Love in a big city: Sexuality, kinship, and citizenship amongst lala ('lesbian') women in Beijing.

This thesis is a critical analysis of individual and collective aspects of same-sex sexuality between women in post-millennial Beijing. I argue that sexual subjectivity ('lala'), rather than being a stable core constituent of self, is continually being produced by, and produces, social aspects of personhood, including bonds of kinship and national belonging. In particular, the fundamental interrelationship between gender and sexual difference in producing subjectivity is probed. I argue that transformations in gender norms in the domain of family, marriage, and alongside national socio-economic development, have enabled lala subjectivity to emerge. I demonstrate the Chinese-specific anchoring of lala, and thereby I critique globalization, sexuality, and China scholarship that predict inevitable Westernization and progress-oriented modernity, including Western-like queer life. My thesis is based on twenty months' anthropological fieldwork, mainly utilizing the methods of participant observation, semi-structured and informal conversations. The core group of informants numbers ninety-five. Chapters 1 and 2 develop an ethnographically informed theoretical framework for the study of sexuality and gender in China. Chapters 3 and 4 present social geographies and narratives to demonstrate the interrelationship between gendered sexual subjectivity and social factors that together constitute selfhood, including age/generation, socio-economic background, marital status, motherhood, and residency. Chapters 5 and 6 discuss the enduring importance of kinship and marriage, and present ethnographies of marital strategies including same-sex, lala-gay contract marriages, 'conventional' marriages, and resistance. Chapter 7 discusses lala community and social activism. It compares post-millennial initiatives with those in the 1990s, and with regional and global activism. The extensive ethnographic material and critical analysis of kinship, marriage, relationships, and community demonstrate that non-normative sexuality is not inherently transgressive. Conforming is a strongly felt personal desire, not simply an imposed duty. Strategies which ensure the appearance of hetero-feminine and marital conformity and normative national belonging ('Chineseness') are being creatively and continually combined with growing possibilities for lala ways of life in Beijing

Going public: Transnational Pride politics and queer grassroots activism in China

This paper reflects on queer grassroots activism in China, in the context of globally travelling queer and gender theory, politics and culture.[2] In particular, the importance and meaning of public visibility in activist struggles for rights and equality is examined in lieu of China’s unpredictable political and social environment, and with a focus on exploring the creative and tacit strategies that are employed in order to (attempt to) circumvent official censorship. To illustrate, I draw on three public Pride events that took place in different decades and different cities. Whereas these events are not representative of broader changes in any straightforward way, I suggest that they illustrate shifting articulations of local agencies, transnational connections, and the structural limits posed by political authorities in China, and therefore serve as a counterpoint to scholarly literature and activist discourse taking democratic civil societies as starting point for analysing queer activism and Pride politics

Maktkritiske perspektiver i høyere utdanning? En undersøkelse av omfang og anvendelse i utvalgte programplaner

Kritisk tenkning og demokratifremmende læring er definert som sentrale ambisjoner i utdanningsfeltet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan disse ambisjonene kommer til uttrykk i høyere utdanning. Med utgangspunkt i strategiplaner og programplaner fra åtte norske høgskoler og universiteter, drøfter vi hvorvidt og hvordan maktkritiske perspektiver kommer til uttrykk i disse dokumentene. Vi har gjort en undersøkelse basert på elektroniske søk, hvor vi legger vekt på både omfang og innhold. Basert på dette argumenterer vi for at det er lite eksplisitt fokus på gjennomgående maktkritiske perspektiver i utdanningene som sådan, samtidig som det er gjentagende fokus på at studenter skal tilegne seg kritisk tilnærming. Vi anbefaler at maktkritiske perspektiver må adressere maktforhold med intensjon om å forstå, kritisk drøfte, og eventuelt utfordre disse. Dette forutsetter en konkretisering ved at kritiske perspektiver knyttes til for eksempel rasisme eller kjønnsmakt-forhold. Våre søk indikerer at dette ikke er tilfellet i de undersøkte programplanene. Dette indikerer at det betydelige fokuset på kritikk/kritisk i flere av programplanene, ikke eksplisitt knyttes til maktkritiske perspektiver. Trening i kildekritikk eller et uspesifisert fokus på «kritikk», er etter vårt syn ikke tilstrekkelig for å utvikle og utdanne rettferdighetsorientert studenter, medborgere og profesjonsutøvere

Maktkritiske perspektiver i høyere utdanning? En undersøkelse av omfang og anvendelse i utvalgte programplaner

Kritisk tenkning og demokratifremmende læring er definert som sentrale ambisjoner i utdanningsfeltet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan disse ambisjonene kommer til uttrykk i høyere utdanning. Med utgangspunkt istrategiplaner og programplaner fra åtte norske høgskoler og universiteter, drøfter vi hvorvidt og hvordan maktkritiske perspektiver kommer til uttrykk i disse dokumentene. Vi har gjort en undersøkelse basert på elektroniske søk, hvor vi legger vekt på både omfang og innhold. Basert på dette argumenterer vi for at det er lite eksplisitt fokus på gjennomgående maktkritiske perspektiver i utdanningene som sådan, samtidig som det er gjentagende fokus på at studenter skal tilegne seg kritisk tilnærming. Vi anbefaler at maktkritiske perspektiver må adressere maktforhold med intensjon om å forstå, kritisk drøfte, og eventuelt utfordre disse. Dette forutsetter en konkretisering ved at kritiske perspektiver knyttes til for eksempel rasisme eller kjønnsmakt-forhold. Våre søk indikerer at dette ikke er tilfellet i de undersøkte programplanene. Dette indikerer at det betydelige fokuset på kritikk/kritisk i flere av programplanene, ikke eksplisitt knyttes til maktkritiske perspektiver. Trening i kildekritikk eller et uspesifisert fokus på «kritikk», er etter vårt syn ikke tilstrekkelig for å utvikle og utdanne rettferdighetsorientert studenter, medborgere og profesjonsutøvere.publishedVersio