Personaer for å styrke hjemmedialysepasientens rolle i innovasjonsprosessen

Bakgrunn: Det er et mål at minst 30 prosent av dialysepasienter skal benytte hjemmedialyse. Tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten er vesentlig for å øke pasientenes trygghets- og mestringsfølelse i hjemmebehandlingen. Utgangspunktet for studien var en nyrepoliklinikk der sykepleiernes rutiner og støtteverktøy ikke ga rom for å kunne få opp andelen pasienter med hjemmedialyse. En digital oppfølgingsløsning skulle pilottestes. Formålet var å få innsikt i hvilken nytteverdi løsningen hadde, og hvordan den måtte videreutvikles for å møte sykehusets og pasientenes behov. Hensikt: I innovasjonsprosessen fikk sykepleierne ved poliklinikken en aktiv rolle i pilotprosjektet, mens pasientperspektivet var vanskeligere å få frem grunnet pasientenes helsetilstand. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan personaer kunne utvikles for å tydeliggjøre pasientenes behov og forholdet mellom pasientene og helsetjenesten. Vi ønsket også å bidra til mer brukersentrering når teknologi for oppfølging av hjemmebehandling utvikles. Metode: Studien vår er en eksplorativ, kvalitativ og longitudinell casestudie, hvor casen var å prøve ut den digitale oppfølgingsløsningen. Vi samlet inn data gjennom intervjuer, observasjoner og workshoper med pasienter og sykepleiere ved nyrepoliklinikken, ansatte på sykehus og i hjemmesykepleien samt leverandøren. Tematisk analyse av data fra casen la grunnlaget for å utvikle personaer, som senere ble presentert for nyresykepleierne for validering. Resultat: Våre resultater viser stor variasjon i pasientenes behov for oppfølging og metoder for å mestre hverdagen med hjemmedialyse. Disse varierte behovene møtes av sykepleierne, som bruker mye tid på kommunikasjon, logistikk og tilrettelegging for å sikre best mulig behandlingsetterlevelse. De utviklede personaene tar hensyn til dette samspillet. Konklusjon: Bruk av personaer har vært kritisert fordi det kan føre til at man i mindre grad bringer reelle brukere inn i prosessen. I denne studien har vi imidlertid benyttet personaer nettopp fordi muligheten til å bringe svært syke pasienter aktivt inn i innovasjonsprosessen har vært begrenset. Personaer kan i stor grad illustrere samspillet mellom sykepleiere og pasienter og de valgene pasientene tar. I videre arbeid med personaer bør også andre aktører enn pasienten beskrives, som hjemmesykepleien og de pårørende.publishedVersio

Studie av utløste trygghetsalarmer i syv kommuner. Når og hvorfor utløses trygghetsalarmene?

-Denne studien analyserer utløste trygghetsalarmer registrert av hjemmetjenestene i kommunene Larvik, Farsund, Hægebostad, Drammen, Kristiansand og Skien i perioden januar – april 2016. Data er sammenstilt med annen statistikk over trygghetsalarmer fra Kristiansand, Skien og Oslo. Studien er en del av prosjektet Fremtidens alarmmottak – M4ALMO støttet av Regionale forskningsfond. Dette er delrapport 2-2016 fra prosjektet. Funnene viser at det er flest utløste alarmer i perioden mellom 08:00 og 11:00, dvs. i den perioden hjemmetjenesten vanligvis har flest planlagt oppdrag. Mange av de som utløser alarmen har informasjonsbehov eller etterlyser planlagte besøk, dvs. helt andre behov enn det trygghetsalarmen er ment å dekke. Alarmer utløst nattestid er i mindre grad knyttet til behov for informasjon/samtale enn på dag/kveld, og oftere knyttet til hjelp til toalettbesøk, stell og medisinering/smerter. Bruk av responssenter ser ut til å ha en positiv effekt på reduksjon av feilalarmer som ellers håndteres av utførende hjemmetjeneste. Samtidig er det fortsatt et potensiale i å bedre informasjon mellom responssenter, bruker og hjemmetjeneste for å redusere antall utløste alarmer relatert til informasjonsbehov og venting på planlagte besøk. Oppdragsgiver: Kvinesdal kommune / Regionale forskningsfon

Gevinstanalyse av IMATIS i Bærum kommune. Økonomisk analyse av konsekvenser av bruk på Dønski bo og behandlingssenter

-Siden midten av 2013 har det vært gjennomført en utprøving av samhandlingsteknologien IMATIS Visi ved fire tjenestesteder i Bærum kommune. Det er tidligere dokumentert en rekke kvalitative og kvantitative effekter ved løsningen. Den økonomiske analysen har tatt utgangspunkt i disse funnene og er i tillegg basert på en ROS-analyse gjennomført av ansatte ved Dønski bo og behandlingssenter, hvor konsekvensene av å stoppe bruk av IMATIS på Dønski ble vurdert og dokumentert. Denne analysen har hatt som mål å dokumentere og estimere økonomiske konsekvenser av innføring av IMATIS Visi i Bærum kommune. Det drøftes også om det kan påvises en mer effektiv tjeneste, mer effektiv utnyttelse av plasser, bedre informasjonsflyt, bedre tjenestekvalitet eller forbedringer i arbeidsmiljøet for de ansatte. Samlet sett har vi dokumentert innsparing på 7,1 arbeidstimer daglig, 365 dager i året. Dette tilsvarer mer enn 2 600 arbeidstimer, eller 1,5 årsverk, til verdi av i overkant av 1 million kroner årlig. Over tre firedeler av gevinsten er på mottaksavdelingen. Det er også dokumentert en vesentlig tidsbesparelse i form av enklere samhandlingsrutiner, unngåtte rutinetelefoner og mindre avbrudd i arbeidet. Resultatene er overførbare til andre sammenlignbare enheter i Norge, både KAD-poster og andre institusjonsplasser i kommunene. Oppdragsgiver: IMATIS AS / Innovasjon Norg

Responssentertjenester i helse og omsorgstjenesten: behov og fremtidsbilder. Delrapport 1- 2016 fra prosjektet M4ALMO

-Rapporten er en delleveranse fra RFF-prosjektet "M4ALMO - Modeller for alarmmottak". Rapporten sammenfatter funn og dokumentere kunnskap som er utviklet gjennom en serie workshops i prosjektet avholdt høsten 2015 og våren 2016. Målet har vært å kartlegge dagens utfordringer, fange ulike synspunkter og identifisere målbilder for fremtidens alarmmottak og organisering, samt diskutere nye mulige løsninger for organisering av responssentertjenester. Bidragsytere har vært representanter fra prosjektets kommunepartnere Skien, Larvik, Drammen, Oslo, Grimstad, Kristiansand, Risør og Kvinesdal på vegne av Lister-kommunene; leverandører av responssentertjenester SOS International og Telenor Object/Aleris, teknologileverandør og prosjektpartner Imatis samt forskningspartnerne Universitetet i Agder og SINTEF. Det er lite tilgjengelig kunnskap om hvordan trygghetsalarmtjenesten faktisk fungerer i helse- og omsorgstjenestene i dag. Omfang og resultater av alarmer dokumenteres bare i liten grad, og faktisk og praktisk gjennomføring er i all hovedsak "taus kunnskap", kjent og delt kun innenfor hvert tjenestested. Rapporten bidrar dermed med et kvalitativt kunnskaps-grunnlag for fremtidige beslutninger vedrørende responssentertjenester, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Oppdragsgiver: Regionale Forskningsfon

Responssentertjenester i helse og omsorgstjenesten: behov og fremtidsbilder. Delrapport 1- 2016 fra prosjektet M4ALMO

-Rapporten er en delleveranse fra RFF-prosjektet "M4ALMO - Modeller for alarmmottak". Rapporten sammenfatter funn og dokumentere kunnskap som er utviklet gjennom en serie workshops i prosjektet avholdt høsten 2015 og våren 2016. Målet har vært å kartlegge dagens utfordringer, fange ulike synspunkter og identifisere målbilder for fremtidens alarmmottak og organisering, samt diskutere nye mulige løsninger for organisering av responssentertjenester. Bidragsytere har vært representanter fra prosjektets kommunepartnere Skien, Larvik, Drammen, Oslo, Grimstad, Kristiansand, Risør og Kvinesdal på vegne av Lister-kommunene; leverandører av responssentertjenester SOS International og Telenor Object/Aleris, teknologileverandør og prosjektpartner Imatis samt forskningspartnerne Universitetet i Agder og SINTEF. Det er lite tilgjengelig kunnskap om hvordan trygghetsalarmtjenesten faktisk fungerer i helse- og omsorgstjenestene i dag. Omfang og resultater av alarmer dokumenteres bare i liten grad, og faktisk og praktisk gjennomføring er i all hovedsak "taus kunnskap", kjent og delt kun innenfor hvert tjenestested. Rapporten bidrar dermed med et kvalitativt kunnskaps-grunnlag for fremtidige beslutninger vedrørende responssentertjenester, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Oppdragsgiver: Regionale Forskningsfon

Digital oppfølging av barn i hjemmesykehus - Erfaringer med utvikling og bruk av Digital Hjemmeoppfølging ved Avansert Hjemmesykehus for Barn – Ahus

Avansert hjemmesykehus for Barn (AHS) er et tilbud til barn under 18 år som er innlagt ved barneavdelingen ved Ahus som er stabile nok til at foreldrene kan overta ansvar for stell og medisinering hjemme med oppfølging av AHS. I dette pilotprosjektet er Digital hjemmeoppfølging fra Tellu AS pilotert ved AHS på Ahus og videreutviklet. SINTEF har bidratt med følgeforskning. I forkant av piloteringen opplevde sykepleierne ved AHS å bruke mye tid på manuell informasjonsinnhenting, spesielt i forbindelse med oppfølging av barn med nyoppdaget diabetes. Prosjektet har vist at Digital hjemmeoppfølging oppleves som nyttig for foreldrene som får samlet barnets måleverdier og sin kommunikasjon med sykehuset i en app. Ansatte opplever å ha bedre oversikt over innsendte måleverdier og erfarer at de bruker mindre tid på å etterspørre data. De opplever at antallet telefoner har gått ned og at informasjons-håndteringen mellom pårørende og sykehuset er blitt sikrere og enklere. Det er fortsatt et potensial for å forenkle informasjonshåndteringen internt på sykehuset gjennom ny funksjonalitet i den tekniske løsningen og bedre involvering av legene

Service-aware virtual network function placement in software defined networks

Current mobile units have multiple network interfaces and can connect to multiple access points simultaneously. This represents new opportunities. Choosing the right network, and the optimal route through that network, requires knowledge about the state of the network. With Software Defined Networking where control plane and data plane are separated, SDN controllers can have a good overview over a wide variety of network parameters. Thus, traffic from a service with specific service parameter requirements can be routed so that these requirements are likely to be met. In this paper we have investigated how the optimal placement of a network function in SDN varies based on service parameters such as latency, price, packet loss and throughput. We present a method to choose the best placement based on a service profile according to the current network state. The results are validated by implementing the methods in an emulated SDN network.acceptedVersio

Bruk av berøringsskjermer på sykehjem. Erfaringer med bruk av berøringsskjermer for beboere, pårørende og ansatte på sykehjem

Denne rapporten omhandler en evaluering av innføringen av berøringsskjermer med informasjons-, underholdnings- og nyttetjenester på beboerrommene på to sykehjem i Oslo. Arbeidet var en del av innovasjonsprosjektet Teknologistøtte i sykehjem støttet av Regionalt Forskningsfond. SINTEF har ledet arbeidet i samarbeid med Sykehjemsetaten i Oslo kommune, leverandørbedriften NESK, Fagerborghjemmet og Nordseterhjemmet. Evalueringen bestod av intervjuer med ansatte, intervjuer og observasjon av beboere og deres pårørende, spørreundersøkelse og analyse av elektroniske loggdata. Resultatene viser at beboerne i all hovedsak bruker skjermene som TV, og at flertallet har behov for assistanse ved bruk. Beboerne opplever en rekke utfordringer med brukskvalitet knyttet til betjening av skjermene. Skjermene oppleves som nyttig. Tilgang til elektronisk pasientjournal og flere andre planlagte pleiefaglige støtteverktøy var ikke implementert på skjermene, og ble ikke evaluert. Berøringsskjermene har et stort potensiale som bare delvis er realisert. Muligheten for individuell tilpasning, enklere grensesnitt og påloggingsrutiner, samt mer omfattende opplæring og tettere oppfølging og ytterligere tjenester for ansatte vil forbedre tilbudet

Erfaringer og funn fra pilotering av velferdsteknologi i Stavanger kommune

-I regi av Nasjonalt Velferdsteknologiprogram (NVP) er det pilotert fem teknologier i Stavanger kommune i perioden 2015-2016: Velferdskalender, Videotelefoni, Lyssti, Dørsensor og Mobil trygghetsalarm. Prosjektet tok utgangspunkt i etablert kunnskap knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten, og ulike trygghets- og mestringsteknologier for hjemmeboende, og har gjennom systematisk arbeid etablert egne erfaringer og praksisnær kunnskap som et godt fundament for å gjøre valg om videre implementere ulike løsninger i tjenesten. På tross av at prosjektet har vært preget av at mye umoden teknologi har vært pilotert, har pilotene likevel gitt verdifull innsikt i brukerbehov og nødvendige krav til funksjonalitet ved teknologi og støttesystemer. Prosjektet har også resultert i at mobil trygghetsalarm er i ferd med å bli innført som tjeneste i Stavanger, i første omgang ved sykehjem. SINTEF har vært forskningspartner i innovasjonsarbeidet og har bidratt med kunnskap og erfaringer knyttet til teknologi og tjeneste. Oppdragsgiver: Stavanger kommun

Samhandling og IKT-støtte for pleie- og omsorgstjenesten i Bærum kommune. Erfaringer med IMATIS Visi i Bærum kommune

Det har siden midten av 2013 vært gjennomført en utprøving av samhandlingsteknologien IMATIS Visi (elektronisk informasjonstavle) ved fire tjenestesteder i Bærum kommune: Dønski omsorgsbolig, mottaksavdelingen ved Dønski bo- og behandlingssenter, Bærum legevakt og tildelingskontoret. Teknologien har vært brukt for å gi enklere oversikt over pasienter ved mottaksavdelingen og beboere ved omsorgsboligen samt oversikt over ressurser og oppgaver knyttet til den enkelte. Legevakt og tildelingskontor har brukt systemet for å få oversikt over tilgjengelige KAD- og mottaksplasser og prognose for ledig kapasitet og behov for korttidsplasser fremover i tid. Piloteringen har vist at systemet gir innsparinger i form av færre og kortere telefonsamtaler da informasjon om ledig kapasitet og melding om innlagte pasienter skjer via skjerm i stedet for telefon. Bedre oversikt og færre avbrytelser via telefon har gitt mulighet til å redusere tid brukt til møter og telefoner, strukturere arbeidsoppgaver bedre og jobbe mer effektivt. Samtidig oppleves noe dobbeltføring som følge av at en del informasjon må skrives både i pasientjournal og i tavlen på grunn av manglende integrasjon mellom journal og IMATIS Visi