Profiles of and practices in crisis resolution and home treatment teams in Norway: a longitudinal survey study

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Crisis resolution and home treatment (CRHT) is one of the more recent modes of delivering acute mental health care in the community. The objective of the study was to describe the standardizations and variations in the CRHT teams in Norway in order to gain knowledge regarding the structures and processes of CRHT teams.</p> <p>Methods</p> <p>A longitudinal survey of five CRHT teams in Norway was carried out for a period of 18 months with two sets of questionnaires-one for CRHT team profiles for a bi-yearly survey and the other for services and practices of CRHT teams for a monthly survey.</p> <p>Results</p> <p>The five CRHT teams were configured by a set of common basic characteristics in their operations, while at the same time were variant in several areas of the teams' structures and processes. Significant differences among the teams were evident in terms of the structural aspects such as service locality, staffing and team make-up, caseload, service hours, and travel time, and the process aspects such as the number of referrals received, referral source, admission, service duration, and discharge destination. These variations are reflected upon the perspectives regarding the nature of mental health crisis, the conflicting policies in mental health services, and the nature of home-based mental health care.</p> <p>Conclusions</p> <p>The diversity in the way CRHT teams are established and operate needs to be examined further in order to understand the reasons for such variations and their impact on the quality of services to service users and in relation to the total mental health service system in a community.</p

Kunnskapsbasert stemme- og fysisk trening for personer med Parkinsons sykdom: Medvirkningsbasert forsknings- og kvalitetsutviklingsprosjekt: Sluttrapport

Denne studien viser hvordan kunnskapsbasert fysisk gruppetrening og stemmetrening i grupper kan tilpasses og gjennomføres for hjemmeboende personer med Parkinsons sykdom i en kommune. Metode: Medvirkningsbasert aksjonsforsknings- og kvalitetsutviklingsdesign. Gjennomført i samarbeid med to private fysioterapeuter og en privat logoped, Asker kommune og forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge, representanter fra Unicare og Norges Parkinsonforbund, samt faglige ressurspersoner. Organisert i faser som bygger på hverandre med lokal forankring og nettverksbygging, kunnskapstilegning, hospitering og opplæring av terapeutene, individuell kartlegging og opplæring av personer med Parkinsons sykdom, tilpassing og gjennomføring av stemme- og fysisk gruppetrening, individuell retesting og evalueringer. Data: PDQ-39, MNA, VHI, ROMP, Voice Analyst, TUG, 5xReise/sette seg, Step Test, 8M gangtest, 6 Min Gåtest, Borg skala. Individuelle kvalitative intervjuer ved inklusjon, etter 6 og 12 mnd trening, samt fokusgruppeintervjuer. Multivariate forskningsanalyser. Resultater. 31 personer med Parkinsons sykdom gjennomførte 60 minutter fysisk treningsprogram inspirert av Parkinson Wellness Recovery, PWR to ganger pr uke i 12 mnd. PDQ-39 viste ingen signifikante endringer. Fysiske tester med StepTest, Reise/sette seg test, 8M gangtest, 6Min gåtest viste signifikante forskjeller med bedring i funksjon fra oppstart og etter 12 måneders fysisk gruppetrening. Deltagerne rapporterte at treningsprogrammet bidro til økt styrke, balanse og hurtighet. Standardisert testing hver 6 mnd og trening i gruppe styrket treningsmotivasjonen. 14 personer med Parkinsons sykdom gjennomførte 60 minutter stemmetreningsprogram inspirert av Pitch Limiting Voice Treatment, PLVT tre ganger pr. måned i 12 mnd. Radbound Oral Motor Inventory for Parkinsons disease (ROMP) og Voice Handicap Index (VHI) viste ingen signifikante endringer. Stemmetest med Voice Analyst Test viste signifikant forskjeller med bedring i stemmekvaliteten, pitch, fra oppstart til etter 12 måneder stemmetrening. Deltagerne rapporterte at de lærte å korrigere stemmen og bruke den dype stemmen ved bevisstgjøring, terping på øvelser samt ny kunnskap. Standardisert testing hver 6 mnd, stemmetreningsøvelser og samtaler i grupper var motiverende. Konklusjon og anbefalinger: Personer med Parkinsons sykdom har ulik fysisk funksjon og ulik grad av endringer i stemmen. Gruppetrening må organiseres kontinuerlig, tilpasses den enkelte og ledes av fysioterapeuter og logoped med spesiell opplæring. Treningen er diagnosespesifikk og antiparkinsonistisk. Personer med Parkinsons sykdom trenger tid og repetisjoner for å lære øvelsene, gjøre de riktig og gjennomføre 60 minutters gruppetreningsprogram. Informasjon om effekten av stemme – og fysisk gruppetrening for personer med Parkinsons sykdom bør spres til alt helsepersonell; ‘Trening nytter’

Forsterket demensomsorg i distriktskommuner: samhandlingsbasert forsknings- og utviklingsprosjekt i Hallingdalregionen, 2011-2014

Utgivelser i HBVs skriftserie kan kopieres fritt og videreformidles til andre interesserte uten avgift. Navn på utgiver og forfatter(e) angis korrekt. Det må ikke foretas endringer i verket.Rapporten beskriver bakgrunn, tiltak i utviklingsarbeid og resultatene fra demensomsorgen i Hallingdalkommunene i 2011-2012, og inkluderer innspill fra ledere og tverrfaglig personale. Hensikten med rapporten er å presentere et kunnskapsgrunnlag om hvordan tjenesten til eldre mennesker med moderat og alvorlig grad av demens er organisert i disse kommunene. Rapporten gir videre forslag til hvordan tjenestene kan forbedres.HiBu / Helsedirektorate

Stages of Change – Continuous Measure (URICA-E2): psychometrics of a Norwegian version

Aim: This paper is a report of research to translate the English version of the Stages of Change continuous measure questionnaire (URICA‐E2) into Norwegian and to test the validity of the questionnaire and its usefulness in predicting behavioural change. Background: While the psychometric properties of the Stages of Change categorical measure have been tested extensively, evaluation of the psychometric properties of the continuous questionnaire has not been described elsewhere in the literature. Method: Cross‐sectional data were collected with a convenience sample of 198 undergraduate nursing students in 2005 and 2006. The English version of URICA‐E2 was translated into Norwegian according to standardized procedures. Findings: Principal components analysis clearly confirmed five of the dimensions of readiness to change (Precontemplation Non‐Believers, Precontemplation Believers, Contemplation, Preparation and Maintenance), while the sixth dimension, Action, showed the lowest Eigenvalue (0·93). Findings from the cluster analysis indicate distinct profiles among the respondents in terms of readiness to change their exercise behaviour. Conclusion: The URICA‐E2 was for the most part replicated from Reed’s original work. The result of the cluster analysis of the items associated with the factor ‘Action’ suggests that these do not adequately measure the factor

Kunnskapsbasert stemme- og fysisk trening for personer med Parkinsons sykdom: Medvirkningsbasert forsknings- og kvalitetsutviklingsprosjekt: Sluttrapport

Denne studien viser hvordan kunnskapsbasert fysisk gruppetrening og stemmetrening i grupper kan tilpasses og gjennomføres for hjemmeboende personer med Parkinsons sykdom i en kommune. Metode: Medvirkningsbasert aksjonsforsknings- og kvalitetsutviklingsdesign. Gjennomført i samarbeid med to private fysioterapeuter og en privat logoped, Asker kommune og forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge, representanter fra Unicare og Norges Parkinsonforbund, samt faglige ressurspersoner. Organisert i faser som bygger på hverandre med lokal forankring og nettverksbygging, kunnskapstilegning, hospitering og opplæring av terapeutene, individuell kartlegging og opplæring av personer med Parkinsons sykdom, tilpassing og gjennomføring av stemme- og fysisk gruppetrening, individuell retesting og evalueringer. Data: PDQ-39, MNA, VHI, ROMP, Voice Analyst, TUG, 5xReise/sette seg, Step Test, 8M gangtest, 6 Min Gåtest, Borg skala. Individuelle kvalitative intervjuer ved inklusjon, etter 6 og 12 mnd trening, samt fokusgruppeintervjuer. Multivariate forskningsanalyser. Resultater. 31 personer med Parkinsons sykdom gjennomførte 60 minutter fysisk treningsprogram inspirert av Parkinson Wellness Recovery, PWR to ganger pr uke i 12 mnd. PDQ-39 viste ingen signifikante endringer. Fysiske tester med StepTest, Reise/sette seg test, 8M gangtest, 6Min gåtest viste signifikante forskjeller med bedring i funksjon fra oppstart og etter 12 måneders fysisk gruppetrening. Deltagerne rapporterte at treningsprogrammet bidro til økt styrke, balanse og hurtighet. Standardisert testing hver 6 mnd og trening i gruppe styrket treningsmotivasjonen. 14 personer med Parkinsons sykdom gjennomførte 60 minutter stemmetreningsprogram inspirert av Pitch Limiting Voice Treatment, PLVT tre ganger pr. måned i 12 mnd. Radbound Oral Motor Inventory for Parkinsons disease (ROMP) og Voice Handicap Index (VHI) viste ingen signifikante endringer. Stemmetest med Voice Analyst Test viste signifikant forskjeller med bedring i stemmekvaliteten, pitch, fra oppstart til etter 12 måneder stemmetrening. Deltagerne rapporterte at de lærte å korrigere stemmen og bruke den dype stemmen ved bevisstgjøring, terping på øvelser samt ny kunnskap. Standardisert testing hver 6 mnd, stemmetreningsøvelser og samtaler i grupper var motiverende. Konklusjon og anbefalinger: Personer med Parkinsons sykdom har ulik fysisk funksjon og ulik grad av endringer i stemmen. Gruppetrening må organiseres kontinuerlig, tilpasses den enkelte og ledes av fysioterapeuter og logoped med spesiell opplæring. Treningen er diagnosespesifikk og antiparkinsonistisk. Personer med Parkinsons sykdom trenger tid og repetisjoner for å lære øvelsene, gjøre de riktig og gjennomføre 60 minutters gruppetreningsprogram. Informasjon om effekten av stemme – og fysisk gruppetrening for personer med Parkinsons sykdom bør spres til alt helsepersonell; ‘Trening nytter’

Kunnskapsbasert stemme- og fysisk trening for personer med Parkinsons sykdom : Medvirkningsbasert forsknings- og kvalitetsutviklingsprosjekt : Sluttrapport

Denne studien viser hvordan kunnskapsbasert fysisk gruppetrening og stemmetrening i grupper kan tilpasses og gjennomføres for hjemmeboende personer med Parkinsons sykdom i en kommune. Metode: Medvirkningsbasert aksjonsforsknings- og kvalitetsutviklingsdesign. Gjennomført i samarbeid med to private fysioterapeuter og en privat logoped, Asker kommune og forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge, representanter fra Unicare og Norges Parkinsonforbund, samt faglige ressurspersoner. Organisert i faser som bygger på hverandre med lokal forankring og nettverksbygging, kunnskapstilegning, hospitering og opplæring av terapeutene, individuell kartlegging og opplæring av personer med Parkinsons sykdom, tilpassing og gjennomføring av stemme- og fysisk gruppetrening, individuell retesting og evalueringer. Data: PDQ-39, MNA, VHI, ROMP, Voice Analyst, TUG, 5xReise/sette seg, Step Test, 8M gangtest, 6 Min Gåtest, Borg skala. Individuelle kvalitative intervjuer ved inklusjon, etter 6 og 12 mnd trening, samt fokusgruppeintervjuer. Multivariate forskningsanalyser. Resultater. 31 personer med Parkinsons sykdom gjennomførte 60 minutter fysisk treningsprogram inspirert av Parkinson Wellness Recovery, PWR to ganger pr uke i 12 mnd. PDQ-39 viste ingen signifikante endringer. Fysiske tester med StepTest, Reise/sette seg test, 8M gangtest, 6Min gåtest viste signifikante forskjeller med bedring i funksjon fra oppstart og etter 12 måneders fysisk gruppetrening. Deltagerne rapporterte at treningsprogrammet bidro til økt styrke, balanse og hurtighet. Standardisert testing hver 6 mnd og trening i gruppe styrket treningsmotivasjonen. 14 personer med Parkinsons sykdom gjennomførte 60 minutter stemmetreningsprogram inspirert av Pitch Limiting Voice Treatment, PLVT tre ganger pr. måned i 12 mnd. Radbound Oral Motor Inventory for Parkinsons disease (ROMP) og Voice Handicap Index (VHI) viste ingen signifikante endringer. Stemmetest med Voice Analyst Test viste signifikant forskjeller med bedring i stemmekvaliteten, pitch, fra oppstart til etter 12 måneder stemmetrening. Deltagerne rapporterte at de lærte å korrigere stemmen og bruke den dype stemmen ved bevisstgjøring, terping på øvelser samt ny kunnskap. Standardisert testing hver 6 mnd, stemmetreningsøvelser og samtaler i grupper var motiverende. Konklusjon og anbefalinger: Personer med Parkinsons sykdom har ulik fysisk funksjon og ulik grad av endringer i stemmen. Gruppetrening må organiseres kontinuerlig, tilpasses den enkelte og ledes av fysioterapeuter og logoped med spesiell opplæring. Treningen er diagnosespesifikk og antiparkinsonistisk. Personer med Parkinsons sykdom trenger tid og repetisjoner for å lære øvelsene, gjøre de riktig og gjennomføre 60 minutters gruppetreningsprogram. Informasjon om effekten av stemme – og fysisk gruppetrening for personer med Parkinsons sykdom bør spres til alt helsepersonell; ‘Trening nytter’

Til gards : prosessevaluering fra dagaktivitetstilbud for personer med demens

Ål kommune har det siste året økt tilbudet om dagsenter for hjemmeboende personer med demens fra 4 til 5 dager i uken. Dagsenteret har hjemlige, men trange lokaler ved Ål bu- og behandlingssenter. Dagsenteret kan ta imot inntil 8 personer med demens pr dag. Noen har tilbud flere dager i uken. Det er i tillegg behov for alternative dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med moderat og alvorlig demens. Prosjektet «Til gards» omfatter utprøving og evaluering av dagaktiviteter for personer med demens som ønsker å være mer ute og har glede av kontakt med dyr. Tilbudet er kjennetegnet av individuell tilrettelegging med trygge og forutsigbare omgivelser. Tilbudet er tilrettelagt ved to gårdsbruk i Ål kommune. Gårdene ble valgt ut etter befaring og det ble inngått kontrakt med helse- og omsorgsetaten i kommunen. Gårdbrukerne er godkjent gjennom kvalitetssikringssystemet for Inn på tunet som Matmerk administrerer og har ansvar for. Tilbudet har vært organisert i samarbeid med Forebyggende team i Ål kommune, ledere ved dagsenteret for personer med demens, avdeling Stugu ved Ål bu- og behandlingssenter og avdeling for hjemmetjenester, de lokale gårdbrukerne og Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud i perioden 2012- 2014. Prosessevalueringen har vært fortløpende med erfaringsdeling. I tillegg er det gjennomført oppsummerende intervjuer med representanter fra samarbeidspartnerne. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, fakultet for helsevitenskap har hatt ansvar for evalueringen. Resultater Fem personer med moderat og alvorlig grad av demens har hatt tilbud om tilrettelagte dagaktiviteter på gård. Anbefalinger Det er behov for alternative dagaktivitetsplasser for personer med moderat og langtkommen demens i ulike aldre som krever individuell tilrettelegging. Dagaktivitetstilbudet må integreres som en del av de kommunale helsetjenestetilbudene til personer med demens og deres pårørende. Økt informasjon er nødvendig for å gjøre dagaktivitetstilbudet bedre kjent

Forsterket demensomsorg i distriktskommuner: samhandlingsbasert forsknings- og utviklingsprosjekt i Hallingdalregionen, 2011-2014

Rapporten beskriver bakgrunn, tiltak i utviklingsarbeid og resultatene fra demensomsorgen i Hallingdalkommunene i 2011-2012, og inkluderer innspill fra ledere og tverrfaglig personale. Hensikten med rapporten er å presentere et kunnskapsgrunnlag om hvordan tjenesten til eldre mennesker med moderat og alvorlig grad av demens er organisert i disse kommunene. Rapporten gir videre forslag til hvordan tjenestene kan forbedres

Samarbeid i hjemmesykepleiepraksis

Bakgrunn: Hjemmesykepleien er i stadig endring og yter tjenester til personer i alle aldre med ulike behov for helsehjelp. Hjemmesykepleien er en obligatorisk praksis i sykepleierutdanningen. På tross av dette finnes det lite kunnskap om hvordan hjemmesykepleierne som praksisveiledere kan samarbeide med praksislærer fra universitetet for å oppnå best mulig læringsutbytte for sykepleierstudenter. Metode: Praktisk medvirkningsbasert aksjonsforskning. Gjennomført i samarbeid med 10 hjemmesykepleiere (praksisveiledere), fagkoordinerende sykepleier og ledere i Øvre Eiker kommune og praksislærer for sykepleierstudenter i 3. år og to forskere fra Universitetet i Sørøst- Norge. Datagenereringen omfatter seks trinnvise gruppesamtaler med hjemmesykepleiere/praksisveiledere, ledere og praksislærer, referater og forskernes logger. Analysene er tematiske. Resultater: Samarbeidet mellom praksisveilederne og –lærer var tidligere i det vesentligste knyttet til formelle plan- og vurderingsmøter. Det var ingen direkte kontakt før praksisperiodene. For å styrke samarbeidet før og under praksisperiodene har praksisveilederne behov for tid til å sette seg inn i studentenes emneplan og arbeidskrav. Dette ble støttet av lederne. Praksisveilederne ønsket informasjon om den enkelte students tidligere erfaringer og kunnskaper for å planlegge læresituasjoner. Praksislærer oppmuntret derfor studentene å sende sin CV før praksisstart. For å styrke samarbeidet underveis ønsket praksisveileder og –lærer at begge var involverte i faglige diskusjoner med studentene i kunnskaps- og vurderingsmøter. Emneplanen for Sykepleiepraksis i hjemmebaserte tjenester ble lite brukt av praksisveilederne. Den er for omfattende og med et akademisk språk som er utfordrende å omsette til utførelse av sykepleie. Emneplanen manglet samtidig viktig informasjon om legemiddelhåndtering og tidligere fag og eksamener. En forkortet Emneplan for praksisveiledere i hjemmesykepleien ble utviklet i samarbeidet til videre utprøving/evaluering. Konklusjon: Praksisveiledere og praksislærer har behov for samarbeid både før og under praksisperiodene. For å styrke praksisveiledningen bør praksislærer ta kontakt før praksisperioden med praksisstedet, tilby informasjon og avtale plan- og forventningsmøte i løpet av studentenes første praksisuke med praksisveilederne. Praksisveilederne setter av tid til lesing av emneplan og får informasjon om den enkelte student kunnskaper og erfaringer før praksisstart. Fagkoordinerende sykepleier er et viktig bindeledd mellom praksisveilederne, praksislærer og studentene. Foreslåtte forbedringstiltak i rapporten bør utprøves videre i studieåret 2020/2021 og evalueres