"Å arbeide alene i usikkerheten" : En kvalitativ studie om intensivsykepleieres opplevelse av følelsesmessige utfordringer og mestring i yrkesrollen under første smittebølge av Covid-19 pandemien.

Bakgrunn: Vi har en reell mangel på intensivsykepleiere i Norge. Covid-19 pandemien har ført til ytterligere press på intensivavdelingene. Det er lite forskning på hvordan pandemiens første bølge har påvirket norske intensivsykepleiere. Hensikt: Studiens hensikt har vært å undersøke hvilke erfaringer norske intensivsykepleiere har med følelsesmessige utfordringer og opplevelse av mestring av sitt arbeid under strenge smittevernrutiner. Kunnskapen vil kunne bidra til å forstå hvilke behov intensivsykepleiere har for å stå i yrkesrollen både under og etter en pandemi. Metode: Det er benyttet et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk/hermeneutisk tilnærming. Det ble foretatt semistrukturerte dybdeintervju av 8 intensivsykepleiere med klinisk erfaring fra første smittebølge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Lindseth & Norbergs 3-trinns analysemetode. Resultater: To hovedtema kom frem: Følelsen av å være uforberedt, alene og usikker og å mestre gjennom kunnskap, samhold og egenomsorg. Intensivsykepleierne måtte, ved hjelp av flyktig og mangelfull informasjon, forberede seg på det ukjente. Å arbeide alene på isolat opplevdes både fysisk og følelsesmessig utfordrende. Intensivavdelingen ble betraktet som et meningsfullt arbeidssted. Tilstrekkelig bemanning og intensivkompetanse lettet arbeidshverdagen. Kunnskap, erfaring og faglig trygghet gir grunnlag for mestring. Viktigheten av kollegialt samhold og en støttende leder blir belyst. Egenomsorg ved å sette egne grenser og koble av fra jobb er viktige mestringsfremmende faktorer. Konklusjon: Systemutfordringer, i form av manglende pandemiberedskap og flyktig informasjon, har vært årsaker til utfordringer under første smittebølge av Covid-19 pandemien. Arbeid under strenge smitteverntiltak har vært utfordrende både fysisk og følelsesmessig. Mestring av yrkesrollen har vært av miljømessig og personlig karakter. Kunnskap og erfaring, bruk av problemløsende handlinger, samt følelsen av å stå samlet og gjøre en meningsfull jobb har vist seg å bidra til mestring i yrkesrollen

"Å arbeide alene i usikkerheten" : En kvalitativ studie om intensivsykepleieres opplevelse av følelsesmessige utfordringer og mestring i yrkesrollen under første smittebølge av covid-19 pandemien.

Bakgrunn: Vi har en reell mangel på intensivsykepleiere i Norge. Covid-19 pandemien har ført til ytterligere press på intensivavdelingene. Det er lite forskning på hvordan pandemiens første bølge har påvirket norske intensivsykepleiere. Hensikt: Studiens hensikt har vært å undersøke hvilke erfaringer norske intensivsykepleiere har med følelsesmessige utfordringer og opplevelse av mestring av sitt arbeid under strenge smittevernrutiner. Kunnskapen vil kunne bidra til å forstå hvilke behov intensivsykepleiere har for å stå i yrkesrollen både under og etter en pandemi. Metode: Det er benyttet et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk/hermeneutisk tilnærming. Det ble foretatt semistrukturerte dybdeintervju av 8 intensivsykepleiere med klinisk erfaring fra første smittebølge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Lindseth & Norbergs 3-trinns analysemetode. Resultater: To hovedtema kom frem: Følelsen av å være uforberedt, alene og usikker og å mestre gjennom kunnskap, samhold og egenomsorg. Intensivsykepleierne måtte, ved hjelp av flyktig og mangelfull informasjon, forberede seg på det ukjente. Å arbeide alene på isolat opplevdes både fysisk og følelsesmessig utfordrende. Intensivavdelingen ble betraktet som et meningsfullt arbeidssted. Tilstrekkelig bemanning og intensivkompetanse lettet arbeidshverdagen. Kunnskap, erfaring og faglig trygghet gir grunnlag for mestring. Viktigheten av kollegialt samhold og en støttende leder blir belyst. Egenomsorg ved å sette egne grenser og koble av fra jobb er viktige mestringsfremmende faktorer. Konklusjon: Systemutfordringer, i form av manglende pandemiberedskap og flyktig informasjon, har vært årsaker til utfordringer under første smittebølge av Covid-19 pandemien. Arbeid under strenge smitteverntiltak har vært utfordrende både fysisk og følelsesmessig. Mestring av yrkesrollen har vært av miljømessig og personlig karakter. Kunnskap og erfaring, bruk av problemløsende handlinger, samt følelsen av å stå samlet og gjøre en meningsfull jobb har vist seg å bidra til mestring i yrkesrollen. Nøkkelord: Covid-19, erfaringer, intensivsykepleier, utfordringer, stress, mestring

Demens og kardiovaskulære risikofaktorer - Er det en sammenheng?

Antall eldre vil øke betydelig de neste 50 årene. Dette vil medføre en økning i hvor mange som lider av demens, noe som gjør forbygging til et svært aktuelt tema. Vi har undersøkt om de kardiovaskulære risikofaktorene hypertensjon, diabetes, økt kolesterol, fysisk inaktivitet og røyking kan ha en innvirking på risikoen for demens, og om intervensjon på disse risikofaktorene eventuelt kan ha effekt. Hypertensjon midt i livet øker risikoen for både Alzheimer sykdom og vaskulær demens senere i livet. Det er også funnet en sterk assosiasjon mellom diabetes mellitus og økt risiko for utvikling av både vaskulær demens og Alzheimers sykdom. Økte kolesterolverdier gir økt risiko for særlig Alzheimers sykdom. Mens man tidligere trodde at røyking beskyttet mot Alzheimers sykdom, er det nå gjennomført flere kohortestudier som viser det motsatte. Fysisk aktivitet ser også ut til å kunne redusere risikoen for å utvikle demens. For flere av risikofaktorene tar det tid fra eksponering til de første kliniske tegnene på sykdom viser seg. Effekten av medikamentell behandling er foreløping noe mer usikker, men det finnes studier som tyder på det kan ha effekt. Det vil være ønskelig med flere studier før man endelig kan konkludere med sammenhengen mellom disse kardiovaskulære risikofaktorene og økt risiko for demensutvikling. Særlig effekten av behandling er foreløping noe usikker. Og felles for dem alle; mekanismene som knytter hypertensjon, diabetes, økte kolesterolnivåer, fysisk inaktivitet og røyking med demensutvikling er i stor grad ukjente

Evolution of normal fault systems in physical analogue experiments

Masteroppgave i geovitenskapGEOV399MAMN-GEO

Rekonstruksjon av bredemde sjøar ved Gråfjellsbrea, Folgefonna

Global oppvarming og smeltande brear fører til aukande fare knytt til stabiliteten av bredemde sjøar og drenering ved jøkullaup. Eit jøkullaup er ei brå tapping av ein bredemd sjø med påfølgjande stor vassføring som igjen kan gje katastrofale følgjer i brenære område. Potensialet for jøkullaup frå brearmen Gråfjellsbrea på Folgefonna i Vestland fylke er undersøkt med mål om å bidra med meir kunnskap rundt konsekvensane av bresmelting i framtida. I denne studien er det utført kartlegging kring Urdavatnet og langs dreneringsløpet til eit eventuelt jøkullaup frå Gråfjellsbrea, presentert som eit kvartærgeologisk kart over nedslagsfeltet til Mysevatnet i Kvinnherad kommune. Innsjøsedimentkjernar er henta inn frå Mysevatnet og vidare analysert på EARTHLAB ved Institutt for geovitenskap. Fysiske og magnetiske eigenskapar av sedimenta er identifisert ved visuell logging, magnetisk susceptibilitet (MS), gråskalaverdiar og visualisering av CT-data. Resultata viser at Gråfjellsbrea demmer opp eit vatn framom fronten, som i framtida kan føre til jøkullaup mot den regulerte innsjøen, Mysevatnet. Dersom smeltinga ved Gråfjellsbrea fortset, vil det kunne skje eit jøkullaup som kan frigjere 276 000 m3 smeltevatn. Veks breen derimot fram kan eit større og djupare vatn dannast og heile 3,2 millionar m3 smeltevatn vil kunne tappast ved jøkullaup. Sedimentstudien frå Mysevatnet viser at det har vore flaumar truleg forårsaka av jøkullaup gjennom dei siste 3000 kal. år BP. Identifiserte brå endringar i innsjøsedimentet og kartlegginga nedstraums Urdavatnet tyder på fleire periodar med høg vassføring. Resultata frå denne studien samanlikna med andre studiar kring Folgefonna peikar på at jøkullaup frå Gråfjellsbrea kan koplast til endringar i klima, særleg i forbindelse med framvekst av breen

Rekonstruksjon av bredemde sjøar ved Gråfjellsbrea, Folgefonna

Global oppvarming og smeltande brear fører til aukande fare knytt til stabiliteten av bredemde sjøar og drenering ved jøkullaup. Eit jøkullaup er ei brå tapping av ein bredemd sjø med påfølgjande stor vassføring som igjen kan gje katastrofale følgjer i brenære område. Potensialet for jøkullaup frå brearmen Gråfjellsbrea på Folgefonna i Vestland fylke er undersøkt med mål om å bidra med meir kunnskap rundt konsekvensane av bresmelting i framtida. I denne studien er det utført kartlegging kring Urdavatnet og langs dreneringsløpet til eit eventuelt jøkullaup frå Gråfjellsbrea, presentert som eit kvartærgeologisk kart over nedslagsfeltet til Mysevatnet i Kvinnherad kommune. Innsjøsedimentkjernar er henta inn frå Mysevatnet og vidare analysert på EARTHLAB ved Institutt for geovitenskap. Fysiske og magnetiske eigenskapar av sedimenta er identifisert ved visuell logging, magnetisk susceptibilitet (MS), gråskalaverdiar og visualisering av CT-data. Resultata viser at Gråfjellsbrea demmer opp eit vatn framom fronten, som i framtida kan føre til jøkullaup mot den regulerte innsjøen, Mysevatnet. Dersom smeltinga ved Gråfjellsbrea fortset, vil det kunne skje eit jøkullaup som kan frigjere 276 000 m3 smeltevatn. Veks breen derimot fram kan eit større og djupare vatn dannast og heile 3,2 millionar m3 smeltevatn vil kunne tappast ved jøkullaup. Sedimentstudien frå Mysevatnet viser at det har vore flaumar truleg forårsaka av jøkullaup gjennom dei siste 3000 kal. år BP. Identifiserte brå endringar i innsjøsedimentet og kartlegginga nedstraums Urdavatnet tyder på fleire periodar med høg vassføring. Resultata frå denne studien samanlikna med andre studiar kring Folgefonna peikar på at jøkullaup frå Gråfjellsbrea kan koplast til endringar i klima, særleg i forbindelse med framvekst av breen.Masteroppgåve i geovitskapGEOV399MAMN-GEO

Regionale variasjonar i intergenerasjonell inntektsmobilitet i Noreg

Denne oppgåva nyttar mål på rangmobilitet på registerdata for norske kohortar fødd i 1955 og 1960 for å undersøke i kva grad det er regionale variasjonar i intergenerasjonell mobilitet i Noreg, og i kva grad det er samvariasjon mellom ulike bakgrunnskarakteristikkar ved regionane og estimata for intergenerasjonell inntektsmobilitet. Oppgåva baserer seg på eit tilsvarande arbeid gjort av Chetty et al. (2014a) for USA. Resultata viser at det er variasjon i intergenerasjonell mobilitet mellom regionar i Noreg, og at delar av denne variasjonen følgjer geografiske mønster som kan indikere at regional næringsstruktur og utvikling spelar ei rolle for barn sine utfall relativt til sine foreldre. Sjølv om det er variasjon er det også jamt over høg grad av intergenerasjonell inntektsmobilitet, også på regionalt nivå. Variasjonen som blir funne i denne oppgåva er også betydeleg mindre samanlikna med Chetty et al. (2014a) sine resultat for USA. Parvise korrelasjonar viser at barn frå låginntektsfamiliar gjer det dårlegare i regionar som har større inntektsulikskap, lågare utdanningsnivå, lågare valdeltaking, høgare arbeidsløyse og høgare andel sosialhjelpstilfelle. Lågt utdanningsnivå er den sterkaste og mest robuste prediktoren for absolutt mobilitet oppover, også når ein kontrollerer for andre bakgrunnskarakteristikkar. Data som er nytta i denne oppgåva er stilt tilgjengeleg av NSD. Statistikk og dataanalyse er gjort i Stata 13.1, og oppgåva er skrive i Word 2016

Utviklingen i det norske dagligvaremarkedet : et forbrukerperspektiv : en empirisk studie av utviklingen i preferanser for lavpris fra 2008 til 2016

I denne utredningen studeres utviklingen i forbrukernes preferanser i dagligvaremarkedet gjennom tidsrommet 2008 til 2016. Det særlige fokuset ligger på utviklingen i preferanser for lavpris, da det i tidsrommet har vært en stor vekst i lavprissegmentets andel av markedet. Preferanseutviklingen studeres gjennom å analysere forbrukernes selvrapporterte handlemønster og preferanser som fremkommer i data levert av NorgesGruppen. Det gjøres to ulike analyser for å forsøke å beskrive preferansene i markedet. Den første er en analyse av utviklingen i etterspørsel etter lavpris, der vi ser at forbrukerne i stadig større grad foretrekker lavprisbutikker i alle handlesituasjoner. Vi diskuterer tre mulige begrunnelser for dette. De to første impliserer en økt preferanse for lavpris. Vi finner nemlig at forbrukerne vurderer lavprisbutikkene som dyktigere over årene. I tillegg finner vi at pris har blitt viktigere for forbrukerne ved dagligvarehandel. Den tredje forklaringen ligger på tilbudssiden, og baserer seg på et rent tilgjengelighetsperspektiv, nemlig at lavprisbutikkenes økte etterspørsel kan skyldes den økte andelen lavprisbutikker i markedet. Dersom dette er tilfellet trenger ikke den økte etterspørselen å skyldes en faktisk økt preferanse for lavpris. I tillegg er vi forsiktige med å konkludere med hvorvidt kundenes faktiske preferanser gjenspeiles i de rapporterte svarene i undersøkelsen, da selvrapportert data må tolkes med forsiktighet. Den andre analysen baserer seg på en logistisk regresjon, som ser på hvordan valget om å ha en lavprisbutikk som hovedbutikk påvirkes av forbrukernes karakteristika. Vi ser altså på hvordan sannsynligheten for å velge lavprisbutikk som hovedbutikk påvirkes av hvem kunden er. Her finner vi at østfoldinger har særlig stor sannsynlighet for å velge lavprisbutikk. De med lavere utdanningsnivåer har også høyere sannsynlighet enn de med høyere utdanning. I tillegg har de som bor med venner høyere sannsynlighet enn de som er i parforhold. De som bor i mindre byer har også høyere sannsynlighet enn de som bor i store byer. Menn har høyere sannsynlighet enn kvinner, og i tillegg er sannsynligheten synkende med alder. Våre funn impliserer at det kan være positivt for lavprisbutikkenes etterspørsel å bli dyktigere på andre attributter enn kun pris, da korrelasjonen mellom vareutvalg og kundetilfredshet er større enn for pris og kundetilfredshet. Samtidig ser vi at forbrukerne ser ut til å bli stadig mer opptatt av pris, slik at kombinasjonen av økt vareutvalg og lave priser kan være suksessformelen for økt etterspørsel i dagligvaremarkedet. I tillegg kan funnene fra den andre analysen gi tilbyderne beslutningsrelevant informasjon for blant annet etableringsbeslutninger og markedsføring.nhhma

Utviklingen i det norske dagligvaremarkedet : et forbrukerperspektiv : en empirisk studie av utviklingen i preferanser for lavpris fra 2008 til 2016

I denne utredningen studeres utviklingen i forbrukernes preferanser i dagligvaremarkedet gjennom tidsrommet 2008 til 2016. Det særlige fokuset ligger på utviklingen i preferanser for lavpris, da det i tidsrommet har vært en stor vekst i lavprissegmentets andel av markedet. Preferanseutviklingen studeres gjennom å analysere forbrukernes selvrapporterte handlemønster og preferanser som fremkommer i data levert av NorgesGruppen. Det gjøres to ulike analyser for å forsøke å beskrive preferansene i markedet. Den første er en analyse av utviklingen i etterspørsel etter lavpris, der vi ser at forbrukerne i stadig større grad foretrekker lavprisbutikker i alle handlesituasjoner. Vi diskuterer tre mulige begrunnelser for dette. De to første impliserer en økt preferanse for lavpris. Vi finner nemlig at forbrukerne vurderer lavprisbutikkene som dyktigere over årene. I tillegg finner vi at pris har blitt viktigere for forbrukerne ved dagligvarehandel. Den tredje forklaringen ligger på tilbudssiden, og baserer seg på et rent tilgjengelighetsperspektiv, nemlig at lavprisbutikkenes økte etterspørsel kan skyldes den økte andelen lavprisbutikker i markedet. Dersom dette er tilfellet trenger ikke den økte etterspørselen å skyldes en faktisk økt preferanse for lavpris. I tillegg er vi forsiktige med å konkludere med hvorvidt kundenes faktiske preferanser gjenspeiles i de rapporterte svarene i undersøkelsen, da selvrapportert data må tolkes med forsiktighet. Den andre analysen baserer seg på en logistisk regresjon, som ser på hvordan valget om å ha en lavprisbutikk som hovedbutikk påvirkes av forbrukernes karakteristika. Vi ser altså på hvordan sannsynligheten for å velge lavprisbutikk som hovedbutikk påvirkes av hvem kunden er. Her finner vi at østfoldinger har særlig stor sannsynlighet for å velge lavprisbutikk. De med lavere utdanningsnivåer har også høyere sannsynlighet enn de med høyere utdanning. I tillegg har de som bor med venner høyere sannsynlighet enn de som er i parforhold. De som bor i mindre byer har også høyere sannsynlighet enn de som bor i store byer. Menn har høyere sannsynlighet enn kvinner, og i tillegg er sannsynligheten synkende med alder. Våre funn impliserer at det kan være positivt for lavprisbutikkenes etterspørsel å bli dyktigere på andre attributter enn kun pris, da korrelasjonen mellom vareutvalg og kundetilfredshet er større enn for pris og kundetilfredshet. Samtidig ser vi at forbrukerne ser ut til å bli stadig mer opptatt av pris, slik at kombinasjonen av økt vareutvalg og lave priser kan være suksessformelen for økt etterspørsel i dagligvaremarkedet. I tillegg kan funnene fra den andre analysen gi tilbyderne beslutningsrelevant informasjon for blant annet etableringsbeslutninger og markedsføring