Hverdagen etter lydpåsetting

The aim of this qualitative study was to investigate what adults who have undergone their first cochlear implantation (CI) experience as important during the period after sound activation, and the research question was: What does a select group of CI-users experience as important during the time after sound activation? Individual interviews were carried out with four adults (three men and a woman between the ages of 48 and 58). The informants had severe hearing loss, they had had their CI between one and two years and received speech therapy following sound activation. The interviews were recorded, transcribed and then analysed using an inductive thematic approach. Five themes were identified. Motivation to listen actively in everyday life concerns motivation to listen to speech- and surrounding sounds after sound activation despite the chaotic sound picture. To perceive speech and music relates to a wish to be able to communicate effectively, and to perceive and enjoy music again. Customised speech therapy concerns the importance of that speech therapy treatment is adapted to the individual’s needs and interests. Exchange of experiences with others in the same situation relates to the importance of being able to share experiences and to ask questions to other CI-users face to face. To be honest with oneself concerns the value of being able to reflect on one’s own impact on the outcome of CI. The study points to the importance of psychosocial support equally to aural training during the time following sound activation in holistic speech therapy.Formålet med denne kvalitative studien har vært å undersøke hva voksne som har operert inn sitt første cochleaimplantat (CI) erfarer som viktig i tiden etter lydpåsetting, og studiens problemstilling var: Hva erfarer et utvalg voksne CI-brukere som viktig i tiden etter lydpåsetting? Fire voksne (tre menn og én kvinne mellom 48 og 58 år) ble intervjuet. De har alle ervervet alvorlig hørselstap, de har hatt CI mellom ett og to år og gått i logopedisk behandling i etterkant av lydpåsetting. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker, transkribert og deretter analysert etter induktiv tematisk analyse. Fem tema pekte seg ut i analysen. Motivasjon til å lytte aktivt i hverdagen handler om motivasjonen til å lytte til tale- og omgivelseslyder etter lydpåsetting til tross for at lydbildet er kaotisk. Oppfatte tale og musikk dreier seg om et ønske om å kommunisere effektivt, og å kunne oppfatte og nyte musikk igjen med CI. Tilpasset logopedisk behandling omhandler viktigheten av at den logopediske behandlingen blir tilpasset den enkeltes behov og interesser. Erfaringsutveksling med andre i samme situasjon skildrer viktigheten av å kunne dele erfaringer og stille spørsmål til andre CI-brukere ansikt til ansikt. Det siste temaet, være ærlig mot seg selv, illustrerer betydningen av å kunne vende blikket innover og reflektere rundt sin egen innvirkning på utbyttet av CI. Studien peker på viktigheten av psykososial støtte på lik linje med lyttetrening i tiden etter lydpåsetting, og en logopedisk behandling som tar hele mennesket i betraktning.Masteroppgave i logopediLOGO345MAPS-LOG0

Prestasjonsangst hos musikere - veien mot selvaksept : en kvalitativ studie av musikeres mestring av prestasjonsangt og implikasjoner for rådgivning

Temaet for denne studien er musikeres opplevelse av prestasjonsangst og hvordan rådgivning kan hjelpe musikeren med å mestre en situasjon preget av prestasjonsangst. Formålet har vært å se på ulike aspekter ved mestringsteknikker og hvorvidt rådgivning kan legge til rette for disse. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: «Hvordan mestrer musikere prestasjonsangst og hvordan kan kunnskap om dette benyttes i rådgivning?» Med rådgivning menes arbeid med friske mennesker der man jobber med bevisstgjøringsprosesser og personlig utvikling – hjelp til selvhjelp. Studien benytter en kvalitativ tilnærming inspirert av fenomenologisk forskning. Datainnsamlingen består av semi-strukturerte intervjuer med totalt fire informanter. Analysearbeidet støtter seg på elementer av den konstant komparative metoden. Resultatene fra analysen utgjør fem kategorier som danner hovedtemaene i studien: «Følelsen av å være forberedt», «Akseptere seg selv og gå videre», «Skape mestringstro», «Se hvordan kropp og psyke henger sammen» og «Være åpen for endring». Teorier som har dannet rammeverket for studien er hovedsakelig fra Dianna Kenny, Carl Rogers og Mihaly Csikszentmihalyi, samt teori fra gestalttradisjonen og rasjonell-emotiv atferdsterapi (REBT). Gjennom oppgaven blir flere teoretikere presentert. Studien belyser hvordan rådgivningsverktøy kan være en ressurs i musikeres mestring av prestasjonsangst. Det finnes lite forskning på dette temaet fra før, og denne studien er på ingen måte uttømmende. Det er derfor mange muligheter for videre undersøkelser. Et viktig funn er hvordan følelsen av å være hel har betydning for mestringstro ved prestasjon. Når man føler seg samlet og bevisst det som skjer i øyeblikket, og kan se på reaksjoner i seg selv med aksept, ser det ut til å fostre glede og nytelse i aktiviteten. Verktøy som integrerer kropp og psyke kan være interessant å rette oppmerksomhet mot i rådgivning dersom klienten opplever prestasjonsangst. Videre peker studien på utvikling av rasjonelle og realistiske tankemønstre som sentralt for personlig og profesjonell utvikling, og ikke minst om en nøkkelferdighet for mestring av prestasjonsangst

Hverdagen etter lydpåsetting: Erfaringer fra fire voksne cochleaimplantat-brukere. En kvalitativ studie av hva fire voksne CI-brukere erfarer som viktig i tiden etter lydpåsetting

The aim of this qualitative study was to investigate what adults who have undergone their first cochlear implantation (CI) experience as important during the period after sound activation, and the research question was: What does a select group of CI-users experience as important during the time after sound activation? Individual interviews were carried out with four adults (three men and a woman between the ages of 48 and 58). The informants had severe hearing loss, they had had their CI between one and two years and received speech therapy following sound activation. The interviews were recorded, transcribed and then analysed using an inductive thematic approach. Five themes were identified. Motivation to listen actively in everyday life concerns motivation to listen to speech- and surrounding sounds after sound activation despite the chaotic sound picture. To perceive speech and music relates to a wish to be able to communicate effectively, and to perceive and enjoy music again. Customised speech therapy concerns the importance of that speech therapy treatment is adapted to the individual’s needs and interests. Exchange of experiences with others in the same situation relates to the importance of being able to share experiences and to ask questions to other CI-users face to face. To be honest with oneself concerns the value of being able to reflect on one’s own impact on the outcome of CI. The study points to the importance of psychosocial support equally to aural training during the time following sound activation in holistic speech therapy

Voksne CI-brukeres post-operative erfaringer. En kvalitativ undersøkelse av hva fire voksne CI-brukere erfarer som viktig i tiden etter lydpåsetting

Formålet med denne kvalitative studien var å undersøke hva voksne som har operert inn cochleaimplantat (CI) erfarer som viktig, og studiens problemstilling var: Hva erfarer et utvalg voksne CI-brukere som viktig i tiden etter lydpåsetting? Fire voksne med ervervet alvorlig hørselstap ble intervjuet. Intervjuene ble transkribert og analysert etter induktiv tematisk analyse, hvor fem tema ble trukket frem: Motivasjon til å lytte aktivt i hverdagen, oppfattelse av nyanser i tale og musikk, tilpasset logopedisk behandling, erfaringsutveksling med andre i samme situasjon, og viktigheten av å være ærlig mot seg selv. Resultat i denne studien peker på viktigheten av psykososial støtte på lik linje med lyttetrening i tiden etter lydpåsetting