What Russians Think about Transition: Evidence from RLMS Survey

We use data from the 2006 round of the Russian Longitudinal Monitoring Survey (RLMS) to describe perceptions of Russian people about the transition process and the role of the state. We also study which groups of the population hold more positive and more negative views of transition. Overall, we find that the Russian population is divided in their assessment of transition. About one half is deeply disappointed with transition results and has serious nostalgia about the life under the communist regime. There is a lot more unanimity about the role of the state in the economy. A vast majority of Russians opts for a very high state intervention into all spheres of economic life. However, an average Russian faces a cognitive dissonance: a perception that the state should be more involved in the economy is combined with a deep mistrust of specific state institutions. The variation in these perceptions is systematically related to age, education, employment histories and transition experiences.

Who Wants to Revise Privatization and Why? Evidence from 28 Post-Communist Countries

A 2006 survey of 28,000 individuals in 28 post-communist countries reveals overwhelming public support for the revision of privatization in the region. A majority of respondents, however, favors a revision of privatization that ultimately leaves firms in private hands. We identify which factors influence individuals’ support for revising privatization and explore whether respondents’ views are driven by a preference for state property or a concern for the fairness of privatization. We find that human capital poorly suited for a market economy with private ownership and a lack of privately owned assets increase support for revising privatization with the primary reason being a preference for state over private property. Economic hardships during transition and work in the state sector also increase support for revising privatization, but mainly due to the perceived unfairness of privatization. The effects of human capital and asset ownership on support for revising privatization are independent of a countries’ institutional environment. In contrast, good governance institutions amplify the impact of positive and negative transition experiences on attitudes toward revising privatization. In countries with low inequality,individuals with positive and negative transition experiences hold significantly different views about the superiority of private property, but this difference is much smaller in countries with high inequality.privatization, revision, nationalization, property rights, demand for property rights, legitimacy of property rights, transition

Who Wants To Revise Privatization? The Complementarity of Market Skills and Institutions

Using survey data from 28 transition countries, we test for the complementarity and substitutability of market-relevant skills and institutions. We show that democracy and good governance complement market skills in transition economies. Under autocracy and weak governance institutions there is no significant difference in support for revising privatization between high and low-skilled respondents. As the level of democracy and the quality of governance increases, the difference in the level of support for revising privatization between the high and low skilled grows dramatically. This finding contributes to our understanding of microfoundations of the politics of economic reform.

Everyone Hates Privatization, but Why? Survey Evidence from 28 Post-Communist Countries

A 2006 survey of 28,000 individuals in 28 post-communist countries reveals overwhelming support for revising privatization, but also that most respondents prefer to leave firms in private hands. We test whether individuals support revising privatization primarily due to a preference for state property or due to concerns about the legitimacy of privatization. We find that a lack of human capital and privately owned assets affects the support for revising privatization primarily via a preference for state property over private property; whereas transition-related hardships influence support for revising privatization via both a preference for state property and concerns about the illegitimacy of privatization. These results suggest the value of analyses that not only link respondent traits with support for policy, but that also probe the motivations that underpin this support.privatization, revision, nationalization, property rights, demand for property rights, legitimacy of property rights, transition

Työohjeiden laadinta vierilaitteille

Tämä opinnäytetyö laadittiin Tampereen ammattikorkeakoulun sosiaali- ja terveysalan yksikön bioanalytiikan koulutusohjelman toimeksiannosta. Opinnäytetyön tarkoituksena oli laatia hyvät, selkeät ja helppokäyttöiset työohjeet vierilaitteille Alere Afinion AS100, Roche Cobas b 101 sekä Urisys 1100 virtsanlukulaiteelle kliinisen kemian opetuslaboratorioon ja Taitokeskukseen, jotka ovat tarkoitettu ensisijaisesti bioanalytiikan opiskelijoiden opetuskäyttöön. Tavoitteena oli yhtenäistää toimintatavat ja vierilaitteiden opetus sekä tukea opiskelijoiden oppimista, kehittymistä ja itsenäistä työskentelyä. Toiminnallisessa opinnäytetyössä päämääränä oli saada vierilaitteiden käyttäjät käyttämään laitteita työohjeiden mukaisesti. Työohjeet on rakennettu taulukkomaiseen numerolliseen muotoon, joista ilmenee selkeästi tutkimuksen olennaiset tiedot, kuten tutkimuksen nimi, tutkimusmenetelmä, virhelähteet ja rajoitukset, näytemateriaalit, kalibrointi, laadunvarmistus sekä tutkimuksen suoritus. Työohje laadittiin Moodin vieritestaus terveydenhuollossa -suosituksen mukaan. Laadinnassa otettiin huomioon SFS-EN ISO 15189 (Lääketieteelliset laboratoriot: erityisvaatimukset laadulle ja pätevyydelle) -standardi. SFS - standardien mukaan laitteella on aina oltava voimassa oleva käyttöohje, jotta tutkimuksen luotettavuus säilyy. Työohjeiden luotettavuutta lisäsimme myös testaamalla niitä itse sekä testauttamalla niitä bioanalyytikko-opiskelijoilla. Työohjeiden esitestauksen tarkoituksena oli myös saada työohjeista palautetta sekä selvit-tää niiden toimivuutta. Työohjeille laadittiin kyselylomake, jonka avulla kerättiin bio-analyytikko-opiskelijoiden antamat palautteet. Saatujen palautteiden perusteella tuotoksena syntyneet työohjeet viimeisteltiin tuleville käyttäjille sopivammiksi. Työohjeita tulevat hyödyntämään myös muiden sosiaali- ja terveysalojen opiskelijat opetuksessaan.This thesis was made on a commission from the Biomedical Laboratory Science Department of Tampere University of Applied Sciences. The aim of this thesis was to make clear and easy to read working instructions for analyses, primarily for students of the Biomedical Laboratory Science Department. Aspiration was to integrate the procedure and point-of-care teaching method, as well as to support learning, improvement and independent working of students. The practical aim was to get users of the point-of-care analyzer to operate the equipment properly according to the instructions. The working instructions were produced according to guidelines presented in the article Vieritestaus terveydenhuollossa (Point-of-care Testing in Health Care) in Moodi magazine the issue 6/2009. Also the standard SFS-EN ISO 15189 (Medical laboratories Particular requirements for quality and competence) was observed during the production. According to SFS- standard says that a point-of-care device must have valid working instruction to preserve quality of analysis. The working instruction have matrix structure that include only the main information of the analysis. Meaning on pre testing working instructions was to ensure their functionality and get the valuable feedback. Based on feedback, working instruction were modified by user’s needs. Working instructions can be used also by other health sector students in their studies

Digitalisering i kommunene. Utviklingen fra 2018 til 2022

Hele 99 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen «Digitalisering og IKT i offentlig sektor» i 2022. Dette gir oss et solid datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. Med utgangspunkt i enkle spørsmål fra undersøkelsen, har vi bygget og følget over tid et sett av indikatorer som gjenspeiler tre hovedtemaer knyttet til digitaliseringsprosessen: digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet (se Rybalka, Røgeberg og Dyngen, 2019). Indikatorene ble konstruert på en måte som gjenspeilet fordelingen av kommunene rundt median-verdier og sa noe om deres digitaliseringstilstand per 1. kvartal 2018 i forhold til hverandre. Hovedfokuset i denne rapporten ligger på utviklingen i indikatorene som har skjedd fra 1. kvartal i 2018 til 1. kvartal i 2022. I tillegg kartlegger vi i denne rapporten områder hvor det har skjedd størst framgang i de siste årene og hvor en fortsatt har de største utfordringene og potensialet for videreutvikling. Hovedfunn under utvikling i digital prioritering • Relativt flere kommuner har en IKT-/digitaliseringsstrategi i 2022 sammenlignet med 2018 og strategiene har blitt mer omfattende over tid (dvs. at flere områder blir omtalt i strategiene). Det er området «Robotisering» som har fått et betydelig løft i digitaliseringsstrategiene i tillegg til «Bruk av skytjenester» og «Bruk av data fra andre offentlige virksomheter» siden 2018. Områdene «Informasjonssikkerhet» og «Bruk av felles løsninger» er de mest omtalte områder i kommunenes digitaliseringsstrategier i 2022. • De fleste kommunene har et aktivt arbeid med IKT-prosjekter og denne aktiviteten har økt blant de minste kommunene fra 2018 til 2022. IKT-prosjekter blir mer omfattende over tid (dvs. at de skal påvirke flere områder) og det forventes i høyere grad at arbeidsoppgavene til ansatte blir påvirket av IKT-prosjekter. Hovedfunn under endringer i digital kompetanse • Interne medarbeidere brukes i større grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner i 2022 enn i 2018. Dette gjelder særlig Prosjektledelse for digitalisering, Utvikling av IKT/-digitaliseringsstrategi og IT-opplæring av interne brukere. Eksterne leverandører brukes derimot i mindre grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner bortsett for Sikkerhetstesting og Utvikling av internettløsninger. Vi observerer større bevissthet blant kommunene når det gjelder Sikkerhetstesting og Prosjektledelse for digitalisering. • Kritisk kompetansemangel. I 2022 svarte 5 av 10 kommuner (mot 4 av 10 i 2018) at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Så det ble en markant økning. • Mange flere kommuner hadde forsøkt å rekruttere ansatte med spesialistkompetanse innen IKT/IT i 2022 sammenlignet med 2018 (5 av 10 i 2022 mot 3 av 10 i 2018). Den største økningen i forsøkene på å rekruttere ansatte med relevant kompetanse er observert blant de minste kommunene. • Økende problemer med rekruttering. Mens 32 prosent av kommunene som hadde forsøkt å rekruttere i 2018 svarte at de opplevde problemer med rekruttering av IKT/IT-spesialister, økte denne andelen til 56 prosent i 2022 og til hele 72 prosent i 2023. Hovedfunn under utvikling i digital aktivitet • Stor fremgang i kommunenes bruk av skytjenester. Hele 95,5 prosent av kommunene har svart at de benytter seg av nettskytjenester i 2022. Det er kontorstøtteverktøy, intern/ekstern kommunikasjon gjennom tale, chat og/eller e-post og virtuelle møterom som er de mest brukte skytjenestene i 2022 (mer enn 90 prosent av kommunene oppga at de benyttet disse). Den største økningen i bruk av skytjenester siden 2018 er observert for områdene kontorstøtteverktøy, driftsplattform, back-up, database, applikasjons- og virtuelle servere (andel kommuner som har svart at de benyttet seg av disse nettskytjenestene økte med hele 30-38 prosentpoeng fra 2018 til 2022). • Stor økning i andel kommuner som digitaliserte mottak av tilbud og evaluering og tildeling av kontrakt. I 2022 var det 7 av 10 mot under 4 av 10 kommuner i 2018 som svarte at mottak av tilbud ble gjennomført helt digitalt. Mens ca. 37 prosent sa at evaluering og tildeling av kontrakt ikke ble gjennomført digitalt i 2018, var det bare ca. 6,5 prosent som svarte det samme i 2022. Mottak av faktura var mest digitalisert mens oppfølging av inngåtte avtaler var fortsatt den minst digitaliserte aktiviteten i 2022 når det gjaldt digitale innkjøp av varer og tjenester. • En mild utvikling i tilbud av kommunenes tjenester som tilbys digitalt. Dette gjelder stort sett noen tjenester som tilbys som komplekse individuelle tjenester som krever innlogging (tilbys av 65 prosent av kommunene i 2022 mot 45 prosent i 2018). I midlertid er kommunene fortsatt mye mer aktive når det gjelder å bruke digitale tjenester enn de er til å tilby slike tjenester. Her er det fortsatt et potensial for videreutvikling.Arbeidet er finansiert av Digitaliseringsdirektoratet