4 research outputs found

    Safety and feasibility of rivaroxaban in deferred workup of patients with suspected deep vein thrombosis

    No full text
    Abstract Guidelines suggest using empiric low-molecular-weight heparin if the diagnostic workup of deep vein thrombosis (DVT) is expected to be delayed. The role of direct oral anticoagulants for deferred compression ultrasound imaging (CUS) in patients with suspected DVT remains unexplored. The main objective of the study was to assess the safety of deferring CUS with therapeutic doses of rivaroxaban. We prospectively included consecutive outpatients referred to the Emergency Department at Østfold Hospital, Norway, with suspected first or recurrent lower-extremity DVT between February 2015 and November 2018. Patients were discharged with rivaroxaban 15 mg twice daily while awaiting CUS within 24 hours if D-dimer level was ≥0.5 mg/L fibrinogen-equivalent units. The primary outcome was the rate of major bleeding incidents from study inclusion until DVT was confirmed and anticoagulation therapy continued, or otherwise up to 48 hours following administration of the last tablet of rivaroxaban. The secondary outcome was the rate of progressive DVT symptoms or symptoms or signs of pulmonary embolism between hospital discharge until venous thromboembolism was diagnosed. Six hundred twenty-four of 1653 patients referred with suspected DVT were included (37.7%; 95% confidence interval [CI], 35.4-40.1). DVT was diagnosed in 119 patients (19.1%; 95% CI, 16.1-22.3). There were no major bleeding incidents, yielding an observed major bleeding rate of 0% (1-sided 95% CI <0.4). No patients experienced major complications in the interval that CUS was deferred (0%; 95% CI, 0.0-0.6). Deferring CUS for up to 24 hours in patients with suspected DVT with therapeutic doses of rivaroxaban is a safe strategy. This trial was registered at www.clinicaltrials.gov as #NCT02486445

    The Effects of Exercise Training in Patients With Persistent Dyspnea Following Pulmonary Embolism:A Randomized Controlled Trial

    Get PDF
    Bakgrunn Vedvarende dyspné, funksjonelle begrensninger og redusert livskvalitet (QoL) er vanlig etter lungeemboli (PE). Rehabilitering er et potensielt behandlingsalternativ , men den vitenskapelige dokumentasjonen er begrenset. Forskningsspørsmål Forbedrer et treningsbasert rehabiliteringsprogram treningskapasiteten hos PE-overlevere med vedvarende dyspné? Studiedesign og metoder Denne randomiserte kontrollerte studien ble utført ved to sykehus. Pasienter med vedvarende dyspné etter PE diagnostisert 6 til 72 måneder tidligere, uten kardiopulmonale komorbiditeter, ble randomisert 1:1 til enten rehabiliterings- eller kontrollgruppen. Rehabiliteringsprogrammet besto av to ukentlige økter med fysisk trening i 8 uker og en pedagogisk økt. Kontrollgruppen fikk vanlig pleie. Det primære endepunktet var forskjellen i Incremental Shuttle Walk Test mellom grupper ved oppfølging. Sekundære endepunkter inkluderte forskjeller i Endurance Shuttle Walk Test (ESWT), QoL (EQ-5D og lungeemboli-QoL spørreskjemaer) og dyspné (Shortness of Breath spørreskjema). Resultater Totalt 211 forsøkspersoner ble inkludert: 108 (51 %) ble randomisert til rehabiliteringsgruppen og 103 (49 %) til kontrollgruppen. Ved oppfølging presterte deltakerne fordelt på rehabiliteringsgruppen bedre på ISWT sammenlignet med kontrollgruppen (gjennomsnittlig forskjell, 53,0 m; 95 % KI, 17,7-88,3; P = 0,0035). Rehabiliteringsgruppen rapporterte bedre skårer på spørreskjemaet lungeemboli-kvalitet (gjennomsnittlig forskjell, –4 %; 95 % KI, –0,09 til 0,00; P = 0,041) ved oppfølging, men det var ingen forskjeller i generisk livskvalitet, dyspné. score, eller ESWT. Ingen uønskede hendelser oppsto under intervensjonen. Tolkning Hos pasienter med vedvarende dyspné etter PE hadde de som gjennomgikk rehabilitering bedre treningskapasitet ved oppfølging enn de som fikk vanlig behandling. Rehabilitering bør vurderes hos pasienter med vedvarende dyspné etter PE. Ytterligere forskning er imidlertid nødvendig for å vurdere optimal pasientvalg, tidspunkt, modus og varighet av rehabilitering.publishedVersio
    corecore