Overgrep i barndommen - en utfordring for jordmødre

Hensikten med studien: Studien retter seg mot kvinner som har opplevd seksuelle og/eller fysiske overgrep i barndommen og deres bruk av helsetjenester under svangerskapet og fødselen og hvordan jordmødre kan bruke denne kunnskapen for å bedre kontakten med de gravide og helsevesenet slik at svangerskapet og fødselen blir gjennomført på en god måte. Design: Studien er en kvantitativ studie med utgangspunkt i en tidligere fødselsangststudie. Deltakere: Deltakerne var 84 gravide som hadde sagt ja til å delta på ultralydundersøkelse i 17.-19. svangerskapsuke og som oppgav at de har opplevd fysiske eller seksuelle overgrep i barndommen. Alle deltakerne tilhørte nedslagsfeltet til St. Olavs Hospital i Trondheim. Resultater: Deltakerne hadde hyppigere kontakt med helsevesenet i forbindelse med svangerskap og fødsel i form av flere svangerskapskontroller, ultralydundersøkelser og innleggelser sammenlignet med andre gravide og fødende. Smerter var den hyppigste årsaken til polikliniske undersøkelser. Det var stort behov for samtaler med fødselsangstteamet. Den hyppigste årsaken til samtaler var tidligere traumatiske fødselsopplevelser. Flere av fødslene ble igangsatt og det var oftere en operativ forløsning enn hos andre fødende. Det var ikke flere for tidlige fødsler i studien. Nyfødte hadde ikke flere problemer enn alle andre nyfødte. Deltakerne var oftere flergangsfødende og det var flere gifte/samboende med i studien enn blant alle gravide/fødende ved St. Olavs Hospital. Halvparten hadde en høyere utdanning. Flere av deltakerne var yrkesaktive enn landsgjennomsnittet. Barndommens fysiske overgrep hadde like alvorlige konsekvenser som seksuelle overgrep. Konklusjon: Deltakerne hadde behov for mer kontakt med helsevesenet sammenlignet med alle gravide i Norge selv om de var ressurssterke kvinner. Jordmødre bør identifisere gravide med overgrepserfaringer ved å spørre om tidligere overgrepsopplevelser, både om seksuelle og fysiske. Ut fra studien kan man si at svangerskapsomsorg for gravide med erfaringer av overgrep i barndommen bør individualiseres og at det må settes av nok tid. Det bør være en lav terskel til å henvise til samtaler med fødselsangstteamet. Det må også gjennomføres en samtale med kvinnen/paret etter fødselen. Jordmødre bør kjenne til hvordan en traumatisk opplevelse påvirker sinnet og kroppen. Jordmødre må ha som mål, ved hjelp av gode jordmorfaglige kunnskaper, kommunikasjonsferdigheter og salutogenetisk tenkemåte, å bidra til at gravide/fødende med overgrepserfaringer gjennomfører et svangerskap og en fødsel som fører til en økt mestringsfølelse og empowerment hos vedkommende

Overgrep i barndommen - en utfordring for jordmødre

Hensikten med studien: Studien retter seg mot kvinner som har opplevd seksuelle og/eller fysiske overgrep i barndommen og deres bruk av helsetjenester under svangerskapet og fødselen og hvordan jordmødre kan bruke denne kunnskapen for å bedre kontakten med de gravide og helsevesenet slik at svangerskapet og fødselen blir gjennomført på en god måte. Design: Studien er en kvantitativ studie med utgangspunkt i en tidligere fødselsangststudie. Deltakere: Deltakerne var 84 gravide som hadde sagt ja til å delta på ultralydundersøkelse i 17.-19. svangerskapsuke og som oppgav at de har opplevd fysiske eller seksuelle overgrep i barndommen. Alle deltakerne tilhørte nedslagsfeltet til St. Olavs Hospital i Trondheim. Resultater: Deltakerne hadde hyppigere kontakt med helsevesenet i forbindelse med svangerskap og fødsel i form av flere svangerskapskontroller, ultralydundersøkelser og innleggelser sammenlignet med andre gravide og fødende. Smerter var den hyppigste årsaken til polikliniske undersøkelser. Det var stort behov for samtaler med fødselsangstteamet. Den hyppigste årsaken til samtaler var tidligere traumatiske fødselsopplevelser. Flere av fødslene ble igangsatt og det var oftere en operativ forløsning enn hos andre fødende. Det var ikke flere for tidlige fødsler i studien. Nyfødte hadde ikke flere problemer enn alle andre nyfødte. Deltakerne var oftere flergangsfødende og det var flere gifte/samboende med i studien enn blant alle gravide/fødende ved St. Olavs Hospital. Halvparten hadde en høyere utdanning. Flere av deltakerne var yrkesaktive enn landsgjennomsnittet. Barndommens fysiske overgrep hadde like alvorlige konsekvenser som seksuelle overgrep. Konklusjon: Deltakerne hadde behov for mer kontakt med helsevesenet sammenlignet med alle gravide i Norge selv om de var ressurssterke kvinner. Jordmødre bør identifisere gravide med overgrepserfaringer ved å spørre om tidligere overgrepsopplevelser, både om seksuelle og fysiske. Ut fra studien kan man si at svangerskapsomsorg for gravide med erfaringer av overgrep i barndommen bør individualiseres og at det må settes av nok tid. Det bør være en lav terskel til å henvise til samtaler med fødselsangstteamet. Det må også gjennomføres en samtale med kvinnen/paret etter fødselen. Jordmødre bør kjenne til hvordan en traumatisk opplevelse påvirker sinnet og kroppen. Jordmødre må ha som mål, ved hjelp av gode jordmorfaglige kunnskaper, kommunikasjonsferdigheter og salutogenetisk tenkemåte, å bidra til at gravide/fødende med overgrepserfaringer gjennomfører et svangerskap og en fødsel som fører til en økt mestringsfølelse og empowerment hos vedkommende

Paleoclimate changes inferred from stable isotopes and magnetic properties of organic-rich lake sediments in Arctic Norway

Stable isotope measures in organic matter are frequently used as indicators of past climate change. Although such analyses can provide valuable information, there is considerable uncertainty associated with studies of organic-rich sediments, especially those from Arctic lakes and bogs. We studied stable isotopes of carbon and nitrogen, and magnetic properties in a sediment core from a small alkaline lake with a high sedimentation rate, Lake Nattma°lsvatn, Norway. There is good correspondence among the different sediment variables during the late glacial, and they seemingly reflect major climate variations such as the Allerød Interstade and the Younger Dryas, as well as the transition into the current interglacial. During the early Holocene, however, these relationships are more complex and d13C and d15N values do not stabilize until *7,500 cal year BP. A significant excursion in all variables occurs between 6,850 and 6,500 cal year BP and is interpreted to represent climate deterioration. Holocene d13C values vary little and indicate that isotopically-depleted dissolved inorganic carbon (DIC) in the lake, possibly influenced by methanotrophy and high pCO2, dominated the lake’s carbon cycle. Holocene d15N is similarly muted, likely due to the availability of abundant dissolved nitrogen. Bulk organic matter is probably dominated by phytoplankton remains produced beneath the ice cover in late spring and during ice breakup when isotopicallydepleted DIC, pCO2 and ammonium availability were maximal. Thus, use of d13C and d15N as indicators of Holocene paleoclimate and paleoproductivity variation can be challenging in a lake such as Nattma°lsvatn, where ice cover isolates the basin for large parts of the year, allowing dissolved respiratory gases to accumulate in the water column. In contrast, magnetic variables appear to better track climate variations. In particular, runoff-driven influx of minerogenic sediments shows high variability that can be attributed to regional changes in Holocene winter precipitation. The most striking shifts occur between 4,000 and 2,300 cal year BP