Changes in concentrations of NMDA receptor subunit GluN2B, Arc and syntaxin-1 in dorsal hippocampus Schaffer collateral synapses in a rat learned helplessness model of depression

Major depressive disorder involves changes in synaptic structure and function, but the molecular underpinnings of these changes are still not established. In an initial pilot experiment, whole-brain synaptosome screening with quantitative western blotting was performed to identify synaptic proteins that may show concentration changes in a congenital rat learned helplessness model of depression. We found that the N-methyl-D-aspartate receptor (NMDAR) subunits GluN2A/GluN2B, activityregulated cytoskeleton-associated protein (Arc) and syntaxin-1 showed significant concentration differences between congenitally learned helpless (LH) and nonlearned helpless (NLH) rats. Having identified these three proteins, we then performed more elaborate quantitative immunogold electron microscopic analyses of the proteins in a specific synapse type in the dorsal hippocampus: the Schaffer collateral synapse in the CA1 region. We expanded the setup to include also unstressed wild-type (WT) rats. The concentrations of the proteins in the LH and NLH groups were compared to WT animals. In this specific synapse, we found that the concentration of NMDARs was increased in postsynaptic spines in both LH and NLH rats. The concentration of Arc was significantly increased in postsynaptic densities in LH animals as well as in presynaptic cytoplasm of NLH rats. The concentration of syntaxin-1 was significantly increased in both presynaptic terminals and postsynaptic spines in LH animals, while pre- and postsynaptic syntaxin-1 concentrations were significantly decreased in NLH animals. These protein changes suggest pathways by which synaptic plasticity may be increased in dorsal hippocampal Schaffer collateral synapses during depression, corresponding to decreased synaptic stability.publishedVersio

Bærekraftig innovasjon i byggebransjen: Hva kan interorganisatorisk samarbeid bidra med?

Interorganisatorisk samarbeid er et mye brukt virkemiddel for å skape innovasjon, og de siste årene har samarbeid for bærekraftig innovasjon blitt stadig mer vanlig. I denne casestudien undersøkes innovasjonsprosjektet Byggfloken, som er et eksempel på et åpent innovasjonsprosjekt og et interorganisatorisk samarbeid som hadde som formål å legge til rette for bærekraftig innovasjon og en sirkulær økonomi i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Byggfloken ble arrangert i 2018, varte i omtrent seks måneder og samlet 26 organisasjoner med ulike roller knyttet til byggebransjen, både offentlige, private og ideelle. Prosjektet ble ledet av konsulentselskapet Æra sammen med hovedpartnere Statsbygg, BuildingSMART og Circular Norway. Disse satte retningen for og har hatt mest innflytelse på prosjektet. I tillegg deltok også 23 prosjektpartnere. Alle partnere har vært med på å betale for prosjektet, hovedpartnerne mer enn prosjektpartnerne. Prosjektet har foregått gjennom en rekke arbeidssamlinger og 2-4 personer fra hver organisasjon har deltatt. Æra har ledet prosjektet gjennom en strukturert innovasjonsprosess med verktøy fra designmetodikk. Prosessen foregikk i tre faser: samling av innsikt, utvikling av konsepter og deretter testing og ferdigstilling av konsepter. Byggfloken resulterte i en portefølje med ni konsepter som i praksis er forretningsideer til innovative produkter, tjenester eller prosesser som skal være løsninger for en mer bærekraftig bygge-, anleggs- og eiendomsnæring. Følgende forskningsspørsmål undersøkes i denne casestudien: 1. Hvilket utbytte har organisasjonene fått av å være med i Byggfloken? 2. Hvilke faktorer har bidratt til å skape dette utbyttet? Med utbytte menes både konkrete verdier, slik som innovative produkter, og mer symbolske verdier, slik som legitimering. Dette sees i sammenheng med litteraturen og brukes som utgangspunkt for å diskutere et tredje forskningsspørsmål: 3. Har Byggfloken har skapt bærekraftig innovasjon i byggebransjen? Casen er et åpent innovasjonsprosjekt, men kan også sees på som et interorganisatorisk samarbeid for innovasjon. Denne studien har lagt hovedvekt på litteraturen om interorganisatorisk samarbeid fremfor litteraturen om åpen innovasjon, fordi litteraturen om interorganisatorisk samarbeid oppleves som mer relevant for å belyse studiens problemstilling. I tillegg brukes litteratur om organisasjoner som del av større systemer og om konsulentvirksomhet. Data har blitt samlet inn i to deler. I første del gjennom intervjuer med to ansatte i konsulentselskapet Æra. De har fortalt om bakgrunnen for og gjennomføringen av prosjektet og om antakelser de har om utbytte og faktorer som er avgjørende for dette. I andre del gjennom intervjuer med åtte deltakere fra seks av de 26 organisasjonene som deltok i prosjektet. De har blitt spurt om hvilke forventninger og motivasjon de hadde for å delta, hvilket utbytte både de personlig og organisasjonen har fått og om hvilke faktorer de tror har vært avgjørende for å skape eventuelt utbytte i prosjektet. Studien viser at Byggfloken har skapt utbytte i form av realisering av innovative forretningsideer (konsepter), læring om innovasjon og sirkulær økonomi, endring i organisasjonenes praksis, nettverksbygging og synlighet som kan ha gitt legitimering, og nye samarbeidsprosjekter som også har engasjert flere organisasjoner i bransjen. Men deltakerne er også litt uenige om hvilke temaer som bør prioriteres for å få til innovasjon i bransjen, og noen av forretningsideene (konseptene) fra prosjektet har enda ikke blitt realisert. Flere faktorer kan ha vært avgjørende for at prosjektet resulterte i dette utbyttet. Designmetodikken som ble brukt la opp til stor åpenhet, slik at deltakeren sammen kunne identifisere både problemer og løsninger. Dette kan ha gjort at en dro nytte av den kompetansen i gruppa og lyktes bedre med å finne egnede løsninger på problemer som hindrer bransjen i å være mer bærekraftig. Prosjektet la også opp til tett arbeid i grupper, som gjorde at deltakerne ble godt kjent, bygget tillit og turte å komme med ideer. I tillegg kan det ha hatt mye å si at prosjektet ble arrangert i en periode hvor bærekraft var populært i bransjen, og at en gjorde et bevisst valg av deltakere for å ha med personer med ulik faglig kompetanse, engasjement og relevant mandat i sin organisasjon. At noen forretningsideer (konsepter) ikke har blitt realisert, kan skyldes mangel på tydelig ansvarsfordeling og mangel på finansiering. Denne studien viser at Byggfloken har bidratt til å skape bærekraftig innovasjon i byggebransjen. Både gjennom realisering av konkrete forretningsideer, men også gjennom å ha skapt verdier som bevissthet, læring og nettverk hos et stort antall organisasjoner hvor flere har mye innflytelse i bransjen, noe som kan være viktig for å legge et grunnlag for bærekraftig innovasjon i bransjen på sikt

Changes in concentrations of NMDA receptor subunit GluN2B, Arc and syntaxin-1 in dorsal hippocampus Schaffer collateral synapses in a rat learned helplessness model of depression

Major depressive disorder involves changes in synaptic structure and function, but the molecular underpinnings of these changes are still not established. In an initial pilot experiment, whole-brain synaptosome screening with quantitative western blotting was performed to identify synaptic proteins that may show concentration changes in a congenital rat learned helplessness model of depression. We found that the N-methyl-D-aspartate receptor (NMDAR) subunits GluN2A/GluN2B, activityregulated cytoskeleton-associated protein (Arc) and syntaxin-1 showed significant concentration differences between congenitally learned helpless (LH) and nonlearned helpless (NLH) rats. Having identified these three proteins, we then performed more elaborate quantitative immunogold electron microscopic analyses of the proteins in a specific synapse type in the dorsal hippocampus: the Schaffer collateral synapse in the CA1 region. We expanded the setup to include also unstressed wild-type (WT) rats. The concentrations of the proteins in the LH and NLH groups were compared to WT animals. In this specific synapse, we found that the concentration of NMDARs was increased in postsynaptic spines in both LH and NLH rats. The concentration of Arc was significantly increased in postsynaptic densities in LH animals as well as in presynaptic cytoplasm of NLH rats. The concentration of syntaxin-1 was significantly increased in both presynaptic terminals and postsynaptic spines in LH animals, while pre- and postsynaptic syntaxin-1 concentrations were significantly decreased in NLH animals. These protein changes suggest pathways by which synaptic plasticity may be increased in dorsal hippocampal Schaffer collateral synapses during depression, corresponding to decreased synaptic stability