Challenges and dilemmas working with high-conflict families in child protection casework

Social workers within child protection services report that families marked by high levels of conflict between separated parents are among the most challenging cases to handle. Few studies however have focussed on how social workers themselves experience and meet with parents involved in hostile martial interactions. This article reports on a qualitative study involving 31 social workers and provides an analysis of their experiences and dilemmas in working with such families. Findings demonstrate that social workers struggle to find ways to help high‐conflict families and often find themselves at an impasse. Parents involved in such conflict are highly resistant to change, and social workers struggle to engage with them over concerns about their children. Furthermore, findings suggest that social workers lack organizationally allotted time to assist the parents. I conclude by discussing ways in which emotional support, empowering interventions, and strength‐based approaches enable social workers to manage relationships with high‐conflict families. More research on this topic is needed to support and promote better practices for social workers to be more effective in assisting high‐conflict familie

Uformelle vurderingsprosesser blant barnevernets saksbehandlere - En kvalitativ studie av prestisjekjennetegn i barnevernet

I denne masteroppgaven har jeg utforsket noen uformelle aspekter ved barnevernets kultur. Det er gjort med utgangspunkt i saksbehandleres uoffisielle vurderinger av barnevernets saker, med vekt på hvilke prestisjekriterier som kommer til uttrykk i de aktuelle sakene. Barnevernsaker er et nøkkelbegrep innenfor barnevernets virke og brukes om barn og familier som er i kontakt med barnevernet. Med datamateriale fra seks fokusgruppeintervjuer har jeg undersøkt saksbehandleres felles, delte, oppfatninger og hva som er prestisjerelaterte kjennetegn ved sakene. Jeg bruker prestisje som et analytisk begrep, og jeg benytter meg av prestisjebegrepet slik det er blitt brukt av sosiolog Dag Album (1991 og Album & Westin 2008) om sykdommers prestisje. Prestisje betyr noe av det samme som anseelse og gjelder ulikhet i vurderinger som gjenspeiler felles rådende oppfatninger (Album 2010). Studien er inspirert av Albums undersøkelser om sykdommers prestisje. Med utgangspunkt i 38 forskjellige sykdomstilstander har han og de andre undersøkt hvordan prestisjehierarkier oppstår, vedlikeholdes og endres. Undersøkelsene har vist at det er store prestisjeforskjeller mellom sykdomstilstander, og sykdommer kan rangeres i et prestisjehierarki etter bestemte vurderingskriterier og kjennetegn. Jeg benytter Michael Lipskys (2010) bidrag om bakkebyråkratiet for å belyse trekk ved byråkratiske organisasjoner, saksbehandlernes arbeidshverdag og mestringsstrategier for å forstå hva prestisjekjennetegnene og prestisjevurderingene settes i sammenheng med. Med dette rammeverket har jeg analysert fram flere prestisjekjennetegn som er med på å tilkjenne barnevernssaker forskjellig prestisje. Disse kjennetegnene kan være prestisjedempende og prestisjefremmende. For å analysere fram kriteriene har jeg tatt utgangspunkt i foreldrekonfliktsaker og akuttsaker. Et sentralt funn i analysen er at foreldrekonfliktsaker oppfattes som grensesaker, og at det i seg selv er et viktig prestisjedempende kjennetegn. I behandlingen av disse sakene kommer det fram at uavklarte institusjonelle rammer, utfordringer med å skape klare problemidentiteter og spesifikke egenskaper tillagt klientene selv, er andre prestisjedempende kjennetegn. Analysen viser at akuttsakene er høyt rangert og at prestisjen knyttes til den akutte situasjonen. Prestisjen kobles her til saksbehandlernes opplevelse av spenning og den undersøkende og beslutningskraftige rollen som de kan innta i disse situasjonene. Analysen får samtidig fram at saksbehandlerne oppfatter endring hos klientene som et høyt verdsatt mål, og at deres opplevelse av arbeidsfellesskap og mestringsfølelse er prestisjefremmende kjennetegn. Samtidig viser analysen at det er delte oppfatninger om akuttsakene generelt. Flere tar avstand fra akuttplasseringene med spørsmål om den slags tiltak er til barnets beste. Analysen viser videre at saksbehandlerne skiller mellom høyt og lavt rangerte arbeidsoppgaver. Studien får også fram at barnevernssaker ikke lar seg hierarkisere i et prestisjehierarki på lik linje med sykdomstilstander

«Hva gjør vi nå?» Alvorlige foreldrekonfliktsaker i barnevernet

OsloMet Avhandling 2023 nr 5 av Cecilie Sudland. Ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Fakultet for samfunnsvitenskap. OsloMet – storbyuniversitetet.Vår 2023 ISSN 2535‐471X (trykt)/ISSN 2535‐5414 (online)ISBN 978‐82‐8364‐463‐0 (trykt)/ISBN 978‐82‐8364‐502‐6 (online

Should we take their children? Caseworkers’ negotiations of ‘good enough’ care for children living with high-conflict parents

Few studies have explored caseworkers’ perspectives on children’s safety and emotional wellbeing in high-conflict families. Based on focus group and individual interviews with 31 Norwegian child protection services staff, this research concentrated on caseworkers’ assessments when they worry about the intensity of interparental conflicts and their ability to identify the right thresholds for interventions. While the participants agree that excessive conflict is a significant risk factor for children, the findings demonstrate that caseworkers have difficulty assessing the gravity of conflict and potential harmful effects on children, especially when the conflicts are the main cause for concern about the children’s wellbeing. This challenge is related to these professionals’ trouble with understanding how much parents’ behaviours towards each other are normal post-marital conflict and how disputes can affect parenting abilities. The results also show that caseworkers, despite long-lasting concerns, tend not to make care order applications to social welfare boards even if this step is considered. The conclusions include that parents’ higher socio-economic status denotes resilience, overshadowing intense conflict as a risk factor for children’s wellbeing. This perspective combines with the difficult task of deciding what constitutes emotional neglect versus poor parenting abilities to influence caseworkers’ discretionary reasoning and professional convictions

Makt som en normativ føring eller som et middel i en samskapingsprosess?<subtitle>En kvalitativ studie av hvordan terapeuter i familievernet og barnevernsarbeidere i barneverntjenesten forstår og håndterer endring i familier</subtitle>

Hvordan familievernet og barnevernet forstår sin profesjonelle rolle i forhold til den andre institusjonens rolle, har betydning for familier som mottar hjelp fra begge institusjonene. Med utgangspunkt i to ulike studier undersøker vi hvordan terapeuter fra familievernet og barnevernsarbeidere fra barneverntjenesten forstår endring når foreldre har erfart omsorgsovertakelse, og når skilte foreldre har langvarige konflikter. Disse sakene er komplekse fordi foreldre trenger tett oppfølging fra begge institusjonene. Analytisk drar vi veksler på begrepene makt og institusjonelle logikker for å forstå ulikheten mellom de to institusjonene: Familieterapeutene ser makt som et hinder for endring, mens barnevernsarbeiderne ser makt som et middel til å endre. Artikkelen konkluderer med at ingen av de to logikkene er mer riktig enn den andre, men at de bør løftes frem for bedre å forstå hvordan de to institusjonene kan bidra med støtte og hjelp for disse familiene