Status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse i helse- og velferdstjenestene

I februar 2021 inviterte Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere (FO) til å gjennomføre et forskningsprosjekt om sosialfaglig kompetanse i helse- og velferdstjenestene. Invitasjonen hadde et normativt utgangspunkt om at «innenfor stadig mer spesialiserte helse-, omsorgs-, sosial- og velferdstjenester mener FO at profesjoner med sosialfaglig kompetanse er viktigere enn noen gang». Sammen med en bekymring for «at sosialfaglige perspektiv og omfanget av ansatte med sosialfaglig bakgrunn har blitt svekket innenfor sentrale helse- og velferdstjenester de senere årene». En forskergruppe ved Nord universitet utarbeidet på bakgrunn av dette et forslag til prosjekt, og inngikk avtale om dette prosjektet med oppstart juni 2021. Prosjektet beskrives nærmere i kapittel 1. Hovedproblemstillingen for prosjektet: Hvilken status og posisjon har sosialfaglige perspektiv og kompetanse innenfor ulike deler av helse- og velferdstjenestene, hvordan har dette utviklet seg gjennom de senere årene, og hvilke forhold har bidratt til en slik utvikling? Denne problemstillingen er konkretisert og formulert som tre ulike forskningsspørsmål: • På hvilken måte og i hvilken grad er sosialfaglige perspektiv representert i problemforståelse og tjenesteutøvelse innenfor sentrale helse- og velferdstjenester, og hvordan har dette endret seg gjennom de senere årene? • Hvordan har omfanget av ansatte med sosialfaglig kompetanse (BSV-utdanning) utviklet seg gjennom de senere årene? • Hvordan beskriver FOs medlemmer status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse innenfor tjenestene? Operasjonalisering av sosialfaglige perspektiv knytter vi til innholdet i den globale definisjonen av sosialt arbeid (IASSW, 2014), og sosialfaglig kompetanse avgrenser vi til ansatte som har utdanning som barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier (BSV-utdanninger). Bekymringen for svekket status for sosialfaglige perspektiv har også vært underbygget av tidligere forskning med fokus på økt individualisering i problemforståelsen, økt standardisering av tjenester og tiltak (EBP; evidensbasert praksis), økt økonomisk effektivisering (NPM; New Public Management), samt en forskyvning fra sosialfaglige til helsefaglige perspektiv innenfor mange tjenester. I kapittel 2 presenterer vi tidligere forskning som er særlig relevant for denne studien. I samme kapittel redegjør vi for noen sentrale utviklingstrekk ved BSV-utdanningene, og viktige reformer innenfor helse- og velferdstjenestene. Utforsking av utviklingstrekk i tjenestene er en bakgrunn for å kunne analysere hvilke forhold det er som bidrar til å forme status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse. Vi har fokus både på diskursive og strukturelle endringer. Med diskursive endringer menes endringer i språklige benevnelser og forståelser av problemer og praksiser innenfor tjenestene. Med strukturelle endringer menes endringer i tjenesteorganisering og andre rammebetingelser, som et resultat av omfattende reformer innenfor alle de sentrale helse- og velferdstjenester i de senere årene. Diskursive og strukturelle endringer er utgangspunktet for teoretiske tilnærminger vi har valgt for analyser av utviklingstrekk for sosialfaglige perspektiv og kompetanse. Vi beskriver dette nærmere i kapittel 3. Det var viktig for oss gjennomføre denne forskningsoppgaven med en grundig og detaljert empirisk undersøkelse. Vi så at bekymringsbeskrivelsen, som var en sentral bakgrunn for prosjektet, også kunne utgjøre en fare for at resultatene av studien kun ville framstå som bekreftelser på de bekymringene som var utgangspunktet for den. Det var derfor viktig å ha et multimetodisk forskningsdesign for å produsere et tilstrekkelig detaljert og nyansert datamateriale. Vi beskriver dette nærmere i kapittel 4. Studien benytter seg av fire metoder for datainnsamling: • Dokumentanalyse med særlig fokus på styringsdokumenter etter år 2000 – innenfor og innrettet mot de utvalgte tjenestene. • Fokusgruppe- og individuelle intervju med hhv. ledere som har ansettelsesansvar innenfor de utvalgte tjenestene, samt ansatte med BSV-utdanning. • Registerdata i hovedsak fra SSB om utvikling i antall og andel årsverk for yrkesutøvere med BSV-utdanning fra 2011-21 innenfor de utvalgte tjenestene. • Survey-undersøkelse blant FOs medlemmer (N-2169) med fokus på deres oppfatninger om status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse. Av kapasitetshensyn måtte vi gjøre et utvalg av tjenester. Avgrensningen ble gjort i samråd med FO, og studiene av disse tjenesteområdene ble definert som egne delprosjekt, hvor vi også fordelte ansvaret for disse mellom medlemmer i forskningsgruppa. Følgende tjenesteområder ble valgt ut: • Barneverntjenesten, både statlig og kommunal: førsteamanuensis Carina Henriksen og førsteamanuensis Hilde Åsheim. • NAV, statlig og kommunal del: dosent Asgeir Solstad. • Tjenester innenfor psykisk helse og rusomsorg, både spesialist- og kommunale tjenester: førsteamanuensis Ingunn Skjesol, førsteamanuensis Kristin Berre Ørjasæter, førsteamanuensis Guro Wisth Øydgard og professor Øystein Henriksen. Resultatene av delprosjektene innenfor de tre tjenesteområdene er beskrevet i kapittel 6, 7 og 8. Medlemsundersøkelsen i FO ble også definert som eget delprosjekt. Resultatene fra det beskrives i kapittel 5. Rapporten avsluttes i kapittel 9 med sammenfattende analyser og resultater på tvers av tjenestene, samt variasjoner som finnes mellom B-, S- og V-profesjonene. Studien har vist at sosialfaglige perspektiv møter utfordringer innenfor tjenestene. Disse utfordringene framtrer på tre ganske ulike måter i de tre tjenestene vi har undersøkt. I barnevernet beskriver vi dette som et spesialiseringsmønster i forholdet mellom sosialt arbeid og barnevernsarbeid. I NAV er det tjenestene mandat og oppgaver som styrer faglige perspektiv og kompetansebehov. Bidrag fra ulike fag og profesjoner blir underordnet dette, eller er ganske usynlig. Innenfor rus- og psykisk helsetjenester ser vi et tydeligere marginaliseringsmønster, hvor de sosialfaglige perspektivene blir mer perifere og underordnet en helse- og medisinfaglig diskurs. Som et fellestrekk kan vi se at de sosialfaglige perspektivene i liten grad blir benevnt og artikulert innenfor tjenestene, og gjennom dokumentanalysen kommer det fram at «sosialordene» i liten grad brukes. Til tross for at flere av informantene syns det var utfordrende å artikulere de sosialfaglige perspektivene eksplisitt, så ser vi gjennom intervjudata at disse representeres i deltakernes forståelse av problematikker og utfordringer i tjenestene. Perspektivene synes dog i mindre grad å bidra til å forme tiltak og praksiser. Stramme rammebetingelser i form av tid, økonomi og standardiserte rutiner brukes som begrunnelse og forklaring på dette. Når det gjelder utviklingen av sosialfaglig kompetanse kan vi ikke si at dette generelt er en reduksjon ut fra antall og andel av ansatte med BSV-utdanning i tjenestene. I barneverntjenesten har andelen barnevernspedagoger økt, og andelen sosionomer er uendret. I NAV er andelen sosionomer i 2021 på samme nivå som i 2011, etter en nedgang fram til 2017. I den statlige delen har andelen sosionomer blitt doblet. I rus- og psykisk helsetjenester har det på mange områder skjedd en reduksjon i andel sosionomer, mens andelen vernepleiere har steget. Det har også andelen sykepleiere. Det kan være vanskelig å si sikkert hvilken betydning dette har hatt for innslag av sosialfaglige perspektiv i tjenestene. Det kan synes som at det særlig er den medisinfaglige kompetansen hos vernepleierne som begrunner etterspørselen, og at dette også i noen grad forklares som et resultat av sykepleiermangel. I de andre tjenestene vi har studert synes skillet mellom BSV-profesjonene å være irrelevant eller lite påaktet. Alle tjenester for ansatte med BSV-utdanning er blitt tverrfaglige og tverrprofesjonelle, en utvikling som særlig er et resultat av alle reformene innenfor helse- og velferdstjenestene. Dette er en ønsket utvikling som også har formet utdanningspolitikken de siste tiårene. Deltakerne i denne studien – både i intervjuundersøkelsen og i medlemsundersøkelsen – har en positiv vurdering av samhandling på tvers av fag og profesjoner. Samtidig skaper dette utviklingstrekket ved alle tjenesteområder et behov for å legitimere hvilke perspektiv og kompetanse ulike fag og profesjoner har i tjenestene. Dette gir dermed også en utfordring til en tydeligere artikulering av hva som særlig kjennetegner sosialfaglige perspektiv, og hva sosialfaglig kompetanse bidrar med. Oppfatningen blant deltakerne i denne studien om at de utøver sosialt arbeid og identifiserer seg som sosialarbeidere synes generelt å stå sterkt. Særlig i medlemsundersøkelsen er det et stort flertall som fremmer en slik oppfatning. Likevel er det slik at benevnelsene «sosialt arbeid» og «sosialarbeider» i liten grad brukes innenfor de fleste tjenesteområder. Det er de tjenestespesifikke benevnelsene for fagutøvelse og stillingskategorier som brukes. Også i medlemsundersøkelsen ser vi deltakernes arbeidsfelt lager et tydeligere skille i hvilke fag- og stillingsbenevnelser som brukes, enn skillet mellom BSV-profesjonene. Tilknytning til arbeidsfelt synes generelt å forme yrkesutøvelse og identitet mer enn utdanningsbakgrunn og profesjon. Dette skaper viktige utfordringer for utvikling av status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse, hvilket også gir noen viktige implikasjoner for forskning, utdanning og praksis i sosialt arbeid. Vi fremmer noen synspunkter om dette i slutten av kapittel 9

Digital Stories of Youth Who Injure Their Own Bodies and Challenges in Today’s Society

The responsibility and solution for bodily self-harm has been tied to the individual, while society andthe social context have remained exempt from accountability. This article portrays the challenges thatyouth who injure their own bodies experience in today’s society. Society has changed, and along withsuch changes come certain implications for today’s youth. Changes in the family situation for youthwho harm their own bodies lead to loneliness and a reduction in social capital. Bodily self-harmers areinfluenced by societal discourses on what is expected of youth today, and such discourses areinternalized. Injury of one’s own body is considered a deviant act and, thus, self-harmers feel they donot fit in today’s society. They experience increased pressure in relation to both education and physicalappearance. This analysis is based on the digital stories of seven youths who injure or have injuredtheir own bodies

Porcine synapsin 1: SYN1 gene analysis and functional characterization of the promoter

AbstractSynapsin 1 (SYN1) is a phosphoprotein involved in nerve signal transmission. The porcine SYN1 promoter orthologue was cloned and characterized to provide a means of expressing a transgene specifically in neurons. The nucleotide sequence of the promoter displayed a high degree of conservation of elements responsible for neuron-specific expression. Expression analysis of SYN1 demonstrated presence of transcript during embryonic development. Analysis of GFP expression in transgenic zebrafish embryos suggests that the pig SYN1 promoter directs expression in neuronal cells. Thus, the SYN1 promoter is a good candidate for use in the generation of pig models of human neurodegenerative disorders

Molecular Cloning and Characterization of Porcine Na⁺/K⁺-ATPase Isoforms α1, α2, α3 and the ATP1A3 Promoter

<div><p>Na⁺/K⁺-ATPase maintains electrochemical gradients of Na⁺ and K⁺ essential for a variety of cellular functions including neuronal activity. The α-subunit of the Na⁺/K⁺-ATPase exists in four different isoforms (α1–α4) encoded by different genes. With a view to future use of pig as an animal model in studies of human diseases caused by Na⁺/K⁺-ATPase mutations, we have determined the porcine coding sequences of the α1–α3 genes, <i>ATP1A1</i>, <i>ATP1A2</i>, and <i>ATP1A3</i>, their chromosomal localization, and expression patterns. Our <i>ATP1A1</i> sequence accords with the sequences from several species at five positions where the amino acid residue of the previously published porcine <i>ATP1A1</i> sequence differs. These corrections include replacement of glutamine 841 with arginine. Analysis of the functional consequences of substitution of the arginine revealed its importance for Na⁺ binding, which can be explained by interaction of the arginine with the C-terminus, stabilizing one of the Na⁺ sites. Quantitative real-time PCR expression analyses of porcine <i>ATP1A1</i>, <i>ATP1A2</i>, and <i>ATP1A3</i> mRNA showed that all three transcripts are expressed in the embryonic brain as early as 60 days of gestation. Expression of α3 is confined to neuronal tissue. Generally, the expression patterns of <i>ATP1A1</i>, <i>ATP1A2</i>, and <i>ATP1A3</i> transcripts were found similar to their human counterparts, except for lack of α3 expression in porcine heart. These expression patterns were confirmed at the protein level. We also report the sequence of the porcine <i>ATP1A3</i> promoter, which was found to be closely homologous to its human counterpart. The function and specificity of the porcine <i>ATP1A3</i> promoter was analyzed in transgenic zebrafish, demonstrating that it is active and drives expression in embryonic brain and spinal cord. The results of the present study provide a sound basis for employing the <i>ATP1A3</i> promoter in attempts to generate transgenic porcine models of neurological diseases caused by <i>ATP1A3</i> mutations.</p></div

Specificity of <i>ATP1A3</i> promoter driven expression of GFP in zebrafish embryos.

<p><b>A.</b> and <b>B.</b> Weak GFP expression in the central nervous system and cells of the pronephros in F1 embryo 54 hours post fertilization. <b>C.</b> Mosaic expression in individual cells of the neural tube driven by the <i>ATP1A3</i> promoter in a representative embryo of the injected generation.</p

Relative expression pattern of porcine <i>ATP1A1</i>, <i>ATP1A2</i>, and <i>ATP1A3</i> mRNA in different organs and tissues from adult pigs and from brain tissues at different stages of embryonic development.

<p><i>GAPDH</i> is used as endogenous reference. Each column represents the mean expression of a triplicate from three different pigs. The considerable biological variation between the animals represented in each column is indicated by error bars showing the standard deviation. KID: kidney, LUN: lung, LIV: liver, HEA: heart, THG: thyroid gland, LDO: longissimus dorsi, PGL: pituitary gland, SPC: spinal cord, FCO: frontal cortex, CBE: cerebellum; BST: brain stem, HIP: hippocampus, BSG: basal ganglia, D60: embryo of day 60, D80: embryo of day 80, D100: embryo of day 100, D115: embryo of day 115.</p

Functional importance of Arg841.

<p>The rat α1 Na⁺/K⁺-ATPase Arg843 homologous to pig Arg841 was replaced by alanine (“mutant”) and the functional consequences analyzed (see also <a href="http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0079127#s3" target="_blank">Methods</a>). Wild type, <i>closed circles</i>; mutant, <i>open circles</i>. The standard errors are indicated as error bars (seen only when larger than the size of the symbols). <b>A.</b> Na⁺ dependence of phosphorylation. Phosphorylation was carried out for 10 s at 0°C in the presence of 2 µM [γ-³²P]ATP in P-medium with oligomycin and the indicated concentrations of Na⁺. Each <i>line</i> shows the best fit of the Hill equation, giving <i>K</i>_0.5(Na⁺) values of 0.50±0.01 mM for wild type and 1.07±0.04 mM for the mutant. <b>B.</b> K⁺ dependence of Na⁺/K⁺-ATPase activity. The ATPase activity was measured at 37°C in A-medium with 40 mM Na⁺, 3 mM ATP, and the indicated concentrations of K⁺. Each <i>line</i> shows the best fit of the Hill equation, giving <i>K</i>_0.5(K⁺) values of 0.67±0.01 mM for wild type and 0.50±0.02 mM for the mutant. <b>C.</b> ATP dependence of Na⁺/K⁺-ATPase activity. The ATPase activity was measured at 37°C in A-medium with 130 mM Na⁺, 20 mM K⁺, and the indicated concentrations of ATP. Each <i>line</i> shows the best fit of the Hill equation, giving <i>K</i>_0.5(ATP) values of 0.50±0.03 mM for wild type and 0.43±0.04 mM for the mutant. <b>D.</b> Vanadate dependence of Na⁺/K⁺-ATPase activity. The ATPase activity was measured at 37°C in A-medium with 130 mM Na⁺, 20 mM K⁺, 3 mM ATP, and the indicated concentrations of vanadate. Each <i>line</i> shows the best fit of the Hill equation for inhibition, giving <i>K</i>_0.5(vanadate) values of 2.2±0.1 µM for wild type and 2.4±0.1 µM for the mutant. <b>E.</b> Distribution of phosphoenzyme intermediates between E1P and E2P. Phosphorylation was carried out for 10 s at 0°C in the presence of 2 µM [γ-³²P]ATP in P-medium with 20 mM Na⁺. Dephosphorylation was initiated by addition of 1 mM non-radioactive ATP and 2.5 mM ADP and terminated by acid quenching at the indicated times. Each <i>line</i> shows the best fit of a bi-exponential decay function giving amplitudes (corresponding to E2P) for the slow phase of 63±4% for wild type and 84±8% for the mutant. <b>F.</b> Rate of E1P→E2P interconversion. Phosphorylation was carried out for 15 s at 0°C in the presence of 2 µM [γ-³²P]ATP in P-medium with 600 mM Na⁺. Dephosphorylation was initiated by addition of a chase solution producing final concentrations of 600 mM Na⁺, 20 mM K⁺, and 1 mM non-radioactive ATP in addition to the components in the P-medium, and terminated by acid quenching at the indicated times. Each <i>line</i> shows the best fit by a bi-exponential decay function giving rate constants for the slow phase (corresponding to the E1P→E2P interconversion) of 0.14±0.05 s⁻¹ for wild type and 0.43±0.18 s⁻¹ for the mutant.</p

GFP expression patterns in F1 embryos evaluated by fluorescence microscopy.

<p>Absolute numbers of GFP–positive and –negative embryos are given, and tissues of expression with percent of total GFP positive embryos are specified.</p

Comparison of the porcine Na⁺/K⁺-ATPase α1 amino acid sequence with previously published α1 sequences from pig and other species.

<p>Pig (Sus scrofa A, GQ340774 and Sus scrofa B, NM214249), human (Homo sapiens, NM000701), mouse (Mus musculus, NM144900), rat (Rattus norvegicus, NM012504), zebrafish (Danio rerio, NM131686), cattle (Bos taurus, NM001076798), horse (Equus caballus, NM001114532), dog (Canis lupus, NM001003306), chicken (Gallus gallus, NM205521), duck (Anas platyrhynchos, EU004277), and frog (Xenopus tropicalis, NM204076). The amino acids indicated in red show the five positions where our porcine sequence (GQ340774) differs from the previously described porcine Na⁺/K⁺-ATPase α1-sequence (NM214249). The numbering of the residues refers to the porcine sequence after posttranslational cleavage of the first five amino acid residues. * indicates identity in all the species.</p