The future of the Saudi Arabian economy : Possible effects on the world oil market

Saudi-Arabia har vært godt utstyrt av natur når det gjelder oljeressurser. Dette har gjort det mulig for landets befolkning å nyte en levestandard som er høyere enn de ellers ville vært i stand til. Det finnes nesten ingen eksport utover olje, og innenlandsk tilgang på handelsvarer er svært lav. Innenlandsk etterspørsel holdes flytende av statsbudsjettene, men siden 1985/86 har statsbudsjettet og driftsbalansen vært i underskudd. Dette har begrenset regjeringens utsikter til politikkutforming. Økonomien har utviklet seg dårlig i løpet av 1990-tallet. BNP per innbygger har vært stillestående eller til og med fallende, og det har oppstått alvorlige finansielle ubalanser. Landet har en politisk og sosial struktur som sannsynligvis ikke er tilstrekkelig til å håndtere alvorlige økonomiske problemer som ikke kan unngås mye lenger. Dette kan føre til betydelige endringer i politikken, men også til endringer i regjeringen som er svært vanskelig å forutse. Denne studien fokuserer på alternativ økonomisk og politisk utvikling som kan forme fremtiden til Saudi-Arabia. Det første alternativet fungerer som vår referansesak. Det legges ikke til grunn store endringer i regjeringens politikk eller oljepolitikk. Sannsynlig eller ott, historiske trender videreføres. Det viser snarere at noe må gjøres på grunn av dårlige økonomiske resultater for landet som helhet. I det andre alternativet antar vi at Saudi-Arabia vil gå inn i VVTO, og vil derfor redusere subsidier, privatisere og innføre beskatning for å øke ikke-oljeinntektene på budsjettet. Det tredje scenarioet er mer dramatisk oljepolitisk. Mangel på midler tvinger regjeringen til å føre en mer aggressiv oljepolitikk i et forsøk på å unngå økonomiske ubalanser. Anerkjennelse: Dette prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (PETROPOL

Olav Bjerkholt - til økonomifaget med modeller, matematikk og historie

Olav Bjerkholt var forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå fra 1984 til 1996. I løpet av hans ledertid ble Byråets forskningsavdeling i større grad enn tidligere rettet inn mot internasjonale forskningsmiljø. Hans egen forskningsaktivitet har omfattet en rekke tema, fra makroøkonomiske modeller og økonomiske konsekvenser av nedrustning til energiøkonomi, betydningen av usikkerhet i oljeprisen og videre til økonomifagets historie

A new approach to estimating private returns to R&D

This paper revisits the estimation of private returns to R&D. In an extension of the standard approach, we allow for endogeneity of production decisions, heterogeneity of R&D elasticities, and asymmetric treatment of intramural and extramural R&D. Our empirical analyses are based on an extended Cobb-Douglas production function that allows for firms with zero R&D capital, which is especially useful for studying firms’ transition from being R&D-non—active to becoming R&D-active. Using a large panel of Norwegian firms observed in the period 2001-2018, we estimate the average private net return to be in the range 0-5 percent across a variety of model specifications if we treat intra- and extramural R&D symmetrically. If in compliance with the Frascati manual, we treat intramural R&D as investment and extramural R&D as intermediate input, the estimated net return increases to 5-10 percent

Arbeidstilbudet hvor mye er det å hente?

Yrkesprosenten i Norge er høy, både i et historisk og internasjonalt perspektiv. De sysselsatte i Norge jobber imidlertid relativt få timer. Mens yrkesprosenten for menn (25-54 år) er på linje med andre land, har yrkesprosenten for kvinner vært stigende gjennom flere år og er nå høy sammenliknet med andre land. I tillegg har det for kvinnene vært en utvikling i retning flere heltidsarbeidene og færre på kort deltid. Samtidig har utdanningsnivået blant kvinner økt. Til tross for at yrkesandelene avtar kraftig fra 50 års alderen og mot pensjonsalderen, ligger de også høyt for eldre arbeidstakere i en internasjonal sammenheng. Erfaringen fra Norge og andre land tilsier at konjunkturelle forhold bidrar sterkt til sykliske bevegelser i arbeidstilbudet. I årene framover anslås det at yrkesandelene fortsatt vil stige, men mer beskjedent enn den økningen vi har bak oss som i stor grad har vært av konjunkturell karakter. I 1997 nådde yrkesprosenten i Norge en foreløpig topp på 72,8 prosent. Bak dette tallet skjuler det seg store variasjoner i yrkesprosentene mellom kjønn og ulike aldersgrupper. Utviklingen i arbeidstilbudet i perioden framover vil dels avhenge av hvordan ulike kjønns- og aldersspesifikke yrkesprosenter utvikler seg, men også av veksten i yrkesbefolkningen og endringer i alderssammensetningen

The effect of R&D tax credits on firm perfomance Preliminary version

SkatteFUNN ble opprettet i 2002 som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Statistisk sentralbyrå har siden 2004 evaluert ordningen og sluttrapport fra evalueringen skal foreligge innen utgangen av 2007. I denne rapporten presenterer vi foreløpige resultater fra et delprosjekt i evalueringen som omhandler virkningen av ordningen på foretakenes resultater, såkalt resultataddisjonalitet, og fokuserer på effekten SkatteFUNN kan ha på foretakenes produktivitet og lønnsomhet. I en økonomisk analyse av ordningen er det viktig å framskaffe noenlunde sikre estimater på hva effektene av ordningen er. Det finnes flere tilnærmingsmåter til studier av effekter av FoU på økonomien i den økonomiske faglitteraturen. Vi dokumenterer resultater fra flere typer økonometriske modeller i denne rapporten, dels for å belyse ulike problemstillinger og dels for å oppnå mer robuste konklusjoner. I det følgende kommer en oppsummering av metoder og hovedresultater. De detaljerte analysene er presentert i vedlegget (på engelsk). Våre foreløpige resultater kan tyde på at SkatteFUNN bidrar til økt produktivitet i næringslivet, men at avkastningen av selve SkatteFUNN subsidien er moderat

Effect on firm performance of support from Innovation Norway

In this report we study possible effects of government support to firms from Innovation Norway (IN) – a government agency that aims to promote firm growth through innovation programs, regional support and other industrial policies. We document a tool for management by objectives/management by results (MBO/MBR) for IN, intended for repeated use in the process of goal setting and decision making. We compare firms that received support from IN during 2001-2012 (the “treated” firms) with a comparison group of non-treated firms that we have matched according to a set of individual firm characteristics. We estimate average treatment effects of participation (average treatment effects on the treated) in four types of IN-programs (assignments): innovation, regional, lending and innovation cluster. Our evaluation context is not an experimental one and one should therefore not conclude that our findings necessarily represent causal effects. Nonetheless, we have taken into account selection effects due to fixed firm effects, which are eliminated through differencing, and observable firm characteristics, which are controlled for through propensity score matching. Average treatment effects on the treated firms are measured as differences in average annual growth rates between treated and matching firms (matched difference-in-differences) in the first 3-year period following the year of assignment to treatment by IN. For the innovation and regional development assignments we find significant positive effects with regard to the performance indicator variables number of employees, sales revenues and value added, but much smaller effects with regard to labor productivity and returns to total assets. On the other hand, we find no evidence that the commercial and low-risk lending assignment enhances firm performance. Moreover, we find no evidence that financial support to start-up firms improves survival probabilities of the client firms compared to the matching firms, measured five and ten years after start-up. Participation in IN-supported clusters leads to higher sales and employment in firms during the immediate period after enrollment

Returns to public R&D grants and subsidies

We address the question of whether the returns to R&D differ between R&D projects funded by public grants and R&D in general. To answer this question, we use a flexible production function that distinguishes between different types of R&D by source of finance. Our approach requires no adjustment of the sample or data in order to include firms that never invest in R&D, in contrast to the standard Cobb-Douglas production specification. We investigate the productivity and profitability effects of R&D using a comprehensive panel of Norwegian firms over the period 2001−2009. The results suggest that the returns to R&D projects subsidized by the Research Council of Norway do not differ significantly from R&D spending in general. Our estimate of the average rate of return to R&D is about 10 percent. This estimate is robust with respect to whether firms with zero R&D are included in the estimation sample or not. In contrast, using a standard Cobb-Douglas specification and restricting the sample of firms to those with positive R&D, leads to implausibly high estimates of the rate of returns.publishedVersio

Stress-testing the Norwegian economy: The effects of the 1.5°C scenario on global energy markets and the Norwegian economy developing a baseline scenario by soft-linking three models

I dette prosjektet myklinker vi tre modeller; GRACE, FRISBEE og KVARTS for å studere effektene på norsk økonomi av å nå 1,5°C-målet om global oppvarming. Vi utvikler en strategi for hvordan vi kan konstruere et konsistent basisscenario frem til 2050 for alle tre modellene. GRACE er en generell likevektsmodell av verdensøkonomien, FRISBEE er en delvis likevektsmodell av de globale energimarkedene, mens KVARTS er en modell av norsk økonomi. For FRISBEE og GRACE vil vi innrette oss etter den regionale energiutviklingen av grunnscenarioet i IEAs World Energy Outlook fra 2019, men streber ikke etter et perfekt treff. Hvis den simulerte etterspørselen til de ulike energivarene i de ulike regionene er langt unna målene i henhold til IEA, vil vi justere relevante parameterverdier. Videre, på grunn av mangel på data, utfører vi ulike estimater angående BNP-vekstrater og CO 2-priser i ulike regioner. Denne rapporten viser en strategi for å studere effektene på økonomien i Norge i et referansescenario. De viktigste variablene som skal implementeres fra FRISBEE og GRACE i KVARTS-modellen er olje- og gasspriser, samt investerings- og produksjonsprofiler for olje og gass. Selv om referansebanen er i fokus i denne rapporten, beskriver vi også flyten av variabler mellom modellene i policyscenarioene

Modeling R&D spillovers to productivity: The effects of tax credits

How much stimuli that should be attributed to R&D investments crucially depends on how the benefits of R&D reverberate throughout the economy. An extensive literature has found major spillover effects from R&D investments from one industry to another. Using a macroeconomic model for a small open economy, we analyze how tax credits stimulate R&D through the user cost of capital and how it impacts the economy in general via knowledge flows from R&D capital. We find that a tax credit scheme that lowers the user cost of R&D capital, leads to a gradual increase in aggregate productivity. In the long run, the levels of output, real wages, and consumption are around one percent higher than the baseline.publishedVersio