21 research outputs found

    Barnevern og kontantstøtte 1999-2000

    No full text
    Last ned gratis Analysene som presenteres er basert på registerdata om barnevern, sosialhjelp og kontantstøtte. Materialet består av i alt 5.395 barn som hadde fått tiltak fra barnevernet i 1999-2000. Av disse hadde 69 prosent fått kontantstøtte i varierende grad. Kontantstøtten er mindre utbredt blant barnevernbarn, noe som bl.a. skyldes at man ikke får slik støtte for barn i fosterhjem og institusjoner. Blant de barna som bare mottar hjelptetiltak er andelen kontantstøttemottakere ca. 10 prosent mindre enn i totalbefolkningen

    ... og imens går tida. Barnevern, barnehage og kontantstøtte

    No full text
    Barnehage er barnevernets mest benyttede tiltak overfor barn i førskolealder. I forbindelse med innføring av kontantstøtten i 1998, ble det uttrykt bekymring for at det ville bli vanskeligere å komme til med dette tiltaket for barn i kontantstøttealder. Fra at barnehage var noe barnevernet kunne tilby familien, som rene gavepakken, er det å takke ja til en barnehageplass nå forbundet med økonomisk tap - og et merkbart tap siden barnevernsfamilier ofte har en svak økonomi, der kontantstøtten kommer godt med. Tallene som presenteres i denne rapporten viser at det er stor stabilitet i bruk av barnehage som hjelpetiltak. Men det betyr ikke at kontantstøtten er uten betydning. Spørsmålet er på på hvilke måter ordningen gjør seg gjeldende i de forhandlinger som foregår mellom foreldre og hjelpeapparatet. For å belyse dette spørsmålet har vi intervjuet helsesøstre, saksbehandlere og førskolelærere om deres erfaringer. Alle gruppene bekymrer seg over at kontantstøtten kan forsinke prosessen med å få foreldrene til å benytte seg av barnehage. Det økonomiske aspektet kommer i tillegg til en rekke andre forhold som gjør at helsesøstre og saksbehandlere synes det er vanskelig å legge press på foreldre til å velge denne formen for omsorg. Og imens går tiden

    Hvem er de ensomme? : sosial kontakt og ensomhet

    No full text
    Er mennesker som bor i storbykommuner – Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – mer ensomme enn folk i små utkantkommuner? Nei, viser resultatene fra LOGG-undersøkelsene. Storbyene er ikke så ensomhetsskapende, og småstedene ikke så ensomhetsbeskyttende som vi ofte forestiller oss. Det er personens kjønn, subjektiv helse, om man er samboer og er i jobb som har størst betydning for om man er ensom eller ikke, uavhengig av bostedet

    Hvem er de ensomme? : sosial kontakt og ensomhet

    No full text
    Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Er mennesker som bor i storbykommuner – Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – mer ensomme enn folk i små utkantkommuner? Nei, viser resultatene fra LOGG-undersøkelsene. Storbyene er ikke så ensomhetsskapende, og småstedene ikke så ensomhetsbeskyttende som vi ofte forestiller oss. Det er personens kjønn, subjektiv helse, om man er samboer og er i jobb som har størst betydning for om man er ensom eller ikke, uavhengig av bostedet

    Barndom - forvandling uten forhandling?

    No full text
    Denne rapporten handler om et trekk ved de nye familietyper der barn i liten grad har en "forhandlingsplass", nemlig om hvilken familietype foreldre har dannet forut for bTesli, Arne fødsel, hvorvidt de flytter fra hverandre inne barnet er 16 år, og hvordan detter virker inn på barns søskenrelasjoner. Rapporten handler også om samspill mellom familiens "indre liv" og de nye familiemønstre. Det legges særlig vekt på samboerskap. Resultatene tyder på at samboerskap kjennetegnes ved at foreldre har relativt lav utdanning og inntekt, og mødre har en større andel av det økonomiske ansvar for barn enn i gifte familier. Det er særlig i disse familier barn opplever brudd mellom foreldre. I neste omgang innebærer dette nye familier for barn, og med dette nye søskenforhold. Nyefamiliemønstre gir tilgang til flere søsken, på tvers av hushold og slektskapsbånd

    Barnevern og sosialhjelp

    No full text
    Notatet presenterer resultater fra analyser av registerdata om barnevern og sosialhjelp. Materialet dekker perioden 1990-2005 og består av over 120.000 tidligere og nåværende barnevernsklienter. Et sammenlikningsutvalg på 112.000 personer som ikke har vært i barnevernet, er også med i analysene. I tillegg til data om barnevern og sosialhjelpsbruk, inneholder materialet registerdata om bl.a. utdanning, inntekt, arbeidsledighet og bruk av trygdeytelser. Resultatene viser at personer som har fått tiltak fra barnevernet kommer gjennomgående dårligere ut på de levekårsfaktorene som er analysert, sammenliknet med personer som aldri har fått tiltak fra barnevernet. De som har vært i barnevernstiltak mottar bl.a. vesentlig oftere sosialhjelp enn dem som aldri har fått slike tiltak. Foreldrene til barn og unge med barnevernstiltak bruker også vesentlig oftere sosialhjelp sammenliknet med andre foreldre. I barneverngruppen fant vi og høy langtidsbruk av sosialhjelp. For lav eller mangelfull utdanning og vesentlige helseproblemer ser ut til å være en viktig kilde til seinere problemer

    Barnevernsklienter i Norge 1990 - 2005.

    No full text
    This report presents some results from a register data study of Norwegian child welfare clients. We focus mainly on their outcomes as adults concerning education, income, social benefits and employment. We also present some results about the duration of different child welfare careers. Further, we present some analyses of the timing of intervention and after care support. Methods Study population: The study population consists of all child welfare clients in Norway between 1990 and 2005. This constitutes a total of 120,986 former and present clients from 0 to 37 years of age. The data used is register data from Statistics Norway, and the design is longitudinal. The data file also consists of a comparison sample of 112,412 children and young adults who have not been in contact with the Child Welfare authorities. VariablesThe child welfare register contains the reasons for intervention, the types of interventions and who reported the case. These variables have been recorded each year. Other register data are also added to the file. These include among others, charges with crimes, social assistance, causes of death, disablement benefit, education, income, marital status and country background. Results Foster homes careers. We defined long-term foster care as placements that have lasted longer than 3 years. About 30 % of the foster care careers last 4 years or more.Adult outcomes. Former child welfare clients achieve lower education levels than their peers in the general population. They have also lower income and they are more often unemployed. More of the former clients receive social security benefits. After care support. After care support has increased from 500 cases in 1995 to more than 2000 cases in 2005. Multivariate logistic regression showed that former clients with after care support had 47 % higher odds than other clients to have achieved education beyond compulsory school level. They were also more likely to meet the criteria for a successful adult career. Early interventions. The results showed that clients with their first intervention as teenagers received more social benefits and were more often charged with a crime, than clients with the first intervention before school age. However, these results cannot explain the relation between timing of intervention and later careers. ConclusionsThe main conclusion from these analyses is that prior child welfare clients have more inferior living conditions than their peers from the general population. This is based on the following 5 indicators: education, income, social benefits, employment and health. From 1990 to 2005 the number of child welfare clients has accumulated to more than 120,000 individuals. This tells us that we are facing a serious problem and great challenge for society, to find ways to solve or remedy these issues. The report is written in Norwegia

    ... og imens går tida. Barnevern, barnehage og kontantstøtte

    No full text
    Barnehage er barnevernets mest benyttede tiltak overfor barn i førskolealder. I forbindelse med innføring av kontantstøtten i 1998, ble det uttrykt bekymring for at det ville bli vanskeligere å komme til med dette tiltaket for barn i kontantstøttealder. Fra at barnehage var noe barnevernet kunne tilby familien, som rene gavepakken, er det å takke ja til en barnehageplass nå forbundet med økonomisk tap - og et merkbart tap siden barnevernsfamilier ofte har en svak økonomi, der kontantstøtten kommer godt med. Tallene som presenteres i denne rapporten viser at det er stor stabilitet i bruk av barnehage som hjelpetiltak. Men det betyr ikke at kontantstøtten er uten betydning. Spørsmålet er på på hvilke måter ordningen gjør seg gjeldende i de forhandlinger som foregår mellom foreldre og hjelpeapparatet. For å belyse dette spørsmålet har vi intervjuet helsesøstre, saksbehandlere og førskolelærere om deres erfaringer. Alle gruppene bekymrer seg over at kontantstøtten kan forsinke prosessen med å få foreldrene til å benytte seg av barnehage. Det økonomiske aspektet kommer i tillegg til en rekke andre forhold som gjør at helsesøstre og saksbehandlere synes det er vanskelig å legge press på foreldre til å velge denne formen for omsorg. Og imens går tiden
    corecore