The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Bunnlag av gravhaug, kokegroper og dyrkningslag, Askim Prestegård, 99/1, Askim, Østfold

utvidelse av Askim kirkegård. Lokaliteten Id.127728, 127729 og 127730 lå på Askim prestegård (99/1), i Askim kommune, Østfold. Planområdet ligger i dyrket mark på et høydedrag ca. 0,5 km nord for Askim sentrum. Utvidelsesområdet er en del av et større jorde som ligger i en halvsirkel rundt eksisterende kirkegård. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet to felt på til sammen ca. 700 m2 og det ble påvist et bunnlag av en mulig gravhaug, seks kokegroper, tre mulige stolpehull, to steinsamlinger og et dyrkningslag. Det mulige bunnlaget bestod av steinblandet jord, hvor steinene hadde en diameter mellom 10 og 70 cm. Bunnlaget hadde en diameter på ca. 7 x 7 meter og en høyde på ca. 25 cm. Haugfyllet bestod av grå humusblandet leire. Det ble ikke funnet noen grav i bunnlaget, kun 2,7 g brente bein, trolig fra dyr, to keramikkskår, et flintavslag og fragmenter av brent leire og et sammensmeltet materiale. Tre kullprøver fra kokegroper er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Alle prøvene er datert til førromersk jernalder (cal 355-190 BC, 365-195 BC og 335-170 BC). Brente bein fra bunnlaget av gravhaugen er bestemt til mulig dyrebein av Per Holck. Prosjektleder: Per Oscar Nybruke

Kokegropfelt og gravfelt. Bergerjordet, Foss Nordre, 121/4, Sørum, Akershus.

I forbindelse med omregulering av planområdet til omsorgsboliger og høyspenttrasé, ble det av UKM i perioden 3.5.-23.06. 2004 gjennomført en arkeologisk utgravning omfattende et kokegropfelt og et overpløyd gravfelt. Området viser en kontinuitet i anvendelse fra bronsealder til tidlig middelalder. Dateringene spenner i tid fra 780 f. Kr til 1240 e.Kr. Bergerjordet ligger innenfor et rikt kulturminneområde med flere gravfelt og enkeltliggende storhauger. Nabogården Huseby kan ut fra navnetradisjoner vise til sentralfunksjoner, det samme kan Foss nordre som etter kristningen ble prestegård og kirkested. Innenfor et område på 4792 m² (ca. 4,8 mål) ble det under flateavdekking påvist 290 strukturer, deriblant 182 kokegroper, 10 fotgrøfter og 9 graver. Kokegropene var runde/ovale, men med innslag av rektangulære, og lå hovedsakelig samlet i et langsgående belte i midten av feltet. Det ble i tillegg funnet kokegroper under flere av gravhaugene. Fotgrøftene som markerte de utpløyde gravhaugene lå i ytterkant av kokegropfeltet, og omsluttet dette. Fotgrøftene hadde en ytre diameter på 9,5 -18 meter. Innenfor enkelte av fotgrøftene var det bevart haugfyllmasse og graver eller gravrester. Det ble i tillegg funnet tre flatmarksgraver utenfor fotgrøftene. Dateringene viser at kokegropfeltet har en brukstid fra yngre bronsealder til merovingertid/vikingtid med en hovedfase i eldre jernalder. Feltet bar preg av orden med få overlappende groper. Flere av kokegropene hadde små groper ved sin side. Samtlige graver var kremasjonsgraver, og det ble funnet en mulig branngrop, en beinsamling, tre flatmarkgraver hvorav en urnegrav, et sikkert og to mulige brannflak, og en bålmørje funnet i en fotgrøft. Gjenstandsmaterialet fra gravene omfatter bla. ornerte leirkar, dekorerte beingjenstander samt jernnåler og glassperler. Dateringene viser at gravfeltet har vært anvendt fra førromersk jernalder til begynnelsen av folkevandringstid, og ser dermed ut til å sammenfalle med kokegropfeltets hovedfase. Beinanalysene viser at begravelsene bla. har omfattet et ungt individ, to tilfeller av dobbelbegravelser og en mulig voksen kvinne. Beina i fotgrøften bestod hovedsakelig av dyrebein, med mulige innslag av menneskebein. Kokegropfeltet har vært i bruk både før, under og trolig også etter at gravfeltet ble anvendt. Den eldste daterte kokegropen, fra yngre bronsealder, lå under en gravhaug. Ved anleggelse av kokegroper samtidig med eller senere enn gravhaugene er det tatt hensyn til haugene ved plasseringen. Pollenprøver fra kokegroper viser at området har vært svært åpent i eldre jernalder, sannsynligvis har det vært beite/eng. Makrofossilprøvene viste fremfor alt forekomsten av einer i fotgrøftene. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen

Skjelettdeler og dyrebein fra våtmarksområdet Starene. Østby, 229/1, Stange, Hedmark.

Arkeologisk undersøkelse gjennomført i perioden 1. – 18. september 2014. Lokaliteten ligger innenfor våtmarksområdet Starene i Romedal i Stange kommune. Et lårbein av kvinne, C14-datert til førromersk jernalder, fremkom ved drenering av jordbruksmark i november 2013. I 2014 ble det søkt dispensasjon for ytterligere drenering. Ved den arkeologiske undersøkelse ble overliggende matjord og torvjord fjernet maskinelt innenfor et område på 242 m2 og ned til en dybde på ca. 1,40 m. Det ble gjort funn av ytterligere ett lårbein og nesten 5 kilo dyrebein. De to lårbeina antas å komme fra samme individ; en kvinne på 25–30 år. Ca. 50 % av dyrebeina er fra hest, ellers forekommer storfe og sau/geit. Det er i overveiende grad gjort funn av ekstremitetsbein og de samme knokkeltypene er funnet flere ganger, f.eks. knokler fra for- og bakfot. Det foreligger 11 C14-dateringer fra undersøkelsen som viser at bruken ikke opphørte med nedleggelsene av menneskebein i førromersk jernalder, men at deponeringer av dyrebein fant sted i perioden romertid–merovingertid. Det foreligger analyser av pollen- og jordprøver foretatt av Annine Moltsen ved Natur & Kultur. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

Kokegroper og ildsteder fra romertid og folkevandringstid, Rosendal, 76/1, Gran, Oppland

I perioden 12. – 16. juli 2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Brandbu sentrum. Lokaliteten (ID-130608) lå på en morenehøyde ca. 60 meter nordøst for tunet på gården Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet to felt på til sammen ca. 1020 m2 og det ble påvist i alt 10 strukturer; ni kokegroper, et ildsted og et mulig kulturlag. Vedartsbestemmelser fra kokegropene og ildstedet viser bruk av furu og bjørk. Kull fra fire av kokegropene er radiologisk datert til romertid og folkevandringstid. Prosjektleder: Ole Christian Lønaa

Graver og bosetningsspor, Fagerlund av Fjugstad, 9/2, Horten, Vestfold

I perioden 26. mai – 12. juni 2009 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med vedtak om samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen i Horten kommune. Lokalitetene Id19747 og Id40031 lå på bruket Fagerlund av Fjukstad, 9/2. Planområdet utgjør 54 daa og ligger i dyrket mark rett nord for gårdsbruket, langs med og vest for Raveien (rv.19), på toppen av raet, 70-80 moh. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet tre separate felt, felt 1-3 og avdekket til sammen ca.3150 m2. Innenfor felt 1-3 ble det påvist 51 strukturer. Av disse var tre graver, åtte groper/nedgravninger, fire ildsteder, seks kokegroper og fire mulige stolpehull. 26 strukturer ble avskrevet. De tre gravene som fremkom var alle av typen flatmarksgrav, dvs. grav uten bevart overflatemarkering, og lå i det samme området som tre graver undersøkt i 1998. Grav S1 var en urnegrav, grav S2 var en grop med rensede brente bein, mens grav S6 var en beinsamling, muligens rest av en urnegrav. Gravene inneholdt ingen daterende gjenstandsfunn, kun små fragmenter av uornert keramikk. Brente bein fra gravene er analysert av Per Holck. Det ble tatt ut 14 kullprøver fra de undersøkte strukturene, 13 av disse er vedartsbestemt av Helge I. Høeg. Fem av prøvene er datert ved Nasjonallaboratoriet for radiologisk datering ved NTNU. De tre gravene er datert til yngre bronsealder/førromersk jernalder (765-425 cal BC), førromersk jernalder (385-255 cal BC) og yngre romertid (265-410 cal AD). Et ildsted på felt 1 ble datert til eldre bronsealder (1260-1125 cal BC) og en kokegrop på felt 3 ble datert til førromersk jernalder (390-260 cal BC). Prosjektleder: Jes Marten

Aktivitetsspor; kokegroper, kullgrop og nedgravninger. Morstad vestre, 261/1, Gran, Oppland.

I forbindelse med Reguleringsplan for Hadeland videregående skole ble det i perioden 16.-22. juni gjennomført en arkeologisk undersøkelse av aktivitetsspor (Id 114927) på Morstad vestre 261/1, Gran kommune, Oppland. Undersøkelsesområdet ligger i en sørhelling i dyrket mark og avgrenses av en markert knekk i landskapet mot vest. Fylkeskommunens sjakter fra registreringen i 2007 hadde ligget åpne og det ble ved den arkeologiske undersøkelsen kun avdekket et område på ca 325 m2 mellom søkesjaktene. Til sammen utgjorde undersøkelsesområdet ca. 900 m2. Det ble påvist aktivitetsspor i form av bunnlaget av en kullgrop, to kokegroper, en nedgravning med kull og en nedgravning med rød, varmepåvirket undergrunn/leire. En nedgravning avdekket under registreringen (Id114928) ble ikke prioritert for videre undersøkelse. Det ble tatt ut fem kullprøver fra de undersøkte strukturene. Samtlige er vedartsbestemt av Helge I. Høeg. Tre av prøvene er radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering, NTNU. Kullgropen ble datert til tidlig middelalder (1045 - 1175 AD), en kokegrop ble datert til førromersk jernalder (370 – 205 BC) og nedgravningen med rødbrent undergrunn ble datert til nyere tid (yngre enn 1700 AD). Prosjektleder: Anne Skogsfjord

Alt har sin plass. : Stedsidentitet og sosial diskurs på Jæren i eldre jernalder

Oppgaven tar utgangspunkt i at erfaringen av rom er knyttet til rommets særtrekk og dimensjoner, samtidig vil menneskets forestillinger og eksistensielle spørsmål farge denne erfaringen og gi den historisitet og tilhørighet. I oppgaven analyseres gravanlegg og edelmetalldepoter fra eldre jernalder innenfor kommunene Klepp og Time, med det siktemål å skape en forståelse for de romlige strukturer de er uttrykk for. Samtidig anvendes praksisteori for å få et grep om de føringer som ligger til grunn for menneskelig atferd i rom. Parallelt synliggjøres den gjensidige struktureringen mellom mennesker og materiell kultur. Gravanleggene grupperer seg innenfor to nivåer, der majoriteten synes å være tilknyttet samtidige gårder, og dermed er uttrykk for territorielle relasjoner og bånd til gårdens tidligere beboere. På det andre nivået ser en del gravanlegg ut til å kunne knyttes til samlingssteder som tingsteder og store gravfelt. Slike steder har fremstått som tyngdepunkter i den topografiske strukturen, og har bundet mennesker sammen gjennom felles genealogi, historie og landskap. Edelmetalldepotene tolkes som kosmiserende ofre foretatt av en elite for å legitimere makt og kontakter med andre sfærer. Depotenes nedleggelseskontekst, gjerne i relasjon til stein/vann, underbygget en slik tolkning. Spesielt i forbindelse med samlingsstedene ble topografiske trekk som vannårer og høyder/berg/stein foretrukket. Slike trekk ble også tildels gjenfunnet for de gårdsnære gravanleggene

Langhus og gårdstun fra førromersk jernalder. Askim prestegård, 99/1, Askim, Østfold.

I perioden 5. mai -4. juni 2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med utvidelse av Askim kirkegård. Lokaliteten, ID-127731, lå på Askim prestegård (99/1), i Askim kommune, Østfold. Planområdet ligger i dyrket mark på et høydedrag ca. 0,5 km nord for Askim sentrum. Utvidelsesområdet er en del av et større jorde som ligger i en halvsirkel rundt eksisterende kirkegård. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet et felt på til sammen 2448 m2 og det ble påvist tre treskipede, grindbygde langhus fra førromerskjernalder, i tillegg til 26 kokegroper og ildsteder. Hus 1 har vært ca. 26 meter langt og ca. 6,5 meter bredt, og med 10 grinder. Foruten den sørvestre delen var huset omgitt av en kraftig veggrøft som viser at huset har hatt rett gavl med avrundede hjømer. Enkelte mulige veggstolper ble påvist i sørvestre del. Nordlig del er tolket som Eøsdel med to påviste utganger. Flere kulturlag var avsatt i denne delen av huset. To ildsteder lå sentralt i hus 1 og huset har trolig hatt minst to faser. Hus 2 lå innenfor samme hustomt som hus 1 og er eldre enn dette. Hus 2 hadde en lengde på rundt 14 meter og var ca. 5 meter bredt og med minst seks grinder. Sentralt i huset var det bevart tre ildsteder og dateringene av disse gir en indikasjon omkring husets faser. Hus 2 har trolig ikke vært inndelt i bolig- og fiøsdel. Hus 3 har vært rundt 15 meter langt, ca. 5 meter bredt og hatt sju grinder. Det var en mulig inngang i sørlig del der avstanden mellom to av grindene er smalere enn for de øvrige. Hus 3 hadde ingen sikre ildsteder og er tolket som økonomibygning. 10 kullprøver ffa kokegroper og ildsteder er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og samtlige inneholdt bjørk. Prøvene er radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering ved NTNU. Tre av kokegropene er datert innenfor siste del av førromerskjemalder, samtidig med hus 1, mens en grop er datert til eldre romertid. Fem ildsteder fra hus 1 og 2 er radiologisk datert og angir brukstid innenfor to hovedfaser. 44 makrofossilprøver er analysert av Annine Moltsen ved NOK og ni prøver er 14C-datert på forkullede makrofossiler, hovedsakelig bygg. Resultatene har gitt entydige dateringer innenfor førromersk jernalder, perioden 380-45 f.Kr, som samsvarer med dateringen av ildstedene, og viser at tunområdet har hatt to hovedfaser. Den første fasen er fra ca. 360-180 f.Kr. og den andre fra ca. 180-45 f.Kr. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget