Én meter til besvær - Håndteringen av koronakrisen ved Forsvarets operative hovedkvarter

Covid-19-pandemien traff verden med full kraft de tidlige månedene i 2020. I januar erklærte Verdenshelseorganisasjon utbruddet av koronaviruset en global folkehelsekrise. 12. mars besluttet Norges statsminister, Erna Solberg en omfattende nedstengning av det norske samfunnet, med tiltaksom ble omtalt som «de mest inngripende i Norge siden krigen». Forsvaret var i gang med den store fellesoperative vinterøvelsen Cold Response med mange deltakere fra inn- og utland. Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) måtte man raskt omstille seg fra å ledeårets største øvelse til å håndtere og sikre egen drift gjennom en verdens omspennende pandemi.Regjeringen og folkehelsemyndighetene innførte strenge tiltak for å slå ned koronaviruset i Norge. Tiltakene som ble innført rammet hele det norske samfunnet, og ved FOH måtte man finne frem til tiltak som sikret tilstrekkelig operativ evne gjennom en krevende periode. Tiltaket som skape de største utfordringene ved FOH var kravet om å ha henholdsvis én og to meter avstand mellom personellet. I en tid med mye usikkerhet knyttet til hvordan viruset smittet, hvor smittsomt det var og hvor farlig det var, besluttet ledelsen ved FOH å kutte bemanningen til et funksjonelt minimum i den første perioden. Beslutningen om å kutte bemanningen resulterte i at en stor del av personellet ble sendt hjem uten mulighet til å ivareta sine arbeidsoppgaver. Samtidig gav Forsvarsdepartementet ut føringer på hva forsvarssektoren skulle prioritere i perioden. Skarpe oppdrag, operativ evne og at beredskap nasjonalt og sammen med allierte skulle opprettholdes. Man skulle redusere smittefaren i sektoren og dermed bidra til å redusere risiko for smitte i samfunnet generelt og ta vare på syke i egen sektor. Den siste oppgaven var å støtte sivile myndigheter etter anmodning. Dette gav FOH handlingsrom til å prioritere hva som var viktigst. På den måten kunne man innføre tiltak som var både effektive, samtidig som FOH sørget for å løse sine oppdrag. Denne studien har avdekket at man ikke var forberedt på en pandemi i FOH, men også at de forebyggende tiltakene man innførte før 12. mars, som hånd- og hostehygiene og desinfeksjon av kontaktflater, bidro positivt gjennom hele koronakrisen. Ved å holde en konservativ linje, der råd og anbefalinger fra helsemyndighetene var å anse som et minimum, lyktes FOH i stor grad å holde smitte ute av avdelingen og man klarte å løse sine oppdrag gjennom koronakrisen

Én meter til besvær - Håndteringen av koronakrisen ved Forsvarets operative hovedkvarter

Covid-19-pandemien traff verden med full kraft de tidlige månedene i 2020. I januar erklærte Verdenshelseorganisasjon utbruddet av koronaviruset en global folkehelsekrise. 12. mars besluttet Norges statsminister, Erna Solberg en omfattende nedstengning av det norske samfunnet, med tiltaksom ble omtalt som «de mest inngripende i Norge siden krigen». Forsvaret var i gang med den store fellesoperative vinterøvelsen Cold Response med mange deltakere fra inn- og utland. Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) måtte man raskt omstille seg fra å ledeårets største øvelse til å håndtere og sikre egen drift gjennom en verdens omspennende pandemi.Regjeringen og folkehelsemyndighetene innførte strenge tiltak for å slå ned koronaviruset i Norge. Tiltakene som ble innført rammet hele det norske samfunnet, og ved FOH måtte man finne frem til tiltak som sikret tilstrekkelig operativ evne gjennom en krevende periode. Tiltaket som skape de største utfordringene ved FOH var kravet om å ha henholdsvis én og to meter avstand mellom personellet. I en tid med mye usikkerhet knyttet til hvordan viruset smittet, hvor smittsomt det var og hvor farlig det var, besluttet ledelsen ved FOH å kutte bemanningen til et funksjonelt minimum i den første perioden. Beslutningen om å kutte bemanningen resulterte i at en stor del av personellet ble sendt hjem uten mulighet til å ivareta sine arbeidsoppgaver. Samtidig gav Forsvarsdepartementet ut føringer på hva forsvarssektoren skulle prioritere i perioden. Skarpe oppdrag, operativ evne og at beredskap nasjonalt og sammen med allierte skulle opprettholdes. Man skulle redusere smittefaren i sektoren og dermed bidra til å redusere risiko for smitte i samfunnet generelt og ta vare på syke i egen sektor. Den siste oppgaven var å støtte sivile myndigheter etter anmodning. Dette gav FOH handlingsrom til å prioritere hva som var viktigst. På den måten kunne man innføre tiltak som var både effektive, samtidig som FOH sørget for å løse sine oppdrag. Denne studien har avdekket at man ikke var forberedt på en pandemi i FOH, men også at de forebyggende tiltakene man innførte før 12. mars, som hånd- og hostehygiene og desinfeksjon av kontaktflater, bidro positivt gjennom hele koronakrisen. Ved å holde en konservativ linje, der råd og anbefalinger fra helsemyndighetene var å anse som et minimum, lyktes FOH i stor grad å holde smitte ute av avdelingen og man klarte å løse sine oppdrag gjennom koronakrisen