Surgery outcome modelling in concomitant esotropia treatment - a pilot study

Background: Many surgical formulas have been developed and proposed based on the experience of surgeons to improve the predictability of strabismus surgery. However, the consent among strabismus surgeons regarding the dose effect of the extra-ocular muscle recession or resection was not achieved yet and the disagreement about the appropriate amount of strabismus surgery still exists. Our study aimed to propose to elaborate an postoperative angle of deviation (PAD) predictive model using simple potential predictors for esotropia treatment. Methods: The analytical prospective clinical study was conducted from April 2016 to July 2019, on a sample of 160 patients (aged between 2–58) with concomitant esotropia who underwent strabismus surgery in Clinical Republican Hospital ”Timofei Mosneaga” and Children Hospital “Emilian Cotaga” from Republic of Moldova. The correlations of patients’ age, strabismus type, amblyopia degree, RsL, RcL, preoperative angle of deviation (PreAD) with PAD were estimated using Pearson’s correlation analysis. Multiple linear regression analysis, multi-collinearity analysis, model stability (bootstrapping 1000 samples) and residual analysis were performed. Results: Correlation analysis named to identify potential predictors for esotropia surgery outcome revealed the following significant associations with preoperative angle of squint (p ≤0.001. effect size 0.06). amblyopia degree (p ≤0.001 (effect size 0.32) and EOM recession amount (p= 0.24. (effect size 0.31). PAD modeling showed the PreAD, EOM RsL and EOM RcL predictive ability for esotropia surgery outcome prediction. Conclusions: In our study we propose a mathematical models as potential instruments for postoperative angle of deviation modelling in esotropia surgery. The correlation analysis of the factors associated with postoperative drift after 6 months of follow-up

Den norrøne bosetting på Grønland og dens undergang

Miljøet ved Biologisk Forskningslaboratorium har lenge hatt ambisjoner om få tilgang på vev fra polardyr og lanserte allerede i 2001 planer om en ekspedisjon til Grønland (Bruenech og Husby, 2001). Det tok lang tid å finansiere ekspedisjonen og mange formaliteter måtte falle på plass, men i August 2006 ble ekspedisjonen endelig gjennomført. Hele Grønland har arktisk klima, som vil si at gjennomsnittstemperaturen ikke overstiger 10 grader selv på den varmeste måneden i året. 85% av landmassene er til en hver tid dekket av is og det er kun en kort periode i året at man langs kysten kan finne ”grønt land”. Snø og is er følgelig det rette element for de ni arter av ville landpattedyr som finnes på Grønland. Hvite horisonter og snødekte vidder gir polardyrene andre visuelle omgivelser enn sine arts frender i sør, både med tanke på kontraster og fiksasjonsstimulerende objekter. På tross av dette er det visuelle system i polardyr lite kjent. Komparative studier, hvor slike dyr inngår, vil derfor kunne avdekke nye binokulære kontrollmekanismer og øke vår forståelse for okulomotoriske systemer i sin helhet. Av samme grunn ville det være meget interessant å studere det visuelle system til den etniske befolkning på Grønland. Forskningen har derfor et viktig kulturhistorisk element hvor befolkningssammensetningen og tidlige bosetninger på Grønland utgjør en viktig del. Henrik Husby har gjennom mange år opparbeidet seg en solid kunnskapsplattform innen nettopp dette tema. I tillegg til norrøn historie har Husby også omfattende kunnskap om de ulike ekspedisjonene som har funnet sted på Grønnland. Sammensetningen av litteratur i hans private bibliotek vitner om at Grønland er et tema som har opptatt han lenge og samlingen av signerte førsteutgaver mangler sidestykke. Husby har imidlertid strukket seg enda lenger i sin hunger for kunnskap. Han har ervervet seg førstehåndskunnskap gjennom personlig kommunikasjon med en rekke historiske skikkelser og ledere av tidligere ekspedisjoner. Hans kompetanse begrenser seg følgelig ikke til historisk kunnskap men omfatter også verdifull innsikt i hvordan tidligere ekspedisjoner har blitt gjennomført. Denne forskningsrapporten er ført i pennen av Henrik Husby og beskriver den kulturhistoriske delen av prosjektet. En tilsvarende forskningsrapport foreligger for den naturvitenskapelige delen, publisert i samme skriftserie (nr 62). De resultatene som foreligger etter analyser av det biologiske materialet er av stor biomedisinsk interesse og ekspedisjonen som helhet har gått over all forventing. Ekspedisjonen hadde trolig ikke blitt gjennomført uten Husbys sin deltagelse i prosjektet og hans bidrag har åpnet for nye tverrfaglige forskningsprosjekter. I skrivende stund er undertegnede i dialog med lektor Husby vedrørende planlegging av en ny ekspedisjon til Grønlan

Affeksjon av det visuelle system ved øvre cervical skader

Denne rapporten utgjør første del av to rapporter og tar for seg noen av de filosofiske betraktningene rundt problemstillingen nakkesleng og syn. De synsrelaterte problemer som kan oppstå i etterkant av en nakkesleng og deres plausible årsaksmekanismer belyses

Variability of the accommodation response in early onset myopia

Purpose. Hyperopic retinal defocus (blur) is thought to be a cause of myopia. If the retinal image of an object is not clearly focused, the resulting blur is thought to cause the continuing lengthening of the eyeball during development causing a permanent refractive error. Both lag of accommodation, especially for near targets, and greater variability in the accommodative response, have been suggested as causes of increased hyperopic retinal blur. Previous studies of lag of accommodation show variable findings. In comparison, greater variability in the accommodative response has been demonstrated in adults with late onset myopia but has not been tested in children. This study looked at the lag and variability of accommodation in children with early onset myopia. Methods. Twenty-one myopic and 18 emmetropic children were tested. Dynamic measures of accommodation and pupil size were made using eccentric photorefraction (Power Refractor) while children viewed targets set at three different accommodative demands (0.25, 2, and 4 D). Results. We found no difference in accommodative lag between groups. However, the accommodative response was more variable in the myopes than emmetropes when viewing both the near (4 D) and far (0.25 D) targets. Since pupil size and variability also varied, we analyzed the data to determine whether this could account for the inter-group differences in accommodation variability. Variation in these factors was not found to be sufficient to explain these differences. Changes in the accommodative response variability with target distance were similar to patterns reported previously in adult emmetropes and late onset myopes. Conclusions. Children with early onset myopia demonstrate greater accommodative variability than emmetropic children, and have similar patterns of response to adult late onset myopes. This increased variability could result in an increase in retinal blur for both near and far targets. The role of accommodative variability in the etiology of myopia is discussed