Decision criteria under uncertainty and the climate problem

This working paper examines some of the decision criteria suggested by theories on decision making under uncertainty. This is done by applying the criteria to the problem of global warming. It is shown that even if there was a benevolent planner who is both supranational and supragenerational, and even if he had a well-defined intergenerational welfare function, there are still remaining problems. The question asked is: If there were a benevolent planner, would he know the best climate policy for the world today? The main discussion abstracts from all other complications and focus on the lack of certainty regarding impacts of greenhouse gas emissions and the effectiveness of policy. A very simplified example of a game against nature is constructed. It has two possible policy choices: One can either try to prevent global warming, or one can choose to do nothing. The future state of the world is uncertain, and the chosen policy might affect the outcome in each state. The framing of the example is such that one should expect a policy of action to be preferred, rather than a no-action policy, however this is not always the case. It is shown that the preferred policy choice is very much dependent on the choice of decision criterion, the magnitude of costs and of the framing

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i 2010 blant 18-30åringer

31 prosent i aldersgruppa 18-30 år snuser daglig eller av-og-til, mens tilsvarende tall for røyking er 25 prosent, og kun 12 prosent røyker daglig. Det er flest menn blant storforbrukerne av alkohol, og menn drikker seg oftest beruset. Kun en tredjedel av de som noen gang har brukt cannabis, har brukt stoffet det siste halve året. Dette er blant hovedfunnene i en kartlegging av bruk av tobakk og rusmidler blant unge voksne fra 18 til 30 år, som SIRUS har gjennomført i 2010. Det har blitt foretatt undersøkelser av unge voksne fra 20 til 30 år i 1998, 2002 og 2006 med et utvalg som er trukket ut fra Folkeregisteret. Denne gangen har man i tillegg rekruttert ca 2000 personer fra et webpanel, slik at i underkant av 5000 personer er inkludert i undersøkelsen. Flere som snuser enn røyker 31 prosent av utvalget oppgir at de snuser regelmessig, og 15 prosent daglig. Det er en klar kjønnsforskjell i bruk av snus: 21 prosent av mennene snuser daglig, og 10 prosent av kvinnene. Men det er flere kvinner enn menn som røyker daglig, 13 versus 11 prosent. 15 prosent av mennene røyker av-og-til, og 12 prosent av kvinnene. Menn oftere beruset enn kvinner 26 prosent av mennene har drukket mer enn 21 alkoholenheter siste måned, mens 18 prosent av kvinnene har gjort det samme. 68 prosent av mennene, og 58 prosent av kvinnene har vært beruset mer enn 25 ganger i livet. 10 av 100 menn og ca. 4 av 100 kvinner har vært beruset mer enn 25 ganger siste halvår. For menn kommer hoveddelen av alkoholinntaket fra øl (68 prosent), mens kvinner drikker like mye vin som øl (ca 35 prosent av hver). Få har en aktiv bruk av cannabis Som i tidligere studier er cannabis det illegale rusmiddelet flest unge sier de har prøvd - 29 prosent. For både amfetamin og kokain ligger tallene på ca 6 prosent. Det er 9 prosentpoeng flere menn enn kvinner som har prøvd cannabis, og nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har brukt amfetamin og kokain. Omtrent en tredjedel av de som har brukt stoffene noen gang, sier de har brukt stoffene i løpet av siste halvår, dvs. 9 prosent for cannabis, og under 2 prosent for amfetamin og kokai

From taxes to permits? The Norwegian climate policy debate

Taxation as an instrument for environmental policy (green taxes) has been a topic of heated debate in Norway for almost 30 years. The subject of environmental taxes has time after time inflamed both policymakers and scholars alike. The suitability of green taxes as a policy instrument was first discussed in the 1970s. The 1980s introduced the idea that income from green taxes would make reductions in other taxes possible: a green tax reform. In the 1990s, the tax discussion boiled down to whether or not all polluters should face the same carbon tax. Lately, however, the discussion around the Kyoto Protocol has led to increased interest around the alternative of introducing a system of tradable emission quotas. Environmental taxation might thus be a declining policy instrument in Norway. This is contrary to recent developments in several other European countries such as the United Kingdom, Germany, and the Netherlands. This paper explores why the idea of a green tax reform never got off the ground in Norway by providing an overview of Norwegian environmental policy in the period from 1972 to early 2000

Option values and the timing of climate policy

This paper reconsiders the importance of irreversibilities in climate change policy. The model presented here captures the irreversibility of both climate change due to greenhouse gas emissions and abatement technology investments, both of which are subject to uncertainty that will necessarily change gradually over time as a result of learning. The climate irreversibility adds an option value to the ‘early action’ strategy as long as there is a positive probability of encountering the climate irreversibility constraint. In contrast, irreversibility in abatement investments scales down the future climate effects in the same way as an increase in the discount factor would. The effect the option value of early abatement has on policy making is reduced the more irreversible investments are, but this effect decreases with the length of the time periods. The preferred policy option depends on the relative size of these option values and the possible adjustment costs. If the sum of the climate option value plus the adjustment costs resulting from too low initial abatement exceeds the sum of the investment option value plus the adjustment costs resulting from too high initial abatement, the net option value is positive, the climate irreversibility effect dominates, and ‘early action’ should be preferred over the ‘wait-and-see’ policy

Forbruk av heroin i Norge

For første gang er det gjort beregninger av hvor stort forbruket av heroin er i Norge i løpet av et år. Det årlige forbruket anslås til om lag 1500 kilo. SIRUS-forskerne Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen har gjort beregningene på oppdrag av Toll- og avgiftsdirektoratet. For å kunne beregne det samlete forbruket av heroin må man beregne antall brukere og mengde heroin de bruker i løpet av et år. Heroinbrukerne er delt inn i tre grupper: problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Ulike brukergrupper Problembrukerne står for det meste av heroinforbruket i Norge. I denne gruppen er det skilt mellom ulike inntaksmåter av stoffet: injisering og røyking. Dette antas å ha betydning for mengden heroin som brukes. Antall problembrukere er anslått på grunnlag av en metode som tar utgangspunkt i antall narkotikadødsfall, anslag for dødelighet i gruppa og andelen overdosedødsfall blant alle dødsfall. Antall sporadiske brukere og eksperimentbrukere er beregnet ut fra spørreundersøkelser. Heroinmengde Heroinmengden er beregnet ut fra undersøkelser blant heroinbrukere som gir informasjon om hvor ofte og hvor mye heroin de inntar. Det er stor variasjon i mengden heroin som brukes, både innenfor gruppen av problembrukere, men særlig mellom problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Beregningene tyder på at problembrukere som injiserer har et årsforbruk på ca 160 gram, heroinrøykere ca 118 gram, mens de som både røyker og injiserer bruker ca 140 gram årlig. De sporadiske brukerne antas å ha et forbruk på 6,6 gram og eksperimentbrukerne 0,3 gram pr år. Årlig forbruk 2006 er det siste året det finnes et godt datagrunnlag for å beregne antall problembrukere. Forskerne anslår at forbruket dette året var i underkant av 1500 kilo. Dette estimatet gir også et godt bilde av forbruket i 2007 og 2008. Forbruket har gått ned fra 2000-2002 da det estimerte anslaget var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall problembrukere i Norge i dette tidsrommet

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004

I rapporten studeres ungdoms forbruk av alkohol. Forhold som påvirker om og eventuelt hvor mye ungdommer drikker blir analysert. Sammenhengen mellom ungdommers alkoholforbruk og priser, og mellom forbruk og aldersgrenser blir studert spesielt. Undersøkelsen bygger på svar fra 32 000 ungdommer fra 15 til 20 år samlet inn fra 1990 til 2004. I denne perioden har ikke andelen som noen gang har drukket alkohol endret seg. Debutalderen har også vært stabil på ca 15 år. Alkoholbruken blant ungdom som har drukket har imidlertid økt betydelig. Det samlede konsumet har økt med 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkolhol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol i 2004. Rapporten konkluderer med at både aldersgrensen og avgiftspolitikken ser ut å virke inn på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større betydning for hvor mye som drikkes enn om ungdom velger å drikker i det hele tatt. Aldersgrensen ser ut til å ha sterkest effekt for kjøp av øl og vin, og der er også for øl at man finner klare effekter av avgiftspolitikken

Separation of phosphorylated from non-phosphorylated LHCP polypeptides by two-dimensional electrophoresis

Abstract‘In vitro’ phosphorylated thylakoid polypeptides were studied by means of different electrophoretic techniques. A highly resolving two-dimensional electrophoresis method, recently developed in the laboratory using CHAPS and SDS as detergent for electrofocusing, allows the separation of each of the LHCP apoproteins into several molecular species. Those having more acidic isoelectric points correspond to the phosphorylated forms

p25/Cdk5-mediated retinoblastoma phosphorylation is an early event in neuronal cell death

In large models of neuronal cell death, there is a tight correlation between Cdk5 deregulation and cell-cycle dysfunction. However, pathways that link Cdk5 to the cell cycle during neuronal death are still unclear. We have investigated the molecular events that precede p25/Cdk5-triggered neuronal death using a neuronal cell line that allows inducible p25 expression. In this system, no sign of apoptosis was seen before 24 hours of p25 induction. Thus, at that time, cell-cycle-regulatory proteins were analysed by immunoblotting and some of them showed a significant deregulation. Interestingly, after time-course experiments, the earliest feature correlated with p25 expression was the phosphorylation of the retinoblastoma protein (Rb). Indeed, this phosphorylation was observed 6 hours after p25 induction and was abolished in the presence of a Cdk5 inhibitor, roscovitine, which does not inhibit the usual Rb cyclin-D kinases Cdk4 and Cdk6. Furthermore, analyses of levels and subcellular localization of Cdk-related cyclins did not reveal any change following Cdk5 activation, arguing for a direct effect of Cdk5 activity on Rb protein. This latter result was clearly demonstrated by in vitro kinase assays showing that the p25-Cdk5 complex in our cell system phosphorylates Rb directly without the need for any intermediary kinase activity. Hence, Rb might be an appropriate candidate that connects Cdk5 to cell-cycle deregulation during neuronal cell death

Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur

Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresse

« Je ne sais pas ce que c’est, la coutume » : la coutume kanak par-delà tradition et modernité

Le référendum néo-calédonien oppose la culture occidentale, communément associée à la modernité, et le monde kanak assimilé à la coutume. Héritage colonial, cette représentation des relations avec les sociétés dites traditionnelles traduit une perspective eurocentrée qui manque à comprendre les sociétés dans leurs propres termes. Le présent article montre que la notion française de coutume entend rendre compte d’une configuration de catégories de pensée et de valeurs qui, dans les langues kanak, ne se réduisent pas aux oppositions occidentales tradition/modernité ou nature/culture. Alors que la crise environnementale planétaire conduit à reconsidérer ces deux oppositions, les cultures kanak – qui n’ont pas attendu le « progrès » ou « l’économie de marché » pour se perpétuer – empruntent à la modernité avant tout pour maintenir la cohérence de leurs organisations et la vitalité de leur vie sociale.The New-Caledonia referendum contrasts the Western world—commonly associated with modernity—with the Kanak cultures—related to custom. This portrayal of relations with so-called traditional societies is inherited from colonialism and, as an ethnocentric perspective, it fails to understand societies on their own terms. This paper shows that the French concept of custom aims to present a configuration of Kanak values, and categories of language, that do not correspond to the Western oppositions between tradition and modernity, or between nature and culture. As the world environmental crisis is leading to a reconsideration of these two oppositions, it has to be remembered that “progress” and “market economy” had not been required by Kanak cultures to perpetuate their societies. When they do borrow elements from modernity, it is above all in order to maintain the coherence of their organizations and the viability of their social life