Recruit & Retain - Making it Work. Den norske case-studien

Also available at https://www.nsdm.no/wp-content/uploads/2019/01/NSDM-rapport-Recruit-Retain-Making-it-Work-Den-norske-case-studien.pdf. Denne rapporten er skrevet som del av sluttrapporteringen av prosjektet Recruit & Retain – Making it Work. Prosjektet er støttet av EU-programmet The Northern Perifery and Arctic Program (http://www.interreg-npa.eu) og har gått over tre år fra februar 2016 til januar 2019. Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å finne fram til modeller for å arbeide systematisk med rekruttering og stabilisering av nøkkelpersonell til velferdstjenester i distrikt. Det enkelte land har gjennomført sine egne delprosjekt. NSDM har i sitt delprosjekt jobbet med Meløy, Odda og Årdal, tre kommuner som over tid har hatt store rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer i sin fastlegetjeneste, med mål om å bedre situasjonen. De øvrige partnerne i prosjektet har gjennomført liknende delprosjekt i sine land. Denne rapporten er skrevet med utgangspunkt i NSDMs perspektiv på prosjektet og gjennomføringen av det. Den norske case-studien i EU-prosjektet Recruit & Retain – Making it Work har hatt mål om å bidra til: 1) å forbedre rekruttering og stabilitet av fastleger i tre case-kommuner, 2) identifisere vellykkede strategier for rekruttering og stabilisering og 3) formidle disse strategiene til andre liknende kommuner

Training interactions in local teams: Using critical participatory action research to explore context based learning

Akuttmedisinske pasienter har ofte krevende og komplekse medisinske behov som lokale, tverrfaglige team må bidra til å møte. Akuttmedisinforskriften pålegger trening i samhandling for tjenestene utenfor sykehus. Vi ønsket derfor å utforske og forbedre lokal team trening. I Alta har lokalt helsepersonell systematisk arrangert slike treninger hver måned siden 2007, forankret i egen kompetanse og egen kontekst. Vår studie har utforsket pasientdeltagelse, lederskap som samhandling og lokal læring gjennom 3,5 år. Vi var deltagende observatør i ett år, analyserte funn i en tverrfaglig forskergruppe og arrangerte så lokale fokusgrupper om hvert tema. Analysene avslørte et dominerende språkbruk som objektiverte både de simulerte pasientene og de lokale deltagerne. Teamene hadde både utpekte ledere og praktiserte delt lederskap. Lederskapet endret seg gjerne i det situasjonen krevde en spesiell kompetanse. I tillegg var følgende prinsipper styrende: dedikasjon til oppgaven man stod i, å ta ansvar for pasient og kolleger, en oppfatning av at ro var en indikator for godt teamarbeid. Deltagerne diskuterte en rekke forhold om tilsammen inngår i læring og i bygging av pasientsikkerhetskultur, og de gjorde både sosiale og strukturelle endringer i løpet av studien. Den fleksible strukturen til treningsmodellen speiler kompleksiteten i medisinen og gir rom for deltagernes egen ansvarlighet. Lokalt tilpasset team trening i tråd med slik de gjør det i Alta bør kunne inspirere andre kommuner

Oppfyller kommunene kompetansekrav i akuttmedisinforskriften? Krav til leger i vakt og trening i samhandling.

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) stiller kompetansekrav til leger i legevaktordningen og gir kommunen plikt til å etablere bakvakt med utrykningsplikt for leger uten selvstendig vaktkompetanse (§7). Akuttmedisinforskriften stiller også krav om trening i samhandling (§4). Denne rapporten inneholder en kartlegging for å finne ut hvordan landets kommuner oppfyller disse kompetansekravene. Kartleggingen er rettet mot kommuner og avgrenset til å undersøke vaktkompetansen blant kommunens fastleger i legevaktordningen. Rapporten er basert på en kvalitativ forundersøkelse i ni skjønnsmessig utvalgte kommuner og en kvantitativ hovedundersøkelse rettet mot alle landets 426 kommuner. Hovedundersøkelsen ble gjennomført med et elektronisk spørreskjema og omfatter svar fra 93 prosent av kommunene, primært gitt av en kommunelege. Datamaterialet antas å gi en representativ status på landsbasis per 1.1.2017

Recruit & Retain - Making it Work. Den norske case-studien

Denne rapporten er skrevet som del av sluttrapporteringen av prosjektet Recruit & Retain – Making it Work. Prosjektet er støttet av EU-programmet The Northern Perifery and Arctic Program (http://www.interreg-npa.eu) og har gått over tre år fra februar 2016 til januar 2019. Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å finne fram til modeller for å arbeide systematisk med rekruttering og stabilisering av nøkkelpersonell til velferdstjenester i distrikt. Det enkelte land har gjennomført sine egne delprosjekt. NSDM har i sitt delprosjekt jobbet med Meløy, Odda og Årdal, tre kommuner som over tid har hatt store rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer i sin fastlegetjeneste, med mål om å bedre situasjonen. De øvrige partnerne i prosjektet har gjennomført liknende delprosjekt i sine land. Denne rapporten er skrevet med utgangspunkt i NSDMs perspektiv på prosjektet og gjennomføringen av det. Den norske case-studien i EU-prosjektet Recruit & Retain – Making it Work har hatt mål om å bidra til: 1) å forbedre rekruttering og stabilitet av fastleger i tre case-kommuner, 2) identifisere vellykkede strategier for rekruttering og stabilisering og 3) formidle disse strategiene til andre liknende kommuner

Rural general practice patients’ coping with hazards and harm: an interview study

Objective: The aim of this study is to identify and analyse rural general practice patients’ experiences of hazards and harm that comprise adverse events, and their strategies for coping with them. Design: Interview study using systematic text condensation and coping strategy theory in an abductive analysis process. Setting: Nine rural general practice clinics in Norway. Participants: Twenty participants, aged 21–79 years, all presenting with recent onset of somatic and/or psychiatric complaints. Results: Participating rural general practice patients described their experiences of a variety of hazards and harms. Their three most discussed cognitive and behavioural coping strategies were: (1) to accept the events; (2) to confront them and (3) to engage in planful problem-solving. While the participants demonstrated a tendency toward accepting hazards and harm that their regular general practitioner created, they were often willing to confront those that locum (ie, substitute) general practitioners created. Participants used planful problem-solving in situations they deemed hazardous, such as breaches of confidentiality or not being taken seriously, as well as during potential/actual emergencies. Conclusions: Patients at rural general practice clinics actively identify and respond to hazards and harm, applying three coping strategies. Thus, patients themselves may serve as an important safety barrier against hazards and harm; their potential contributions to improving patient safety must be appreciated accordingly and reflected in future research as well as in everyday clinical practice

Primary care emergency team training in situ means learning in real context

Objective: The purpose of our study was to explore the local learning processes and to improve in situ team training in the primary care emergency teams with a focus on interaction. Design, setting and subjects: As participating observers, we investigated locally organised trainings of teams constituted ad hoc, involving nurses, paramedics and general practitioners, in rural Norway. Subsequently, we facilitated focus discussions with local participants. We investigated what kinds of issues the participants chose to elaborate in these learning situations, why they did so, and whether and how local conditions improved during the course of three and a half years. In addition, we applied learning theories to explore and challenge our own and the local participants’ understanding of team training. Results: In situ team training was experienced as challenging, engaging, and enabling. In the training sessions and later focus groups, the participants discussed a wide range of topics constitutive for learning in a sociocultural perspective, and topics constitutive for patient safety culture. The participants expanded the types of training sites, themes and the structures for participation, improved their understanding of communication and developed local procedures. The flexible structure of the model mirrors the complexity of medicine and provides space for the participants’ own sense of responsibility. Conclusion: Challenging, monthly in situ team trainings organised by local health personnel facilitate many types of learning. The flexible training model provides space for the participants’ own sense of responsibility and priorities. Outcomes involve social and structural improvements, including a sustainable culture of patient safety