Hvordan samarbeider barnehage og hjem når barnet opplev dødsfall i nære relasjoner?

Sorg er et vidt begrep, og det er mye jeg har hatt lyst til å undersøke rundt temaet. Jeg synes det har vært utfordrende å avgrense problemstillingen min, men for at ikke oppgaven skulle bli for omfattende har jeg tatt noen grep. Som nevn tidligere, finnes det mange ulike grunner til at barn er i sorg.. Jeg valgte å avgrense problemstillingen min til sorg rundt dødsfall. Selv om oppgaven er rettet mot dødsfall, er mye av oppgaven min relevant til andre typer sorger barn kan oppleve. Pedagogiske lederer skal samarbeide med personalet på avdelingen, andre avdelinger og med andre instanser, som for eksempel helsesøster og barnevernet. Jeg har i denne oppgaven valgt å kalle foresatte for hjemmet. I forskingen min har jeg hatt søkelys på samarbeidet mellom de pedagogiske lederne og hjemmet, og hvordan de sammen kan håndtere dette på best mulig måte, med utgangspunkt i barnet. Barnehageansatte i en barnehage varierer alt i fra ufaglærte til ansatte med master-utdanning. Det er assistenter, barn- og ungdomsarbeidere, barnehagelærere, pedagogiske ledere, spesialpedagoger og andre ansatte med ulike utdanninger innad helse og oppvekst, som for eksempel sosionomer, idrettspedagoger etc. Pedagogiske ledere har barnehagelærerutdanning som grunnutdanning. Jeg vil i min oppgave legge størst vekt på pedagogiske ledere, siden det er de som har mest kompetanse og kunnskap om foreldresamarbeid. Gjennom intervjuene jeg har utført i forbindelse med oppgaven, har jeg valgt å snakke med pedagogiske ledere i barnehagen. Selv om jeg i denne oppgaven har størst vekt på pedagogisk ledere kommer jeg til å skifte mellom pedagogiske ledere og barnehageansatte som er en fellesbetegnelse på alle som jobber i barnehage.publishedVersio

Behavioral responses to olfactory attractants at camera traps : a study of three carnivores in a boreal ecosystem

Camera trapping is an efficient and minimally invasive method for studying wildlife ecology and behavior. In camera trap studies, it is important to consider the detection probability to get reliable estimates of e.g. species abundance and occupancy. One way of increasing detection probability is the use of olfactory attractants, commonly referred to as scent lures. Scent lures are natural or synthetic scents based on food, animal scent or plant materials, which purpose is to attract animals through olfaction. Even though scent lures are used in a wide range of research, few have studied how animals behave at scent lures stations at camera traps. Studying animal behavior at scent stations can provide information about the mechanisms by which scent lures change detection probability. In this study, carried out in southeastern Norway, camera trap photos were used to analyze the behavior of carnivores at 30 scent stations using five different scent station treatments; skunk (Mephitis mephitis)- based, red fox (Vulpes vulpes)-based and castor (Castor canadensis)-based lures, synthetic fermented egg (SFE), and distilled water (control). Each scent station received all five treatments, and each treatment was replaced every 14 days (± 3 days). Three medium-sized carnivore species were detected and thus included in the study: the red fox, the European badger (Meles meles) and the European pine marten (Martes martes). This study revealed species-specific behavioral responses to scent lures at camera traps. Red foxes spent more time with red fox- based and skunk based lures and were more likely to visually inspect these lures, indicating attraction towards them. Badgers held a shorter distance to castor-based and skunkbased lures and had more contact with the skunk-based lures. Pine martens displayed aversion towards skunk-based and red fox-based lures by keeping a longer distance. Surprisingly, none of the target species responded to the food-based lure. The findings in this study implies that the effect of a single scent lure varies both across species and across the behavioral responses of a given species. The choice of lure to attract a given species should thus depend also on the purpose of its use.Bruk av viltkamerafeller er en effektiv og lite invaderende metode for å studere dyrs økologi og atferd. I studier er det viktig å ta hensyn til oppdagelsessannsynlighet for å oppnå pålitelige estimater av for eksempel en arts tallrikhet eller tilstedeværelse. En måte å øke oppdagelsessannsynligheten på er bruk av olfaktoriske tiltrekningsstoffer, også kalt luktlokkemidler. Luktlokkemidler er naturlige eller syntetiske luktstoffer basert på mat, lukt fra dyr eller plantematerialer, hvis hensikt er å tiltrekke dyr via dyrs luktesans. Selv om luktlokkemidler er brukt i et bredt spekter av forskning har få studert hvordan dyr oppfører seg ved luktlokkemidler ved viltkamerafeller. Studier av dyrs atferd ved luktlokkemidler kan gi informasjon om mekanismene som gjør at luktlokkemidler endrer oppdagelsessannsynlighet. I denne studien, utført i Sørøst-Norge, ble bilder fra viltkamerafeller brukt til å analysere rovdyrs atferd ved 30 luktstasjoner ved bruk av fem ulike luktstasjonsbehandlinger; stinkdyr (Mephitis mephitis)- baserte, rødrev (Vulpes vulpes)-baserte og bever (Castor canadensis)-baserte luktlokkemidler, syntetisk fermentert egg (SFE), og destillert vann (kontroll). Hver luktstasjon mottok alle de fem behandlingstypene, og hver behandlingstype ble byttet ut hver 14. dag (± 3 dager). Tre mellomstore rovdyr ble avbildet og dermed inkludert i studien: rødrev, europeisk grevling (Meles meles) og europeisk mår (Martes martes). Denne studien avslørte artsspesifikke atferdsresponser på luktlokkemidler ved kamerafeller. Rødrever brukte mer tid ved rødrevbaserte og stinkdyrbaserte luktlokkemidler, og var mer tilbøyelige til å visuelt inspisere disse luktlokkemidlene, noe som indikerer tiltrekning mot disse. Grevlinger holdt kortere avstand til beverbaserte og stinkdyrbaserte luktlokkemidler, og hadde mer kontakt med stinkdyrbaserte luktlokkemidler. Mårene viste aversjon mot stinkdyr-baserte og rødrevbaserte luktlokkemidler ved å holde større avstand. Overraskende nok responderte ingen av artene på det matbaserte luktlokkemidlet. Funnene i denne studien antyder at effekten av et enkelt luktlokkemiddel varierer både på tvers av arter og på tvers av en gitt arts atferdsresponser. Valget av luktlokkemidler for å tiltrekke en gitt art bør dermed også avhenge av hensikten med bruken av middelet.M-N

Creditworthiness and economic development in the Norwegian electric utility industry from 2007- 2016

This thesis consists of three parts. In the first part we implement five models of bankruptcy prediction, namely three versions of Altman Z-score, Ohlson O-score and Zmijewski’s model. We rank the electric utilities and investigate the relationship between short-term probability of default and official credit ratings and automatically generated credit scores (ACS). We find these models better for relative ranking across the industry than for measuring a default probability for the utilities. All three Altman Z-scores result in noticeably low scores for the majority of the utilities, which may suggest that Altman Z-scores are unsuitable to measure creditworthiness for Norwegian electric utilities. Ohlson O-score and Zmijewski’s model seem to give a more probable score according to the official credit ratings and the ACS. In the second part we examine the economic development of the electric utilities in the tenyear period from 2007-2016, both relative performance and as an industry. The financial ratios utilized indicate that there has been a weakening in economic performance, mainly in the equity ratio, financial coverage, and EBITDA/total debt. The economic development seems to be driven by pressure from lower electricity prices. Green certificates and lower interest rates incentivize leveraging for historically advantageous hydro investments. The score from Zmijewski’s model, which is implemented to investigate the historical development of creditworthiness, has on average increased (meaning a decline in creditworthiness) in the period. We see a slight improvement in the last few years, which may be a sign that the utilities have initiated measures to improve upon their creditworthiness. There are also apparent differences in creditworthiness across the utilities as shown especially in the solidity and profitability measures. In the third part we utilize a Wilcoxon ranked-sum test to test whether there are any statistically significant differences in the financial ratios between the defined groups based on official credit ratings and ACS. The results indicate that the equity ratio, financial coverage, and EBITDA/total debt are the statistically significant different ratios.submittedVersionM-Ø

Tilrettelagte avhør: En studie av avhørers forberedelser til førstegangs tilrettelagte avhør av barn som vitner og fornærmede

I denne oppgaven rettes søkelyset mot etterforskere som gjennomfører tilrettelaget avhør(TA) av barn som vitner eller fornærmede. Studien har som målsetning å undersøke avhørers forberedelse til disse avhørene: 1. Hvilke faktorer opplever avhører som viktige for å forberede tilrettelagte avhør? 2. Hvilken betydning opplever avhører at tidsfrister har for deres forberedelser? Forfatteren har gjennomført 7 kvalitative, semistrukturerte intervjuer med etterforskere/avhørere som gjennomfører tilrettelagte avhør, og beskriver hva disse opplever som viktig faktorer i forberedelsene til TA. Tematiske analyse er benyttet i analysen av datamaterialet med utgangspunkt i hovedtemaene: (1) Forberedelse gjennom å vurdere tilgjengelig saksinformasjon og kilder, (2) Samhandling med de lovpålagte aktørene som en faktor i avhørers forberedelser og (3) Tidsfrister på godt og vondt - avhengig av kontekst. Resultatene viser at det er flere ulike hensyn som må ivaretas i forberedelser til TA der mange etterforskingsskritt må utføres innenfor korte frister. Informantene poengterte viktigheten av god planlegging og å komme raskt i gang med innhenting og kvalitetssikring av informasjon. Etterforskningen er også avhengig av at andre offentlige instanser, som eksempelvis barnevernet, har mulighet til å prioritere å bistå politiet med informasjon i denne fasen. Samhandling med avhørsleder som har det overordnede ansvaret for TA, samt barnefaglig rådgiver på Barnehuset, fremstår også som en viktige faktorer i forberedelsene til TA. Resultatene viser at rådgivere med barnefaglige kompetanse er en ressurs som burde kobles inn tidligere, slik at de i større grad kan bistå med å innhente og gjennomgå dokumenter som kan ha betydning for tilretteleggingen for det enkelte barn, og for å veilede avhører. Informantene ga uttrykk for at de stort sett var fornøyd med fristene for TA. Utfordringen var saker med en ukes frist, noe som i realiteten betydde at de hadde fem virkedager til rådighet for å sikre god kvalitet i etterforskningen før TA. Med mange etterforskingsskritt og manglende etterforskningskapasitet kan etterforskningen bli satt under tidspress. Resultatene gir et bilde av at avhørers forberedelser er komplekse og sammensatte. De er således avhengig av et velfungerende system og god samhandling med andre aktører for å ivareta både juridiske, etterforskningsmessige og barnefaglige hensyn i møte med barn i TA

Vannkvalitet knyttet til grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg i Melhus og Elverum

Gjennom forskningsprosjektet ORMEL (Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til oppvarming og kjøling i Melhus og Elverum) skal bruken av grunnvann som varmekilde i Melhus og Elverum optimaliseres. Dårlig vannkvalitet kan i verste fall føre til at driften av anlegget må avsluttes. Hensikten med denne oppgaven er derfor å kartlegge vannkjemien i Melhus og Elverum, evaluere hvilke problemer som kan oppstå i slike anlegg i disse områdene og undersøke hvordan problemene kan håndteres for å optimalisere driften. I Melhus har grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg vært i bruk siden 1999. Ved flere tilfeller har jernutfellinger skapt problemer for driften. I oppgaven ble vannkvaliteten undersøkt gjennom prøvetaking og analyse av ni brønner. Resultatene viste jern og manganverdier som kan føre til utfellingsproblemer som igjentetting av brønnfilter, rørsystem, varmeveksler eller returbrønn. Innholdet av suspendert stoff kan forårsake problemer ved reinjisering av vannet i de fleste brønnene i Melhus. Vannet hadde flere steder et høyt innhold av salt, noe som kan føre til korrosjon over tid. I Elverum kommune ble det nylig boret flere løsmassebrønner som er tiltenkt grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg. To av disse brønnene ble prøvetatt i forbindelse med oppgaven. Den ene ved Lillemoen skole i Heradsbygd, og den andre ved Ydalirfeltet som skal bli en ny bydel i Elverum. Bortsett fra lav pH og alkalitet så grunnvannet ved Lillemoen skole ut til å være egnet til et grunnvannsbasert grunnvarmesystem. Vannet hadde et relativt lavt innhold av jern, mangan og korrosjonsfremmende ioner. Ved Ydalirfeltet er risikoen for jern og manganutfellinger større. Lukten av råtne egg tyder på et reduserende og korrosivt miljø. Tilstopping av jern og mangan kan hindres ved å unngå all kontakt med luft. Kraner, ventiler og koblinger må være helt tette, og vannet må reinjiseres under grunnvannsspeilet i returbrønnen. Pumpa i produksjonsbrønnen må ikke plasseres under øvre filterkant for å unngå at vannstanden senkes ned i brønnfilteret. Jevnlig prøvetaking kan avdekke endringer i vannkjemien som tyder på utfelling. Økt trykktap over varmeveksleren, samt økt pumpeenergi og driftskostnader kan være et tegn på utfelling i varmeveksleren. Et filter kan fjerne det suspenderte stoffet og unngå at returbrønnene tettes. Hvis returbrønnen tettes av partikler kan pumping fra returbrønnen være løsningen. Brønnmaterialet bør velges med hensyn til korrosjon

Overgangsprosessen mellom representasjoner for funksjoner - En studie vedrørende feil i overgangsprosessen mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell

Formålet med denne masteroppgaven er å avdekke hvilke overgangsfeil elever muligens begår i overgangsprosessen mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell. Videre undersøkes hva som skjer i overgangsprosessen ved eventuelle overgangsfeil. Dette studeres fordi tidligere internasjonal forskning viser at elever burde mestre overgangen mellom ulike representasjoner, samt at overgangen mellom de tre ovennevnte representasjonene er utfordrende for elever. Derfor ønskes det å studere om det også er utfordrende for norske elever. I tillegg er det dokumentert mangler vedrørende hvorfor overgangsfeilene forekommer, derfor studeres hva som skjer i overgangsprosessen ved feil. Masteroppgaven bygger på studien gjennomført av Adu-Gyamfi, Bossé og Stiff (2012) som utviklet verifiseringsmodellen for å studere elevenes utfordringer i overgangen mellom representasjoner. I deres studie ble det avdekket tre overgangsfeil: implementeringsfeil, som omfatter feil utførelse av en algoritme, samt tolkning- og bevaringsfeil, som henholdsvis omfatter at egenskaper som er eksplisitt eller implisitt gitt i startrepresentasjonen ikke bevares i overgangen. Studien er av kvalitativ karakter hvor datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av oppgavehefte og intervjuer. Forskningsdeltakerne i studien er en 1T-klasse, hvor fem av elevene ble intervjuet. Oppgaveheftet består av seks oppgaver som henholdsvis tar for seg de seks overgangstypene mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell. Intervjuene ble brukt til å gå i dybden på overgangsprosessen. Under intervjuene ble det brukt lydopptak som senere ble transkribert. I analysen ble det dannet kategorier gjennom to faser. Første fase omfattet å samle overgangsfeilene i allerede eksisterende kategorier (implementering-, tolkning- og bevaringsfeil) ved bruk av verifiseringsmodellen som analyseverktøy, mens i andre fase ble det utviklet nye kategorier på bakgrunn av dataene ved bruk av åpen og aksial koding. Studiens resultat viser at elevene sliter med overgangen mellom representasjonene, spesielt mellom funksjonsuttrykk og graf. I tillegg er alle overgangsfeilene enten en implementering- eller en tolkningsfeil. Implementeringsfeilene ble begått i overgangsprosessene hvor det kreves mange algebraiske steg i form av utregninger og manipulering av algebraisk utrykk. Tolkningsfeilene ble i stor grad begått i overgangene med funksjonsuttrykk som målrepresentasjon trolig grunnet krav om mønstergjenkjennelse

Barn i sorg

Sorg er et vidt begrep, og det er mye jeg har hatt lyst til å undersøke rundt temaet. Jeg synes det har vært utfordrende å avgrense problemstillingen min, men for at ikke oppgaven skulle bli for omfattende har jeg tatt noen grep. Som nevn tidligere, finnes det mange ulike grunner til at barn er i sorg.. Jeg valgte å avgrense problemstillingen min til sorg rundt dødsfall. Selv om oppgaven er rettet mot dødsfall, er mye av oppgaven min relevant til andre typer sorger barn kan oppleve. Pedagogiske lederer skal samarbeide med personalet på avdelingen, andre avdelinger og med andre instanser, som for eksempel helsesøster og barnevernet. Jeg har i denne oppgaven valgt å kalle foresatte for hjemmet. I forskingen min har jeg hatt søkelys på samarbeidet mellom de pedagogiske lederne og hjemmet, og hvordan de sammen kan håndtere dette på best mulig måte, med utgangspunkt i barnet. Barnehageansatte i en barnehage varierer alt i fra ufaglærte til ansatte med master-utdanning. Det er assistenter, barn- og ungdomsarbeidere, barnehagelærere, pedagogiske ledere, spesialpedagoger og andre ansatte med ulike utdanninger innad helse og oppvekst, som for eksempel sosionomer, idrettspedagoger etc. Pedagogiske ledere har barnehagelærerutdanning som grunnutdanning. Jeg vil i min oppgave legge størst vekt på pedagogiske ledere, siden det er de som har mest kompetanse og kunnskap om foreldresamarbeid. Gjennom intervjuene jeg har utført i forbindelse med oppgaven, har jeg valgt å snakke med pedagogiske ledere i barnehagen. Selv om jeg i denne oppgaven har størst vekt på pedagogisk ledere kommer jeg til å skifte mellom pedagogiske ledere og barnehageansatte som er en fellesbetegnelse på alle som jobber i barnehage

Effekt av forskjellig burmiljø på sosial atferd og noen veferdsindikatorer hos voksne sølvrevtisper (Vulpes vulpes) om høsten

In recent years there has been an increasing concern for the welfare of animals in the fur production, especially regarding the housing conditions. The aim of this study was to examine the effect of two different housing environments with different access to resources on adult silver fox vixens’ social behaviour during autumn. Agonistic interactions, different play behaviour, grooming and resting behaviour were studied in particular, in addition to weight gain and occurrence of wounds. The silver fox vixens were separated in two groups and housed in pairs. Vixens in group 1 (n=9 pairs) were housed in two standard wire mesh cages linked together. The cages contained two top nest boxes, two resting shelves, and two food trays. Vixens in group 2 (n=9 pairs) were housed in similar linked cages, however, the cages contained only one top nest box and one food tray, including two resting shelves. Occurrence of wounds was registered within pair, and differences in weight gain were calculated for each vixen twice during the experiment. Differences within pairs and between groups were analysed. Three separate video recordings were conducted each recording day (three days in total) and the recordings were analysed during three separate hours (morning, feeding time and evening), a total of 9 hours per pair. During these hours the duration and frequency of social behaviour and play were continuously observed. The results showed no significant difference between groups regarding weight gain, occurrence of wounds, and frequency of social behaviours and play (P>0.10). There was just observed a few, superficial wounds in the experimental period, and thereby no significant effect of various cage environments on the occurrence of wounds. There was a higher level of aggression in group 2 than in group 1 in December, however, this was not significantly different. Vixens in group 2 showed also slightly less play in December, although there was no significant difference. The overall weight gain from October to December was not affected by housing environment, but the difference in weight gain within pairs were slightly larger for vixens in group 2. These results show some weak differences resembling our predictions; however, the reason why there were no clear effects may be due to more stable dominance relations with increasing days subsequent to mixing. Studies on competitive behaviour around feeding time should be conducted to reveal possibly monopolisation in pair housing of silver fox vixens, as we could only find slight differences between the groups regarding agonistic interactions. There should be further investigations before concluding on the effects of cage environments on welfare of pair housed adult silver fox vixens in autumn. I de senere årene har interessen rundt velferden til pelsdyrene økt, spesielt når det gjelder oppstallingsmiljøet. Målet med dette studiet var å undersøke effekten av to ulike typer oppstallingsmiljøer med forskjellig tilgang på ressurser på voksne sølvrevtispers sosialatferd om høsten. Agonistiske interaksjoner, forskjellige lekeatferder, sosialt pelsstell og hvileatferd ble studert, i tillegg til vektøkning og forekomst av sår. Sølvrevtispene ble separert i to grupper og oppstallet i par. Tisper i gruppe 1 (n=9 par) ble oppstallet i to standard nettingbur som var satt sammen. Burene inneholdt to toppmonterte kasser (kunstig hiplass)og to forbrett. Tispene i gruppe 2 (n=9 par) ble oppstallet in identiske bur, foruten at disse burene inneholdt kun en toppmontert kasse og et forbrett. Forekomst av sår ble registrert per par, og forskjeller i vektøkning ble kalkulert for hver tispe to ganger i løpet av ekperimentet. Forskjeller innen par og mellom grupper ble analysert. Tre separate videoopptak ble utført hver opptaksdag (totalt tre dager) og opptakene ble analysert i tre separate timer (morgen, foringstid og kveld), totalt 9 timer per par. I løpet av disse timene ble varighet og frekvens av sosial atferd og lek observert kontinuerlig. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller melom grupper i forhold til vekt, andel sår eller forekomst av sosialatferd og lek (P>0.10). Det ble kun observert få overfladiske sår i løpet av forsøksperioden og derfor ingen klar effekt av oppstallingsmiljø. Det var et forhøyet aggresjonsnivå i gruppe 2 i desember men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Tispene i gruppe 2 viste også litt mindre lek i desember men forskjellen var heller ikke her signifikant. Tispenes kroppsvekt var ikke forskjelling ved slutten av forsøket i desember men det var en tendens til at en større forskjell i vektutvikling mellom par hos tispene i gruppe 2. Disse resultatene gjenspeiler til en viss grad våre forventninger og årsaken til at man ikke fant klare forskjeller kan være at det sosiale forholdet mellom tispene stabiliserte seg med økende antall dager etter blanding. For å kartlegge eventuelle tydeligere effekter av ressursmonopolisering hos parvis oppstallede tisper bør studier av revens konkurranseatferd rundt fôring gjennomføres i fremtidige forsøk

Testing av luftmedrivning på flomløp Follsjødammen

Formålet med masteroppgaven har vært å studere luftmedrivning i modellen av det lukkede flomløpet ved dam Follsjøen i Rindal kommune. Modellen er opprinnelig bygget for et modellforsøk av flomavledningskapasiteten, men er nå tilgjengelig for undersøkelse av luftmedrivningen. Modellen er bygget i en skala på 1/40, ut fra Froudes modellov. Modellen er ikke lenger geometrisk lik prototypen, da utvidelser i modellen har vært nødvendig for å oppnå ønsket flomavledningskapasitet. Det har i forbindelse med denne masteroppgaven blitt bygget en lufttett kasse over overløpet, for å oppnå et fullstendig lukket system, med kontroll av all luftmedrivning. Kassens innvirkning på systemet har blitt kontrollert ved hjelp av differensialtrykk og vannstandsmålinger i kasse og basseng. Kassens innvirkning er funnet til å være lav, maksimalt 23,82 mm differanse i vannstand og 0,56 mm i differensialtrykk. Luftmedrivningen har blitt målt med en varmetrådsprobe i tre lufterør påmontert kasse, sjakt og overføringstunnel. Luftmedrivningen er undersøkt og sammenlignet for ulike vannhastigheter, ruheter og ulike punkt for lufttilgang. Vannhastigheten har blitt endret ved å variere vannføringen, og ruheten har blitt endret ved å variere antall innlimte lister i tunnel og sjakt. Målinger viser at luftmedrivningen i modellen øker for økende vannføring frem til 74,1 l/s, deretter avtar luftmedrivningen for en ytterligere økning i vannføring. Maksimal vannføring i forsøket er 138,8 l/s. Luftmedrivningen i modellen er betydelig større for en lavere ruhet ved samtlige vannføringer, og den største økningen i luftmedrivning for lavere ruhet er 4,7 l/s. Ved å variere hvor lufttilgangen gis i systemet ved å stenge eller åpne lufterørene på sjakt og overføringstunnel, kommer det frem at ulike luftepunkt gir ulik luftmedrivning i systemet, både i menge og i område. Maksimal luftmedrivning for systemet og luftmedrivning ved lukking av innløp har blitt undersøkt. Målingene viste at luftmedrivningen i modellen er størst mellom en vannføring på 74,1 og 79,1 l/s, og at innløpet lukkes ved 133,4 l/s. Et tydelig fall i luftmedrivning observeres ikke når innløpet dykkes. De målte verdiene i modellen lar seg ikke overføre direkte til prototype grunnet manglende skaleringslover for luft