A New Sampling Protocol and Intercalibrated Index for Invertebrates in Running Water

Bongard, T., Johansen, K., Munkeby, T.B. 2018. A New Sampling Protocol and Intercalibrated Index for Invertebrates in Running Water. NINA Report 1548. Norwegian Institute for Nature Research. The EU Water Framework Directive (WFD) needs a robust, reliable and practical method suitable for comparing the ecological status of invertebrate fauna in rivers. The ASPT index has several major shortcomings and needs to be revised. Obtaining statistically significant abundances of taxa requires time-consuming sorting, counting, and provides little extra information of value for assessment.We suggest collecting larger samples with focus on finding species, while avoiding counting whole samples. By subsampling taxa abundances in the process, we still obtained a useful approximation of numbers per minute sample. This approach is more robust to different sampling methods, personal effort and physical variables, provided sufficiently large samples are taken. Through this protocol, we propose an index called the Intercalibrated Benthic Invertebrate Biodiversity Index – IBIBI – based on each location’s deviation from expected common species number. Deviance can be compared to WFD’s ecological status scale, regardless of region or river type and is therefore intrinsically intercalibrated. In this study, we describe how the sampling protocol offers results of high quality comparable over time and space. Large datasets from Central Norway are used to exemplify the applicability of the protocol. We discuss our approach in the light of the 12 quality variables published in Bonada et al. (2006) and conclude that our protocol seems to meet all of the demands.Bongard, T., Johansen, K., Munkeby, T.B. 2018. A New Sampling Protocol and Intercalibrated Index for Invertebrates in Running Water. NINA Rapport 1548. Norsk institutt for naturforskning Vanndirektivet bruker en standard og en indeks (ASPT) som har betydelige usikkerheter og mangler. Vi foreslår her en ny tilnærming ved å diskutere flere forhold: -Antall arter som registreres i en prøve fra en lokalitet er avhengig av prøvestørrelsen. Jo størreprøve, jo flere arter vil registreres. -De vanligste artene vil registreres først. -Taksonomisk nivå bør være art, familienivå er for grovt, de fleste familier inneholder arter sombåde er følsomme og robuste mot påvirkninger. -For å kunne interkalibrere, det vil si sammenligne lokaliteter over store avstander, foreslår vi åsammenligne hver lokalitet med sin egen opprinnelige, forventede artssammensetning. Detteavviket kan for hver lokalitet vurderes i forhold til de fem klassene for økologisk status beskreveti vanndirektivet. -Vi beskriver en utplukkingsmetode som er mer tidsbesparende, som kan ta større prøver påkortere tid. Plukkemetoden innebærer at en kan må gi avkall på nøyaktige antall per art oggruppe, men en får sett gjennom mye mer materiale og finner dermed flere arter. -Vi presenterer forslag til forventningslister for Trøndelag og Møre, og viser noen eksempler påhvordan dette vil kunne anvendes for døgn-, stein- og vårfluefaunaen. Alle taksa kan imidlertidinkluderes eller brukes hver for seg på samme måte. -Artslister over forventningssamfunn kan skreddersys til alle oppløsningsnivåer: Regioner medalle elvetyper, elvetyper innen regioner, kontinentalitet, høyde over havet og andre variabler kantas hensyn til ved utarbeidelse av forventningslister. Vi diskuterer protokollen i lys av de 12 kvalitetskravene som er publisert av Bonada m.fl. (2006),og konkluderer med at tilnærmingen ser ut til å tilfredsstille alle

Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkdal. Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018

Bongard, T. 2019. Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkdal. Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018. NINA Rapport 1629. Norsk institutt for naturforskning. Undersøkelsen er en del av Vannområde Orklas oppfølging av vannforskriften, og omfattet bunndyrprøver og vannprøver i 16 tilløpselver til Orkla med til sammen 19 lokaliteter. Undersøkelsen ble gjennomført i oktober-november 2018. Det ble registrert 9 døgnfluearter, 15 steinfluearter og 25 vårfluearter, til sammen 49 EPT-arter totalt i prøvene. Alle artene som ble funnet er vanlig forekommende og forventes å være til stede i urørte lokaliteter i lavlandet i Midt-Norge. Det ble funnet kun to arter snegl i bare tre elver; Kjelbekken, Vorma og Sola. Av 19 lokaliteter får en lokalitet Svært god økologisk tilstand, 12 får God og seks lokaliteter får Moderat, Dårlig eller Meget dårlig økologisk tilstand. Utslippet ved industriområdet, St. 9, er svært skadelig og må vurderes øyeblikkelig. Vannprøvene viste at fire av 16 elver lå under miljømålet om minimum God kjemisk tilstand for de undersøkte parameterne. Nitrogeninnholdet lå relativt sett høyere enn fosfatinnholdet i mange elver.Bongard, T. 2019. Ecological condition in brooks in water area Orkdal. Benthic invertebrates and water quality research 2018. NINA Report 1629. Norwegian Institute for Nature Research. This study is an element in Vannområde Orkla’s implementation of EU’s Water Frame Directive, and the ambition of recovering all waterbodies back to Good ecological status. A total of 19 localities in 16 rivers draining into Orkla river were kicksampled, and water samples were analysed for parameters like phosphates and nitrogen. A total of 49 EPT species were registered. Snails were extremely scarce, and only found in three brooks. Of the 19 localities, one scored High ecological status, 12 scored Good, and four scored Moderate, Poor or Bad ecological sta-tus. Based on water samples, 12 brooks scored Good chemical quality, while four brooks scored Moderate or lower chemical quality. Nitrogen levels are generally relatively higher than phosphate levels

Bunndyr i Rusasetvatnet 2019

Bongard, T. 2020. Bunndyr i Rusasetvatnet 2019. NINA Rapport 1777. Norsk institutt for naturforskning. Ørland kommune har igangsatt restaurering av Rusasetvatnet, som har vært drenert og mer eller mindre tørrlagt i mange år. Det meste av det opprinnelige arealet har nå vært vanndekt siden høsten 2016. Det var ønskelig med en kartlegging av bunndyrsamfunnet, og NINA ble engasjert for å prøveta biomangfoldet høsten 2019. Fem stasjoner ble undersøkt, og omtrent 9000 organ-ismer ble gjennomgått og artsbestemt. Resultatene viste at økologisk tilstand fremdeles er dårlig. Det mangler store deler av forventet artsmangfold. Det er sannsynligvis mange grunner til dette, hvorav tre peker seg ut: 1. Det har bare vært tre sesonger med vanndekt areal, og naturlig rekruttering av arter fra omgivende lokaliteter kan ta lang tid. 2. Det er enorme mengder trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) til stede. Arten er en effektiv predator, og vil kunne holde artsmangfoldet nede. 3. Vannet har et høyt jerninnhold, som imidlertid kompenseres av høyt kalkinnhold, men vannkvaliteten må karakteriseres som usikker. Det er sannsynligvis i tillegg en betydelig eutrofierende landbruksavrenning til vannet. Det anbefales å tilbakeføre bekkeløpet. Vanngjennomstrømningen vil bedre vannkvaliteten, øke artsrekrutteringen og bedre oppgangsforholdene for sjøørret. Dette vil øke predasjonen på stingsilda.Bongard, T. 2020. Freshwater invertebrates in Rusasetvatnet. NINA Report 1777. Norwegian Institute for Nature Research. Ørland municipality started in 2016 to restore an important inland water, Rusasetvatnet, which was drained more than 20 years ago, and has been more or less dry since. NINA was engaged to do a survey of the fauna in order to evaluate ecological status. Five localities were sampled, and about 9000 organisms were examined. The species composition was still very low, and ecological status is considered to be bad. Three main reasons for this are discussed: 1. There has only been three years of water covering the old lake area. Natural recruitment of species from localities in the vicinity will probably take many more years. 2. Extreme densities of three-spined sticklebacks (Gasterosteus aculeatus) are present. This species is an effective predator on benthic invertebrates. 3. The water quality is uncertain, in that both iron and calcium levels are high. In addition, agricultural runoff is likely one of the main causes for the observed eutrophication. Reintroducing the brook, which now is channeled outside on the west bank, will most likely have positive effects on all the problematic factors listed: Improving water quality, increase species introductions and reduce stickleback densities through increased predation from sea trout

Effekter på bunndyr aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjords-elva, 2003 og 2004

Bongard, T. 2005. Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjords-elva, 2003 og 2004. - NINA Rapport 9. 20 pp. Denne undersøkelsen tyder ikke på at behandling med aluminium i kombinasjon med lav pH gir varige skader på bunndyrsamfunnet. Behandlingen utgjør likevel en tidsbegrenset belastning, og stresset fører til at langt flere dyr enn vanlig finnes drivende med strømmen, men svært få dyr dør på grunn av behandlingen. Drivende dyr lengst ned i elva kan likevel drive ut i brakk- eller saltvann og dø der. Bekjempelse av G. salaris i laksevassdrag har i Norge hittil bare vært gjort ved tilsetning av rotenon til elvevannet. Den første fullskalabehandlingen med aluminium, som ble gjort i Batnfjordselva i 2003 og 2004, ble fulgt opp med bunndyrundersøkelser. Fullstendig oversikt over bunndyrsamfunnet i elver krever svært omfattende prøvetaking, og i denne undersøkelsen ble det tatt drivprøver, i det antall dyr i drivet anses som en indikasjon på graden av stress hos bunndyra. Til tross for begrenset innsamlingsinnsats ble det registrert et stort antall arter som tidligere ikke er registrert i den ytre delen av Møre og Romsdal, eller ikke i fylket i det hele tatt. For å kunne si noe sikkert om rødlistede og sjeldne arter i bunndyrsamfunnet er det nødvendig å gjøre grundigere inventeringer i de aktuelle vassdragene. Dette vil gjøre det mulig å legge opp behandlingen slik at man unngår den mest sårbare perioden til hensynskrevende og rødlistede arter. Dette vil redusere eventuelle negative effekter. Ferskvann, Bunndyr, Aluminium, Freshwater, Zoobenthos, AluminumpublishedVersio

Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkdal. Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018

Bongard, T. 2019. Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkdal. Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018. NINA Rapport 1629. Norsk institutt for naturforskning. Undersøkelsen er en del av Vannområde Orklas oppfølging av vannforskriften, og omfattet bunndyrprøver og vannprøver i 16 tilløpselver til Orkla med til sammen 19 lokaliteter. Undersøkelsen ble gjennomført i oktober-november 2018. Det ble registrert 9 døgnfluearter, 15 steinfluearter og 25 vårfluearter, til sammen 49 EPT-arter totalt i prøvene. Alle artene som ble funnet er vanlig forekommende og forventes å være til stede i urørte lokaliteter i lavlandet i Midt-Norge. Det ble funnet kun to arter snegl i bare tre elver; Kjelbekken, Vorma og Sola. Av 19 lokaliteter får en lokalitet Svært god økologisk tilstand, 12 får God og seks lokaliteter får Moderat, Dårlig eller Meget dårlig økologisk tilstand. Utslippet ved industriområdet, St. 9, er svært skadelig og må vurderes øyeblikkelig. Vannprøvene viste at fire av 16 elver lå under miljømålet om minimum God kjemisk tilstand for de undersøkte parameterne. Nitrogeninnholdet lå relativt sett høyere enn fosfatinnholdet i mange elver

Al-behandling mot G. salaris i Steinkjervassdragene 2006: Test av ny metode for bunndyrovervåking

Bongard, T. 2006. Al-behandling mot G. salaris i Steinkjervassdragene 2006: Test av ny metode for bunndyrovervåking. NINA Rapport 197. 20 sider. Hensikten med denne rapporten er å prøve ut den modifiserte metoden for innsamling og ana-lyse av bunndyr i elver, som ble presentert i NINA Rapport 113, på det praktiske spørsmålet hvordan behandling med surt aluminium mot Gyro-infeksjon påvirker bunndyrsamfunnet i ren-nende vann, I NINAs og NIVAs felles instituttprogram ”Vann og vassdrag i by- og tettstedsnære områder” ble bunndyrforekomstene i ferskvann analysert med utgangspunkt i sannsynlighet for fore-komst av de ulike artene innen de ulike regionene i landet. På bakgrunn av dette arbeidet har NINA publisert en modifisert innsamlingsmetodikk og rammene for en indeks som kan brukes til å beskrive økosystemtilstander og påvirkningsgrad i rennende vann ved hjelp av artsfore-komster av bunndyr. Den modifiserte innsamlingsmetoden betyr et større fokus på artsfore-komst og mindre vekt på kvantitative forhold i bunndyrsamfunnet. Kravene i EUs Vannramme-direktiv om å klassifisere lokalitetens økologiske status legger svært stor vekt på artsforekomst. Ressursbruk ved den undersøkelsen som er rapportert her tilsvarer omtrent én tredjedel av ressursene som kreves ved bruk av tradisjonelle bunndyrmetoder. På grunnlag av resultatene fra to runder med prøvetaking, en rett før og en rett etter Al-behandling i Steinkjervassdragene synes ikke behandlingen å ha dramatiske konsekvenser for artssammensetning og økologisk status for bunndyrsamfunnene. Behandlingen utgjør likevel en tidsbegrenset belastning, og det er tidligere vist at behandlingen fører mange bunndyrarter ut i driv med strømmen. Arter som kun finnes lengst ned i elva kan derfor drive ut i brakk- eller saltvann og dermed forsvinne fra faunaen. Den nye metodikken har ført til at det ble registrert flere nye arter for området og fylket, og en rødlistet art ble funnet før behandlingen. En mer komplett oversikt over rødlistede og sjeldne arter er imidlertid avhengig av at det gjøres flere runder med prøvetaking gjennom året. Stan-dard bør være fire prøverunder i den isfrie delen av året. I forbindelse med behandling mot G. salaris vil dette gi grunnlag for å utføre behandlingene slik at man unngår de mest sårbare pe-riodene til hensynskrevende og rødlistede arter. Dette vil redusere eventuelle negative effekter av fullskalabehandlinger betraktelig, uansett om det er tale om rotenon eller aluminium. ferskvann, bunndyr, aluminium, freshwater, zoobenthos, aluminiu

Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkdal. Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018

Bongard, T. 2019. Økologisk tilstand i bekker i Vannområde Orkdal. Bunndyr og vannkvalitetsundersøkelser 2018. NINA Rapport 1629. Norsk institutt for naturforskning. Undersøkelsen er en del av Vannområde Orklas oppfølging av vannforskriften, og omfattet bunndyrprøver og vannprøver i 16 tilløpselver til Orkla med til sammen 19 lokaliteter. Undersøkelsen ble gjennomført i oktober-november 2018. Det ble registrert 9 døgnfluearter, 15 steinfluearter og 25 vårfluearter, til sammen 49 EPT-arter totalt i prøvene. Alle artene som ble funnet er vanlig forekommende og forventes å være til stede i urørte lokaliteter i lavlandet i Midt-Norge. Det ble funnet kun to arter snegl i bare tre elver; Kjelbekken, Vorma og Sola. Av 19 lokaliteter får en lokalitet Svært god økologisk tilstand, 12 får God og seks lokaliteter får Moderat, Dårlig eller Meget dårlig økologisk tilstand. Utslippet ved industriområdet, St. 9, er svært skadelig og må vurderes øyeblikkelig. Vannprøvene viste at fire av 16 elver lå under miljømålet om minimum God kjemisk tilstand for de undersøkte parameterne. Nitrogeninnholdet lå relativt sett høyere enn fosfatinnholdet i mange elver.Bongard, T. 2019. Ecological condition in brooks in water area Orkdal. Benthic invertebrates and water quality research 2018. NINA Report 1629. Norwegian Institute for Nature Research. This study is an element in Vannområde Orkla’s implementation of EU’s Water Frame Directive, and the ambition of recovering all waterbodies back to Good ecological status. A total of 19 localities in 16 rivers draining into Orkla river were kicksampled, and water samples were analysed for parameters like phosphates and nitrogen. A total of 49 EPT species were registered. Snails were extremely scarce, and only found in three brooks. Of the 19 localities, one scored High ecological status, 12 scored Good, and four scored Moderate, Poor or Bad ecological sta-tus. Based on water samples, 12 brooks scored Good chemical quality, while four brooks scored Moderate or lower chemical quality. Nitrogen levels are generally relatively higher than phosphate levels

Life history strategies, mate choice, and parental investment among Norwegians over a 300-year period

In this thesis, seven papers concerning life history, mate choice and parental investment strategies are presented. Data was compiled from old church books from two parishes in Central Norway from 1700-1900, Soknedal and Smøla (Paper I-IV). Also the results of three questionnaires are presented (Paper V-VII). Results show that access to stable resources was the main predictor of number of children born and number of grandchildren produced within and between two human populations (Paper I). The two studied villages (Soknedal and Smøla) were at the same latitude, but had different resource foundation in that the coastal parish (Smøla) had access to year round fishing. This extra resource affected most life history traits of particularly low class women, who produced significantly more grandchildren than their sisters without this stable resource. Birth rank and family size also affected the life history of children (Paper II). Here we considered the survival rate, the probabilities of becoming married and migration rate from the home parish in relation to status of mother, family size, sex of the children, birth rank, sex ratio of siblings, year of birth and age of the mother. We found that the future reproductive value of boys was greatly affected by both family size and birth rank, in that boys from larger families and boys late in birth rank had a lower probability of getting married and a higher probability of migrating from the parish. No such relations were found for girls. We conclude that a difference in the access to parental resources during childhood affected the life history of boys, but not that of girls. There was no support for longer birth intervals between the births of two boys compared to other sex combinations of children (Paper III). Short birth intervals (less than two years) between two children led to higher mortality among both the first-born and second-born in such combinations There were significant differences in birth interval between high and low status women in both parishes. Also the poorer parish of Soknedal had longer birth intervals than Smøla for both status groups. The survival rate increased significantly when birth intervals exceeded 2 years, both for a child and its next sibling. The optimal birth rate in Soknedal seems to be slightly over three years. In a multilinear regression analysis, the number of children of mother was, not surprisingly, the most important variable in explaining the variation in birth interval. Laterborn children had longer birth intervals (Paper III). In Paper IV we tested the inbreeding avoidance between related individuals in Soknedal parish, and found this to be significant. We found, however, no statistically significant differences in fertility between the three groups called non-locally, consanguineous and locally married couples. Physical variables in human mate choice were tested on a sample of students (Paper V). There was a significant correlation between the age of a man and a woman and the height of the two individuals in a pair. However, none of the correlations or cross-correlations between height, weight, hair colour or eye colour were statistically significant. Within a pair there was a highly significant positive correlation between the attractiveness of a man and a woman. We also tested if strangers could pick out mates by facial looks. 101 test persons were presented a series of four photos, two males and two females and asked to pick out the pair. The pair was correctly picked out in about 40 % of the cases, which was higher than random. Altogether almost 90 percent of the test persons were able to pick out the pair more frequently than random. There was no significant difference between the sexes in their ability to pick out the right pair from photos. Paper VI presents results concerning female view of the male commitment into a relationship, his economic status variables and his ambition levels. We tested predictions derived from evolutionary biology concerning female mate choice through a questionnaire presented to female subscribers of a Norwegian magazine. The expectations of a stable economic wealth prior to engagement affected positively the length of relationships. The partner's economic stability, the respondent's perceived economic satisfaction and the partner’s investment in children from previous relationships were significantly higher in an ongoing than in a broken relationship. These factors are predicted to be crucial to mate choice and ultimately fitness-enhancing. Finally, in Paper VII phenotypic levels of daily-life parental-offspring conflicts in two different social contexts were studied; 1) between biological parents and their offspring at home, and 2) between the adults and the same children in the nursery school. Parents and nursery school teachers were asked how the children acted in conflicting situations that frequently occur during a day. Parents reported a higher level of conflict with their children than did teachers from nursery schools. Parents did not experience differences in conflict level between boys and girls, while nursery school teachers did experience such differences. The results give support for the hypothesis that children have an innate and selected mechanism that guides them in different social contexts, and that they easily assess differences important for the level of care and attention they can expect to get. Children expect a higher investment from their parents than from their teachers, and therefore solicit more in the parent-offspring context. Such context-related behaviour among children will optimise their own social status and benefits in the form of resources and attention, and is the conceptual background for parent-offspring conflict.Denne doktoravhandlingen består av syv arbeider innenfor feltet human atferdsøkologi. I motsetning til sosiologisk tilnærming forsøker humanbiologien å finne universelle trekk som er like for alle. Medfødte trekk trenger ofte en utløsende miljøfaktor. Poenget er imidlertid at på et evolusjonært grunnlag følger det logisk å tro at alle individer vil respondere mer eller mindre likt. I forhold til noen atferdstrekk er dette lett å vise, som for eksempel smerte, latter, sjalusi eller sinne. Andre trekk kan bare testes statistisk, som for eksempel at barn maser mer på foreldrene sine enn på andre voksne, eller at trangen til å emigrere er større når en gutt fødes sent i fødselsrekka, slik jeg har vist her. De fire første arbeidene er analyser av data fra kirkebøker fra Soknedal og Smøla mellom 1700-1900. De tre siste er resultater fra tre spørreundersøkelser foretatt i årene 1993- 2002. Soknedal og Smøla har en biologisk relevant ulikhet i at Smølaboerne hadde tilgang på fiske året rundt, noe som stabiliserte mattilgangen. Denne ulikheten ga seg utslag i at lavstatuskvinner fra Smøla fikk flere barnebarn enn lavstatuskvinner fra Soknedal (Paper I). Blant høystatuskvinner var det ingen forskjell. Størrelsen på søskenflokken og nummer i fødselsrekkefølgen bestemte viktige livshistorieparametre (Paper II). Kjønnsforskjellene var store og ga seg utslag i at en senerefødt gutt hadde lavere sjanse for å overleve, lavere sjanse for å bli gift, men høyere sannsynlighet for å emigrere. Slik var det ikke for jentene. Dette er i tråd med seleksjonsprinsippene for arter med høy foreldreinvestering ved at tidligfødte menn som arvet mest ressurser ble attraktive og fikk livsløp med større sjanser for etterkommere. Også fødselsintervallene betyr mye for livsløpet (Paper III). For korte mellomrom mellom fødslene gir lavere ressurstilgang til barna (både det som er født før og etter) og dermed lavere fitness, men samtidig bør total reproduktiv periode utnyttes. Dermed kan det beregnes et optimalt fødselsintervall som gir flest overlevende og attraktive etterkommere. Det finnes noe data på at det å få gutter er mer ressurskrevende, og vil øke det optimale intervallet, men materialet fra Midt-Norge viste ikke dette. I Paper IV så jeg på om beslektede individer unngikk å gifte seg med hverandre, hvilket de gjorde. Sannsynligheten for å gifte seg med en slektning var ganske stor på den tiden (24 %), men bare 9 % av høystatus- og 6 % av lavstatuskvinnene giftet seg med slektninger. Partnervalg er et område det er gjort ganske mye forskning på, og vi gjentok en del av de undersøkelsene som viser at vi ofte velger partnere som matcher oss i fysiske variabler (Paper V). Vi fant bare korrelasjon mellom alder og høyde, og ikke mellom høyde, vekt, hårfarge eller øyefarge. Vi fant en god korrelasjon i skjønnhetsscore. Vi la ut foto av to menn og to kvinner og lot ti personer velge ut hvem som var sammen av disse. Tilfeldig ville 25 % velge riktig, men forsøkspersonene klarte nesten 40 % rett. Dette støtter hypotesen om at vi ser etter tegn og trekk som er relevante for hvor attraktive vi er, og at dette er en universell egenskap hos mennesker. Disse egenskapene trenger ikke være fysisk utseende, men kan være atferdstrekk forbundet med omsorgsevne og økonomi. Bladet ”KK” betalte for en spørreundersøkelse blant sine abonnenter hvor vi blant annet spurte om økonomi, ambisjoner og innsats hos tidligere og nåværende mannlige partnere (Paper VI). Det var god korrelasjon mellom utilfredsstillende økonomi, manglende innsats og omsorg, lavt ambisjonsnivå og graden av skilsmisse og brudd i forholdene. Menn som viste ambisjoner, hadde felles økonomi, investerte i kvinnens tidligere barn og hadde økning i inntekt, ble sjeldnere skilt. Et interessant resultat var at menn som ble karakterisert som svært ambisiøse hadde økt sjanse for brudd med partneren. Dette kan ha flere grunner, hvorav to er nærliggende: 1) En overinvestering i karriere må nødvendigvis ta tid og krefter, og det vil gå utover investeringen i hjemmet. Her er det viktig å huske at det er den følelsesmessige reaksjonen hos partner som er viktig, og ikke nødvendigvis antall kroner som teller. 2) Menn med karriere er attraktive, og vil få flere tilbud og muligheter for andre partnere. I den siste undersøkelsen kartla vi ulikheter i hvordan biologiske foreldre og barnehageansatte oppfatter konflikter med barn (Paper VII). Ut fra evolusjonær biologi kan en predisere at barn vil være tilpasset å kreve mer av sine foreldre enn av andre voksne, og at dette vil gi seg utslag i et høyere konfliktnivå med det samme barnet, avhengig av hvem som i øyeblikket har omsorgen. Vi fant støtte for prediksjonen ved at i alle de undersøkte situasjonene med det samme barnet oppfattet den biologiske forelderen et høyere konfliktnivå enn den barnehageansatte. Det er utgitt en svært omfattende bok på norsk som oppsummerer hva som er oppnådd hittil innen fagretningene sprunget ut av evolusjonær biologi (Mysterud, 2003). Boken anbefales til alle som arbeider med mennesker på alle plan. Evolusjonsbiologi er en del av naturvitenskapen, og er dermed logisk sammenhengende på en annen måte enn samfunnsvitenskapene. Evolusjonsbiologi er grunnleggende konsistent og sammenhengende med hele den menneskelige vitenskap, og det er derfor ikke logisk eller rasjonelt å velge å se bort fra de problematiske sidene av denne forskningen

Vannforskriften og Bjørnfjellområdet. Innledende undersøkelser

Kristoffersen, C. og Bongard, T. 2016. Vannforskriften og Bjørnfjellområdet - Innledende undersøkelser. - NINA Kortrapport 25. 18 s. Seks ferskvannslokaliteter ble prøvetatt med sparkehåv og undersøkt med hensyn til bunndyr i Bjørnfjellområdet 9.6 2016. Observasjoner av gytemuligheter for ørret ble gjort. Området har en fattig geologi, og består av et komplisert og omfattende nettverk av småbekker og myrer. Resultatene av prøvene ga ingen indikasjoner på menneskelig påvirkning, men undersøkelsens begrensninger gjør konklusjonen svært usikker. Inntrykket etter befaring er at området med hensyn til ferskvannsfauna generelt er naturlig svært fattig. Det ble ikke påvist noen rødlistede arter. Resultatene fra bunndyrprøvene er importert til Vannmiljø.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

BIOKLASS. Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver. Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status

Bongard, T., Aagaard, K. 2006. BIOKLASS. Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver. Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status. NINA Rapport 113. 22 s. Rapporten presenterer et forslag til bunndyrindeks for rennende vann som operasjonaliserer Vanndirektivets krav til klassifisering av økologisk status basert på avvik fra naturtilstand. En kalibrert utgave tilpasset Norges økoregioner kan brukes til alle typer bunndyrundersøkelser, inkludert konsekvensutredninger, overvåkning, oppfølging av Vanndirektivet og kartlegging av artsmangfoldet. På grunn av elvebunnens ujevne mikromosaikk av habitater er metodene for prøvetaking i ferskvann svært usikre. Matematiske modeller har hittil ikke klart å løse disse metodiske problemene på en fullt ut tilfredsstillende måte. Med sikte på å gjøre data om bunndyrsamfunnene mer anvendelige i overvåkingen av rennende vann legges det i denne rapporten fram et forslag til en indeks som forsøker å imøtekomme kravene om anvendbarhet, kvalitet, økonomi og vitenskapelig holdbarhet. Bunndyrindeksen som foreslås her er i liten grad avhengig av innsamlingsinnsatsen. Utgangspunktet for indeksen er vanlig forekommende arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), såkalte EPTarter, som forventes å være til stede i alle uberørte lokaliteter i en region. Avvik fra denne forventningen relateres til Vannrammedirektivets femdelte skala fra Meget god til Meget dårlig status. Indeksen forutsetter en regional tilpasning til kjente artsforekomster i relativt urørte elver, basert på variabler som breddegrad, kystnærhet, høyde over havet, vannkjemi osv., jfr. typologi for norske ferskvannsforekomster. Størrelsen av regionene vil måtte relateres til antall arter som forventes å forekomme i alle lokaliteter i regionen. EPT-indeksen vil kunne gjennomgå en kontinuerlig raffinering og forbedring etter hvert som vår kunnskap om artsforekomster forbedres, blant annet gjennom data samlet inn i overvåkingsprogrammene. bunndyr, midt-norge, vanndirektivet, økologisk status, benthic freshwater invertebrates, index, biomonitoring, water frame directiv