3 research outputs found

    Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora

    Get PDF
    Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et uavhengig og rådgivende organ, som har ansvar for å utarbeide nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Den første utgaven av NESHs retningslinjer ble utgitt i 1993, og de har kommet i reviderte utgaver i 1999, 2006 og 2016. For mer om NESH og retningslinjene, se vedlegg. I denne utgaven har NESH valgt å fremheve og tydeliggjøre de grunnleggende forskningsetiske normene. Formålet er å fremheve NESHs retningslinjer som en selvstendig kilde til forskningsetisk refleksjon og kontinuering diskusjon i forskerfellesskapet. NESH har også presisert hvordan forskning i økende grad er under press, og hvordan ulike aktører som oppdragsgivere, finansiører og samarbeidspartnere har medansvar for å ivareta forskningsetikken. Videre er skillet mellom etikk og juss presisert for å tydeliggjøre grenseflatene mot henholdsvis gransking av vitenskapelig uredelighet og krav om rettsgrunnlag ved behandling av personopplysninger. Høsten 2020 ble det reviderte utkastet til nasjonale retningslinjer sendt på høring. NESH mottok over 60 innspill fra forskere, forskningsinstitusjoner og andre forskningsaktører. En arbeidsgruppe bestående av Elisabeth Staksrud (leder), Ivar Kolstad (nestleder) og Vidar Enebakk (sekretariatsleder) har gått gjennom alle innspill og utarbeidet forslag, som er grundig drøftet og vedtatt av alle medlemmene i komiteen.publishedVersio

    Mandatory neurotechnological treatment: ethical issues

    No full text
    What if neurofeedback or other types of neurotechnological treatment, by itself or in combination with behavioral treatment, could achieve a successful ``rewiring'' of the psychopath's brain? Imagine that such treatments exist and that they provide a better long-term risk-minimizing strategy compared to imprisonment. Would it be ethical to offer such treatments as a condition of probation, parole, or (early) prison release? In this paper, I argue that it can be ethical to offer effective, non-invasive neurotechnological treatments to offenders as a condition of probation, parole, or (early) prison release provided that: (1) the status quo is in no way cruel, inhuman, degrading, or in some other way wrong, (2) the treatment option is in no way cruel, inhuman, degrading, or in some other way wrong, (3) the treatment is in the best interests of the offender, and (4) the offender gives his/her informed consent
    corecore