Dette får vi til : sluttrapport fra prosjektet "Mørkved sykehjem et utviklingssykehjem"

Mørkved sykehjem i Bodø kommune fikk status som utviklingssykehjem i 2006 og det ble etablert et prosjekt som fikk navnet ”Mørkved sykehjem – et utviklingssykehjem”. Prosjektet definerte kompetanseutvikling og personellrekruttering som sitt hovedmål. Det var også et viktig mål å løfte fram positive sider ved det å arbeide for eldre og igangsette nye forbedrede omsorgsformer. Personalgruppen ble invitert til å fremme forslag til meningsfulle aktiviteter for beboerne og ble deretter inndelt i 11 ulike arbeidsgrupper ut i fra interesse og ønske. På mange måter har personalet vært drivkraften i utviklingsprosjektet gjennom sin motivasjon for å skape et bedre sykehjem gjennom et utvidet aktivitetstilbud for beboerne, noe som utløste mye kreativitet og arbeidsglede. Ledelsens oppgave var å motivere personalet til å gjøre mer eller noe annet enn det de i utgangspunktet hadde tenkt eller trodd de kunne gjøre. I tillegg var det nødvendig å skape møteplasser for den enkelte prosjektgruppe og bidra til å skape innhold og struktur på delprosjektene, samt motivere og støtte ansatte til å gjennomføre de mange nye aktivitetstilbudene. Rapporten bygger på pleiepersonalets egne erfaringer med å delta i utviklingsprosjektet på sykehjemmet. Prosjektet ved Mørkved sykehjem har vist at systemer og rutiner kan endres og at det nytter å utfordre egen arbeidskultur. Det er mye som tyder på at deltagelse i prosjektet har bidratt til økt jobbengasjement og nytenkning hos personalet og dermed medvirket til et mer kvalitetspreget tjenestetilbud til beboerne. Det var mange ansatte som hadde lyst til å utvide og forbedre aktivitetstilbudet til beboerne gjennom å iverksette ulike miljøtiltak. Rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av hvordan disse prosjektene ble gjennomført. I tillegg ble det satt søkelys på sykehjemmets rolle i lokalsamfunnet, både gjennom et spennende samarbeid med Mørkvedmarka barneskole og gjennom et mer strukturert samarbeid med Nordlandssykehuset Bodø i form av en gjensidig hospiteringsavtale. Fordi erfaringene fra begge disse prosjektene var så positive, får de også en bred omtale videre i rapporten. Sist, men ikke minst viktig, ble det også iverksatt ulike kompetansehevende tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet, og de ulike aktivitetene som satte søkelys på kompetanse og fagutvikling har fått en stor plass i rapporten. Mye tyder på at Mørkved sykehjem har lyktes med sine ambisjoner om å bli en attraktiv arbeidsplass gjennom sine bestrebelser om å skape et godt arbeidsmiljø og ved å satse mer bevisst på fagutvikling og kompetanseoppbygging. Personalet gav uttrykk for stor tilfredshet med å jobbe prosjektrettet, som har vært en gunstig arbeidsform for å skape nye tanker og ideer og for å komme bort fra det mer rutinepregede arbeidet. Tydelige og engasjerte ledere som har bidratt til å heve ambisjonsnivået og skape rom for nye arbeidsoppgaver, er kanskje den viktigste årsaken til at dette utviklingsprosjektet har blitt så vellykket. I tillegg til å ha søkelys på ledelse og arbeidsmiljø, er det i imidlertid også nødvendig å gi de ansatte betingelser som kan muliggjøre gode arbeidsdager. Ledelsens mulighet til å inspirere ansatte til økt arbeidsinnsats er begrenset hvis arbeidsvilkårene er for dårlige. God tjenestekvalitet forutsetter kompetent og stabilt personell. For å kunne rekruttere og holde på kompetent personell må omsorgstjenesten tilby gode arbeidsvilkår. Små stillingsbrøker og ufrivillig deltidsjobb er en kilde til frustrasjon for mange og har en uheldig innvirkning både på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet. Mye tyder på at redusert bruk av deltidsstillinger og mer fleksible arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten er et viktig tiltak for ansattes trivsel og muligheten til å skape en attraktiv arbeidsplass. Kompetanse hos personalet er en forutsetning for å drive fagutvikling på sykehjem, samtidig som den enkelte får mer kompetanse ved å delta i et fagutviklingsprosjekt. Det er fortsatt en relativt høy andel ufaglærte blant ansatte på sykehjem. Mangel på fagutdanning betyr blant annet lite kunnskap om skrøpelige gamles behov og problemer. Lav kompetanse kan også bety liten forståelse for nødvendigheten av å arbeide systematisk og målrettet med faglige spørsmål slik fagutviklingsprosjekt faktisk krever. Derfor er økt satsing på kompetanse en nøkkelfaktor for effektiv og sikker drift av sykehjemstjenesten

Et kappløp med tiden? : en beskrivende studie av hjemmesykepleierens interaksjon med de eldste brukerne i hjemmetjenesten med utgangspunkt i sykepleierens syn på god sykepleiepraksis

Problemstilling: Hva kjennetegner hjemmesykepleierens interaksjon med de eldste brukerne i hjemmetjenesten? Hensikten med studien var å få kunnskap om hva hjemmesykepleierne mener kjennetegner god sykepleie til de eldste brukerne, samt få synliggjort hvilkenkompetanse som er nødvendig for å sikre kvalitet/faglig forsvarlig praksis til de samme brukerne. Følgende forskningsspørsmål ble reist: Hva kjennetegner god sykepleie til de eldste brukerne i hjemmetjenesten? Hvilke arbeidsoppgaver ivaretar sykepleierne i forhold til de eldste brukerne? Hvordan sikres sykepleiefaglig kvalitet i tilbudet til de eldste brukerne? Scheels (1994) teori om interaksjonell sykepleiepraksis hvor det argumenteres for at interaksjonen mellom sykepleier og pasient er av vesentlig betydning for kvaliteten på den sykepleie som ytes, utgjør studiens teoretiske forankring. Studien bygger på kvalitative data framskaffet gjennom dybdeintervju av 8 hjemmesykepleiere. I tillegg er det benyttet observasjonsstudier i hjemmesykepleiefeltet. Datamaterialet ble kodet og analysert med utgangspunkt i Kvales (1984, 1986) tolkningsredskap. Funnene viste at hjemmesykepleierens profesjonelle livsverden på ingen måte synes å være entydig. Mens hjemmesykepleirne mente at god sykepleie til eldre kjennetegnes av å være helhetlig, synes funnene å vise at det i hovedsak var fysiske behov og medisinske oppgaver som ble ivaretatt. I tillegg peker funnene i retning av at mesteparten av det daglige pleie- og omsorgsarbeidet av de eldste brukerne overlates til hjelpepleiere og hjemmehjelpere, mens sykepleierne prioriterer medisinske oppgaver og administrative gjøremål. For å sikre kvalitet i sykepleietilbudet til de eldste brukerne i hjemmetjenesten, synes det nødvendig å intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde sykepleierne i hjemmetjenesten. Det synes videre være påkrevet med større bevissthet omkring arbeidsdeling, samt at sykepleierne i større grad enn hva synes å være tilfelle, påtar seg undervisnings- og veiledningsansvar overfor hjelpepleiere og hjemmehjelpere. Det er også nødvendig at rutinene for kvalitetssikring av tjenesten bedres