Class and rural-urban migration

The paper discusses rural to urban migration in modern Norway from a class perspective, focusing on to what extent actors in different social classes have distinct migration patterns. The analysis is based on Norwegian Census data from the period between 1960-90 (ten-yearly), and traces the social (e.g. education, occupation, and income) and geographic mobility of all Norwegians born in 1955. Data about their parents' social background are also employed. The number of cases is approximately 70,000. Theoretically the paper is based on a bourdieuian perspective. The point of departure is a hypothesis that young people from better-off rural families are the most likely ones to leave the countryside in favour of a more urban life, basically due to education motives. This is sought explained by employing Bourdieu's concepts of economic and cultural capital, and his claim that the objective class structures, which reflects unequal access to and composition of to these forms of capital, should be related to dif-ferences in the structures of subjective life-style (La Distinction, Bourdieu 1979). In this way migration decisions may be understood as results of class structured «lifestyle choices».

Does the nuclear family affect social trust? Longitudinal evidence from Germany

publishedVersio

Employment among female immigrants to Europe

publishedVersionPaid Open AccessUNIT agreemen

Can personality predict retirement behaviour? : a longitudinal analysis combining survey and register data from Norway

This study investigates how far personality can predict the timing and routes of people’s retirement. It uses a large comprehensive Norwegian survey, with larger sample size than earlier related studies, providing estimates of personality based on the five-factor model. The survey data are matched with administrative data, allowing observations of retirement over the 2002–2007 period. The analysis distinguishes between the disability and the non-disability retirements. Retirement is investigated using discrete time, competing risk, logistic regression models amongst individuals aged 50–69. Results indicate that personality predicts disability retirement but not non-disability retirement. Neuroticism increases the risk of disability retirement in women. Agreeableness and extraversion may prevent disability retirement, whereas openness may increase the risk of disability in men. Personality effects are generally consistent across models controlling, or not controlling, for well-known predictors of retirement behaviour including education, income and occupational group. The main exception is that poor health explains the effect of neuroticism on women’s disability retirement

Human values and retirement experiences: A longitudinal analysis of Norwegian data.

publishedVersionPaid Open AccessUNIT agreemen

Does forming a nuclear family increase religiosity? Longitudinal evidence from the British Household Panel Survey

This study investigates how far the nuclear family—in terms of entering cohabitation and marriage and having a first and second child—affects religious salience, religious attendance, and activity in religious organizations. Previous research has shown that religious individuals are more likely to marry, and have higher fertility, than non-religious individuals. Less is known about how far the nuclear family also affects religiosity. This study presents longitudinal evidence on how religious factors change within the life-course of individuals after entering cohabitation or marriage and after having a first or second child in up to 14 waves of the British Household Panel Survey collected between 1991 and 2009. The comparison between longitudinal and cross-sectional results indicates how far religious factors affect family formation processes. All religious factors investigated (salience, attendance, activity) increased when people became parents, as well as when they married, but not when they started to cohabit. Most of these effects are long-lasting and they hold across age, gender and cohort groups.publishedVersionPaid Open Acces

Human values and retirement experiences: A longitudinal analysis of Norwegian data.

publishedVersionPaid Open AccessUNIT agreemen

Flyttinger i barnevernet – risikofaktorer, erfaringer og forklaringer

Denne rapporten er resultat av forskningsprosjektet «Flyttinger i barnevernet – risikofaktorer, erfaringer og forklaringer» ved Universitetet i Agder, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid. Prosjektet har blitt initiert og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det tar sikte på å gi kunnskap som kan bidra til å redusere og forebygge uønskede flyttinger av barn i barnevernet. Det skal gi forskningsbasert kunnskap om årsaker til og erfaringer med flyttinger i barnevernet. Vi har gjort forløpsanalyser av data fra Odaregisteret, og vi har intervjuet ungdommer og saksbehandlere i barnevernstjenesten. Vi har innhentet og sammenlignet litteratur fra tidligere studier om flyttinger i barnevernets regi. Det er et overordnet mål at kunnskapen som disse studiene har frambrakt, kan bidra til større bevissthet hos ansatte i barnevernet slik at antall utilsiktede flyttinger kan reduseres. Våre problemstillinger har vært: a) Hva skiller unge personer som opplever flyttinger, fra de som har mer stabile forløp i barnevernet? b) Når i forløpet skjer flyttingene? c) Hvilke faktorer fremmer og hemmer flyttinger versus mer stabile forløp? Faktorene knyttes til barnet, barnets foreldre, plasseringsstedet og saksbehandlingen. d) Hvilke konsekvenser har flyttingene for de involverte partene? Antall flyttinger har økt siden år 2000. Det samme har antall barn som har blitt plassert i fosterhjem og institusjon i regi av barnevernet. Antall flyttinger økte også i forhold til antall plasserte barn fra 2000 til 2006, da det stabiliserte seg på 16 flyttinger årlig per 100 plasserte barn. Flesteparten av barna som blir flyttet er tenåringer, anslagsvis 62 prosent, og aller hyppigst ved 16-17 års alder, et funn som passer med tidligere forskning om flytting av barnevernsbarn (Barber, Delfabbro, & Cooper, 2001; Eggertsen, 2008). Kun 16 prosent var barna som ble flyttet var under 7 år. Jenter og gutter har omtrent samme risiko for å bli flyttet. Antall flyttinger varierer sterkt mellom ulike plasseringstyper. Fosterhjem gir færre flyttinger enn institusjonsplassering. Barn plassert i statlige institusjoner flytter oftere enn barn i private institusjoner. Ordinære fosterhjem er den vanligste plasseringstypen. En betydelig andel av plasseringene i ordinære fosterhjem ender med flytting, nesten 23 prosent. Den lange varigheten på disse plasseringene medfører likevel at en svært liten andel av disse barna risikerer å bli flyttet år for år, eller måned for måned. Private fosterhjem er den nest vanligste plasseringstypen, med 14 prosent av barna som til enhver tid var plassert. En relativt lav andel av disse plasseringene ender med flytting, kun 8 prosent. Fordi disse plasseringene er mindre stabile enn ordinære fosterhjem, er den løpende risikoen for å bli flyttet likevel 2,7 ganger større fra private fosterhjem enn fra ordinære fosterhjem. Intervjuene viser hvilke grunner ungdommene selv mente var de viktigste for at en plassering endte med flytting. Én grunn var at de kom til et sted der andre ungdommer hadde andre atferdsuttrykk og behov enn dem selv. Denne grunnen ble også bekreftet gjennom intervjuer med saksbehandlere, og den har vært påpekt i tidligere forskning (Backe-Hansen, Bakketeig, Gautun, & Grønningsæter, 2011). Ungdomsinformantene mente også at det er et problem at ungdom som har ulike behov og plasseringsgrunnlag deler samme tiltak, noe som kan resultere i uønskede flyttinger. Tidligere forskning har gjort ligendende funn (Barber, et al., 2001; Blakey et al., 2012; Rosenberg & Robinson, 2004; Webster, Barth, & Needell, 2000). I de senere årene har det vært en interesse for betydningen av gode relasjoner mellom hjelper og bruker (Ritchie, 2007). Ungdomsinformantene mente at gode relasjoner med ansatte i barnevernstjenesten kan bidra til å redusere antall flyttinger. De mente dessuten at deltakelse i egen sak ved inn- og utflytting er viktig for å redusere antall flyttinger. Noen forskere Eggertsen (2008), Lewandowski og Pierce (2004) hevder at barnevernstjenestens oppfølging av barn og ungdom er viktig for å unngå unødvenig flytting av barn, for eksempel ved å unngå hyppige skifter av saksbehandlere. Ungdomsinformantene var mellom 12 og 15 år da de ble plassert første gang. Barnevernstjenesten hadde vært inne i familiene deres i lang tid før den første plasseringen. Det kan være gode grunner til at det tok lang tid før barnevernet valgte å plassere ungdommene. Det er likevel mulig at noen av disse plasseringene burde ha skjedd en del tidligere. Noen av ungdommene var inne på dette under intervjuene. Rapporten gir følgende anbefalinger for å redusere utilsiktede flyttinger og å gjøre nødvendige flyttinger mer skånsomme: •Barnevernet bør sikre at det til enhver tid fins tilgjengelige og differensierte fosterhjem og institusjoner for barn og unge. Barn og unge skal ikke plasseres sammen med andre barn og unge som har helt andre atferdsuttrykk enn dem selv. Barn og unge skal i minst mulig grad måtte vente på passende tiltak. •Barnevernet bør få rammebetingelser som sikrer at barn som blir plassert, får den oppfølgingen de har krav på. Det innebærer blant annet at de har en saksbehandler som kjenner dem godt, og som har jevnlig kontakt med dem under hele plasseringsforløpet. •Barn og unge i barnevernet bør sikres bedre medvirkning i egen sak slik barnevernloven og barnekonvensjonen legger opp til. 12 •Trolig bør barnevernet plassere noen barn tidligere enn de gjør i dag. Det å vente til barna har blitt ungdommer, kan ha uheldige konsekvenser for barnet

The age and well-being “paradox”: a longitudinal and multidimensional reconsideration

This paper explores qualifcations to the much-discussed paradox that although aging is associated with multiple physical and social losses, subjective well-being (SWB) is stable or increasing in later life. We explore age-related changes in cognitive, afective, and eudaimonic dimensions in three waves of data spanning up to 15 years from the Norwegian NorLAG study (N=4,944, age 40−95). We employ fxed-efect models to examine the nature and predictors of aging efects on SWB. Results indicate a general pattern of stability well into older age, but negative changes in advanced age across well-being measures. Declines in SWB are less pronounced and with a later onset for the cognitive compared with the other measures. Loss of health, a partner, and friends are robust predictors of declining SWB. Women report both more negative afect and engagement than men, and these diferences increase with age. In conclusion, while increasing SWB from midlife to the mid-70 s attests to the adaptive behaviors and coping resources of young-old adults, the signifcant downturns in SWB in advanced age point to limits to psychological adjustment when health-related and social threats and constraints intensify.acceptedVersionpublishedVersio

Ageing, income and living standards: evidence from the British Household Panel Survey

ABSTRACTIn Britain, older people have lower average incomes and a higher risk of income poverty than the general population. Older pensioners are more likely to be in poverty than younger ones. Yet certain indicators of their living standards suggest that older people experience less hardship than expected, given their incomes. A possible explanation is that older people convert income into basic living standards at a higher rate than younger people, implying that as people age they need less income to achieve a given standard of living. Much existing evidence has been based on cross-sectional data and therefore may not be a good guide to the consequences of ageing. We use longitudinal data on people aged at least 50 years from the British Household Panel Survey to investigate the effects of ageing on the relationship between standard of living, as measured by various deprivation indices, and income. We find that for most indices, ageing increases deprivation when controlling for income and other factors. The exception is a subjective index of , which appears to fall as people age. We also find evidence of cohort effects. At any given age and income, more-recently-born older people in general experience more deprivation than those born longer ago. To some extent these ageing and cohort effects balance out, which suggests that pensions do not need to change with age