Nutrition literacy hos 10. klasseelever i en østlandskommune

Sammendrag: I dagens samfunn blir ungdommer hyppig eksponert for kostholdsinformasjon via ulike medier. Det blir dermed viktig for dem å kunne forstå og kritisk evaluere denne form for informasjon. Formålet med masterstudien var å kartlegge 10. klasseelevers (N=328) nutrition literacy, reflektert som deres kunnskaper og ferdigheter gitt dem gjennom grunnskolefaget Mat og helse. Nutrition literacy deles inn i tre hierarkiske nivåer; laveste nivå kalles functional nutrition literacy (FNL), som forutsetter grunnleggende lese- og skriveferdigheter som er nødvendig for å forstå og anvende kostholdsinformasjon. Neste nivå kalles interactive nutrition literacy (INL), som innebærer evne til å skaffe seg og kommunisere kostholdsinformasjon med kompetente fagpersoner, samt å ha adekvat kostholdsfremmende adferd. Øverste nivå er critical nutrition literacy (CNL), hvilket dreier seg om å kunne kritisk evaluere kostholdsinformasjon, hovedsakelig på et vitenskapelig grunnlag, og dessuten engasjere seg kritisk i ernæringsspørsmål i samfunnet, både lokalt og internasjonalt. For måling av elevenes nutrition literacy ble det brukt et spørreskjema som bestod av en selvutviklet kunnskapstest, demografiske variabler og Likertskalerte (fra 1 = helt uenig til 5 = helt enig) holdningsutsagn. Eksplorerende faktoranalyse og reliabilitetsanalyse (måling av coefficient Cronbach alpha) ble benyttet til å etablere mest mulig solide konstrukter. Multippel regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke hvilke uavhengige variabler som kunne signifikant (p<0,05) bidra til å forklare oppnådd varians (R²) i de avhengige variablene (de tre nutrition literacy-reflekterende konstruktene). Det utviklet seg tre konstrukter FNL, INL og CNL. Elevenes gjennomsnittsscore var høyest på FNL-konstruktet, men en god del lavere på CNL og INL. Signifikante prediktorer for oppnådd 12 % varians i FNL var Fysisk aktivitet (β = 0,170), for INL var prediktorene Hvor ofte søkes kostholdsinformasjon (β = 0,186), Treningssenter (β = 0,150), Ukeblader (β = 0,144), Benytter ikke kostholdsinformasjon (β = -0,138), TV-program (β = 0,136),, Lege (β = 0,097), mens for CNL var prediktorene Treningssenter ( β = 0,181), Benytter ikke kostholdsinformasjon (β =- 0,147), Kjønn (β = 0,123), TV-program (β = 0,122), og Inntak av frukt/bær (β = 0,111). De undersøkte elevene viste dessuten middels gode kunnskaper om ernæring, målt ved kunnskapstesten. Studiens resultater antyder at lærere i skolefaget Mat og helse bør legge mer vekt på undervisning i ernæringslære, samt gi elevene trening i å kunne kritisk vurdere kostholdsinformasjon i mediaMaster i samfunnsernærin

Nutrition literacy hos 10. klasseelever i en østlandskommune

Sammendrag: I dagens samfunn blir ungdommer hyppig eksponert for kostholdsinformasjon via ulike medier. Det blir dermed viktig for dem å kunne forstå og kritisk evaluere denne form for informasjon. Formålet med masterstudien var å kartlegge 10. klasseelevers (N=328) nutrition literacy, reflektert som deres kunnskaper og ferdigheter gitt dem gjennom grunnskolefaget Mat og helse. Nutrition literacy deles inn i tre hierarkiske nivåer; laveste nivå kalles functional nutrition literacy (FNL), som forutsetter grunnleggende lese- og skriveferdigheter som er nødvendig for å forstå og anvende kostholdsinformasjon. Neste nivå kalles interactive nutrition literacy (INL), som innebærer evne til å skaffe seg og kommunisere kostholdsinformasjon med kompetente fagpersoner, samt å ha adekvat kostholdsfremmende adferd. Øverste nivå er critical nutrition literacy (CNL), hvilket dreier seg om å kunne kritisk evaluere kostholdsinformasjon, hovedsakelig på et vitenskapelig grunnlag, og dessuten engasjere seg kritisk i ernæringsspørsmål i samfunnet, både lokalt og internasjonalt. For måling av elevenes nutrition literacy ble det brukt et spørreskjema som bestod av en selvutviklet kunnskapstest, demografiske variabler og Likertskalerte (fra 1 = helt uenig til 5 = helt enig) holdningsutsagn. Eksplorerende faktoranalyse og reliabilitetsanalyse (måling av coefficient Cronbach alpha) ble benyttet til å etablere mest mulig solide konstrukter. Multippel regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke hvilke uavhengige variabler som kunne signifikant (p<0,05) bidra til å forklare oppnådd varians (R²) i de avhengige variablene (de tre nutrition literacy-reflekterende konstruktene). Det utviklet seg tre konstrukter FNL, INL og CNL. Elevenes gjennomsnittsscore var høyest på FNL-konstruktet, men en god del lavere på CNL og INL. Signifikante prediktorer for oppnådd 12 % varians i FNL var Fysisk aktivitet (β = 0,170), for INL var prediktorene Hvor ofte søkes kostholdsinformasjon (β = 0,186), Treningssenter (β = 0,150), Ukeblader (β = 0,144), Benytter ikke kostholdsinformasjon (β = -0,138), TV-program (β = 0,136),, Lege (β = 0,097), mens for CNL var prediktorene Treningssenter ( β = 0,181), Benytter ikke kostholdsinformasjon (β =- 0,147), Kjønn (β = 0,123), TV-program (β = 0,122), og Inntak av frukt/bær (β = 0,111). De undersøkte elevene viste dessuten middels gode kunnskaper om ernæring, målt ved kunnskapstesten. Studiens resultater antyder at lærere i skolefaget Mat og helse bør legge mer vekt på undervisning i ernæringslære, samt gi elevene trening i å kunne kritisk vurdere kostholdsinformasjon i medi