Taxation of the rich and incentives for investments. The case of Norway

Taxation of capital income and wealth redistributes from the rich but may harm the Norwegian economy as business investments is distorted. This study shows how to redistribute from the richest without distorting investment decisions of foreign and domestic investors within a simplified model framework designed for modest levels of taxes on capital income and wealth. A wealth tax without a discount for working capital combined with a tax rate on ordinary income equal to the corporate tax rate abroad achieves these goals. This tax proposal is assessed based on previous results on taxation

Taxation of the rich and the cost of raising tax revenue

Taxation of capital income and wealth designed to redistribute from the rich may harm small open economies with a globalized capital market as investments are distorted. This study shows that raising tax revenue by taxing wealth is less costly than by taxing labor income within a simplified model framework designed for modest levels of taxes on capital income and wealth. The explanation is that a recidence based tax on wealth collects tax revenue from wealthy investors without distorting investments. The study also shows that raising tax revenue by increasing the tax rate on capital income marginally above the foreign tax level is less costly than by increasing the tax rate on labor income even though foreign investments is distorted. An assessment of these results together with other empirical and theoretical studies uncover that the cost of taxing capital income and wealth is likely to increase with the level of these taxes, however

The size of the marginal cost of public funds. A discussion with special relevance to Norway

NOU 1997: 27(Nyttekostnadsanalyser – Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor) drøftet den aktuelle størrelsen på den marginale skaffefinansieringskostnaden (MCF). Der var anbefalingen at MCF i kost-nytteanalyser bør settes lik 1,2, og dette har vært den anbefalte praksis siden. Denne rapporten ser nærmere på grunnlaget for anbefalingen i NOU 1997: 27 og diskuterer om det er grunn til å endre dagens praksis. Først blir forskjellige konsepter for skattefinansieringskostnaden diskutert og illustrert ved hjelp av numeriske eksempler. Dernest gis en oversikt over estimater av skattefinansieringskostnaden i ulike studier. Vår konklusjon er at vi ikke har solid fundament for å gi et punktestimat på MCF. Rapporten gir isteden en bred oversikt over analyser, som gir forskjellige estimater på MCF. Vi anbefaler at mer forskning bør gjennomføres for å evaluere og kvantifisere uløste aspekter knyttet til estimater av MCF. Konklusjonene er delvis basert på simuleringer med den generelle likevektsmodellen MSG-6. MSG-simuleringene er grundig dokumentert i en egen rapport (Bjertnæs, 2014).Rapporten er utarbeidet med økonomisk støtte fra Finansdepartementet

The marginal cost of public funds in large welfare state countries

The marginal cost of public funds (MCF) is substantial in generous welfare state countries according to Kleven and Kreiner (2006). Their main estimate for the Danish economy exceeds 2 mainly because taxation distorts labor force participation. Adjustments in social transfers which alleviate such extensive margin distortions are however not considered. This study shows that MCF within a similar welfare state country, Norway, should be in the interval 1.06- 1.16 when social transfers alleviate such distortions

Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge

Et økende omfang av multinasjonale selskaper lokaliserer virksomhet i land med lav skatt. Dessuten flyttes overskudd fra land med høy skatt til land med lav skatt. Dette har ført til en skattekonkurranse som kan forklare reduksjonene i bedriftsskattesatsene i EU landene de siste tiårene, se Devereux m.fl. (2008). Samtidig har den norske selskapsskattesatsen ligget på 28 prosent frem til 2014, da den ble redusert til 27 prosent. Dette har ført til en debatt om hvorvidt den norske selskapsskattesatsen bør reduseres. Denne studien analyserer velferdseffekten av å redusere den norske selskapsbeskatningen. Studien benytter den intertemporale, disaggregerte generelle likevektsmodellen, MSG6 for norsk økonomi til å kvantifisere velferdseffekten av å redusere selskaps- og kapitalinntektsskatten fra 28 til 25 prosent. Den offentlige budsjettbalansen opprettholdes ved en samtidig økning i skatten på personinntekt. Modellsimuleringene viser at en slik provenynøytral skattereform genererer en velferdsgevinst når det antas at skattelette som også tilfaller utenlandske kapitaleiere stimulerer investeringene. Velferdseffekten er marginalt negativ i et mer pessimistisk scenario der slik skattelette ikke stimulerer investeringene. Hovedforklaringen er at redusert selskaps- og kapitalinntektsbeskatning forbedrer allokeringen av spareformer fordi boliginvesteringene faller når rentefradraget reduseres. Skatteletten stimulerer også produktiviteten i produksjonen og sluttforbruket, og dermed velferden. I tilfeller der redusert selskapsbeskatning fører til et redusert kapitalavkastningskrav, vil investeringene øke. Dette øker kapital per arbeider, som igjen presser opp lønningene. Dermed øker tilbudet av arbeid, som sammen med økningen i realkapitalbeholdningen genererer en økning i BNP. Dette gir økte konsummuligheter, og økt velferd. Ulempen ved reformen er at deler av skatteletten tilfaller utenlandske kapitaleiere. Dessuten vil økningen i inntektsskatten øke skattekilen i arbeidsmarkedet, og på denne måten forsterker velferdskostnaden forbundet med at arbeidstilbudet påvirkes av skatter. Mange aspekter ved endringer i selskap- og kapitalbeskatning, slik som fordelingseffekten og at redusert kapitalinntektsskatt kan føre til økt skatteomgåelse ved at arbeidsinntekt føres som kapitalinntekt, er utelatt i denne analysen. Dette er også relevante velferdsøkonomiske effekter som vil modifisere konklusjonene fra modellanalysen, med mindre de kan motvirkes ved å endre andre skatter.Prosjektet er finansiert av Finansdepartementet, i forbindelse med skatteutvalgets arbeid

Efficient taxation of fuel and road use

This study calculates efficient taxes on fuel and road use designed to combat driving related externalities. The study shows that the efficient road user charge on fuel is below the marginal mileage-related damage to prevent tax avoidance due to an excessive economic driving-style. The current US tax rate on gasoline is way below the efficient tax rate while the current UK rate is slightly above the efficient rate in this case. The efficient tax on fuels exceeds the marginal damage of CO2-emissions to promote an economic driving-style when the tax is combined with a GPS-based tax on road use. The efficient GPS-based tax rate on road use is reduced below the marginal damage of mileage-related externalities in this case.publishedVersio

Samfunnsøkonomiske kostnader av å kreve inn skatteinntekter - en generell likevektsanalyse av den norske økonomien

Denne studien beregner samfunnsøkonomiske kostnader av å kreve inn ekstra skatteinntekter i den norske økonomien ved å øke inntektsskatten, merverdiavgiften eller selskaps- og kapitalinntektsskatten. Studien benytter samme metode og modell som i studien av Holmøy og Strøm (1997)

COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle. Utredning for Koronakommisjonen

Ifølge våre beregninger førte pandemien til at BNP for Fastlands-Norge i 2020 falt med 145 milliarder kroner, eller 4,7 prosent, sammenlignet med en bane uten korona. Samlet for perioden 2020–2023 anslås det neddiskonterte tapet til rundt 330 milliarder kroner, tilsvarende 11 prosent av årlig BNP for Fastlands-Norge. Anslaget er svært usikkert. Ettersom pandemien fullstendig har dominert verdensøkonomien siden midten av mars, har vi med få unntak lagt til grunn at avvik fra prognosen som ble laget i desember 2019 skyldes korona

The marginal (opportunity) cost of public funds

Several studies show cases where the Samuelson rule holds, or where the marginal cost of public funds (MCF) equals one within optimized tax systems. The conditions for the original Samuelson rule to hold in these studies are quite restrictive, and MCF measures employed are not consistent with MCF measures employed within real-world cost-benefit tests. The aim of the present study is to remove such restrictive conditions, and to construct a MCF measure designed for real-world costbenefit tests. The study shows that such a MCF exceeds one within optimized tax systems. Hence, the optimal supply of public goods is below the supply obtained by the Samuelson rule. The study further shows that income taxation below optimum requires an even higher MCF to prevent that public goods provision crowd out social security transfers with a higher marginal welfare gain