En komparativ case studie av elevers muntlig og skriftlig uttrykte matematiske kompetanse

I dette forskningsprosjektet ble ungdomsskoleelevers (9. og 10. trinn) uttrykte matematiske kompetanse innenfor emnet funksjonslære undersøkt. Studien sammenlignet skriftlig og muntlig uttrykt matematisk kompetanse blant 12 elever i forbindelse med et undersøkende undervisningsforløp. Vurdering av deltakernes muntlig uttrykt matematiske kompetanse var basert på muntlige innspill som kom til uttrykk i undervisningsforløpet, imens skriftlig uttrykt matematisk kompetanse ble vurdert på bakgrunn av en skriftlig individuell prøve gjennomført etter undervisningsforløpet. Det ble i tillegg undersøkt uttrykte holdninger hos deltakerne som kunne være til hinder for å utvikle og uttrykke deres matematiske kompetanse. Det ble benyttet kvalitative metoder, i form av observasjon, videoopptak og en skriftlig test. Datamaterialet ble transkribert, kodet og kategorisert gjennom bruk av tematisk analyse. Det ble utviklet en rubric for å kategorisere kvaliteten av deltakernes uttrykte matematiske kompetanse. Uttrykte holdninger ble gjennom en kombinasjon av empirinær og tematisk koding kategorisert. Studiens hovedfunn var at 10 av de 12 deltakernes muntlige uttrykte matematiske kompetanse ble vurdert til å være av høyere kvalitet sammenlignet med vurderingen av deres skriftlige uttrykte matematiske kompetanse. Ytterligere funn indikerte at ensidig vurdering var spesielt utfordrende for elever vurdert som lavtpresterende (av deres egen lærer). Uttrykt lav selvtillit og negative holdninger til matematikkfaget ble identifisert hos en deltaker som et mulig hinder for fremtidig mestring. To deltakere ga uttrykk for å være stille og beskjedne, og hadde få muntlige bidrag og innspill i undervisningen. Dette ble identifisert som et hinder for deres mulighet til å utvikle og uttrykke relevante matematiske kompetanser. I avhandlingen diskuteres det hvorvidt ensidig vurdering ikke fange opp deltakernes helhetlige matematiske kompetanse. Dette i kombinasjon med at deltakerne viste bedre muntlige prestasjoner, anbefales det derfor ikke bruk av skriftlige indidivuelle prøver som ensidig vurderingsform. The data-gathering paradigm trekkes frem som en fremtidsrettet løsning for å danne et mer rettferdig vurderingsgrunnlag, samt fremme elevdeltakelse, motivasjon og prestasjoner

En komparativ case studie av elevers muntlig og skriftlig uttrykte matematiske kompetanse

I dette forskningsprosjektet ble ungdomsskoleelevers (9. og 10. trinn) uttrykte matematiske kompetanse innenfor emnet funksjonslære undersøkt. Studien sammenlignet skriftlig og muntlig uttrykt matematisk kompetanse blant 12 elever i forbindelse med et undersøkende undervisningsforløp. Vurdering av deltakernes muntlig uttrykt matematiske kompetanse var basert på muntlige innspill som kom til uttrykk i undervisningsforløpet, imens skriftlig uttrykt matematisk kompetanse ble vurdert på bakgrunn av en skriftlig individuell prøve gjennomført etter undervisningsforløpet. Det ble i tillegg undersøkt uttrykte holdninger hos deltakerne som kunne være til hinder for å utvikle og uttrykke deres matematiske kompetanse. Det ble benyttet kvalitative metoder, i form av observasjon, videoopptak og en skriftlig test. Datamaterialet ble transkribert, kodet og kategorisert gjennom bruk av tematisk analyse. Det ble utviklet en rubric for å kategorisere kvaliteten av deltakernes uttrykte matematiske kompetanse. Uttrykte holdninger ble gjennom en kombinasjon av empirinær og tematisk koding kategorisert. Studiens hovedfunn var at 10 av de 12 deltakernes muntlige uttrykte matematiske kompetanse ble vurdert til å være av høyere kvalitet sammenlignet med vurderingen av deres skriftlige uttrykte matematiske kompetanse. Ytterligere funn indikerte at ensidig vurdering var spesielt utfordrende for elever vurdert som lavtpresterende (av deres egen lærer). Uttrykt lav selvtillit og negative holdninger til matematikkfaget ble identifisert hos en deltaker som et mulig hinder for fremtidig mestring. To deltakere ga uttrykk for å være stille og beskjedne, og hadde få muntlige bidrag og innspill i undervisningen. Dette ble identifisert som et hinder for deres mulighet til å utvikle og uttrykke relevante matematiske kompetanser. I avhandlingen diskuteres det hvorvidt ensidig vurdering ikke fange opp deltakernes helhetlige matematiske kompetanse. Dette i kombinasjon med at deltakerne viste bedre muntlige prestasjoner, anbefales det derfor ikke bruk av skriftlige indidivuelle prøver som ensidig vurderingsform. The data-gathering paradigm trekkes frem som en fremtidsrettet løsning for å danne et mer rettferdig vurderingsgrunnlag, samt fremme elevdeltakelse, motivasjon og prestasjoner