Bruk av halm til algekontroll i innsjøer - Utprøvingsprosjekt i Ysterudvika i Rødnessjøen (Haldenvassdraget)

Det ble gjennomført et forsøk som skulle belyse om det gikk an å benytte halm til å dempe algeveksten og holde blågrønnalger borte fra badeplasser i eutrofierte vassdrag. Ysterudvika ved Ørje i Rødnessjøen ble avsperret med en duk av armert PVC som stakk 4 m ned i vannet. Innen for duken ble det hengt ut ”vedsekker med åpen vev” med bygghalm i den mengden som anbefales av Center for Aquatic Plant Management (UK). Forsøket startet 20. juni 2005. Det ble ikke registrert noen signinfikante forskjeller mellom utenfor og innenfor avsperringen hverken når det gjaldt algemengde eller algesamfunnets sammensetning. Det ble imidlertid ikke observert noen blågrønn­alge­oppblomstring i Rødnessjøen i 2005, slik at dette forsøket belyser egentlig halmens evne til å dempe algevekst i sin alminnelighet, mer enn å belyse evnen til å dempe blågrønnalgeoppblomstringer. Inne i sekkene ble fosfor og nitrogen frigjort og avgitt til vannet utenfor sekkene. Sekkene var oksygenfrie i de sentrale deler etter kort tid i vannet. Det ble også kjørt algevekstforsøk med Pseudokirchneriella subcapitata på prøvevannet som ble pipettert ut fra de sentrale delene av sekkene. Disse viste ingen hemning av veksten i juli, men en svak inhibering i prøvene fra august. Effekten av tiltaket var såpass liten at metoden ikke vurderes som egnet som algevekstdempende tiltak i innsjøer under norske forhold

Utredninger Vansjø - Kartlegging av vannkvalitet i 2006

Vannområdeutvalget Morsa fikk i 2006 økonomisk støtte fra MD/SFT til å gjennomføre utredninger i Vansjø i 2006. Denne delrapporten omhandler kartleggingen av vannkvaliteten. Overvåkingen pågikk i perioden fra begynnelsen av mai til den 9.oktober 2006. Resultatene viser at mens vannkvaliteten i Storefjorden har blitt bedre de siste 5 årene, er en tilsvarende utvikling ikke synlig i Vanemfjorden. Det ble i Vanemfjorden påvist svært store mengder med blågrønnalger også i 2006. I Storefjorden ble det påvist små mengder med algegiften microcystin men det ble ikke påvist microcystin i rentvannet fra Vansjø vannverk. I Vanemfjorden ble det påvist en konsentrasjon av microcystin opp mot grensen for badevannskvalitet (på 10 ug/l). NIVA anbefalte i denne situasjonen de lokale helsemyndighetene å fraråde befolkningen å bade i denne delen av Vansjø. Merk: Feil L.nr i rapporten riktig er OR-533

Utprøving av endret manøvrings-reglement i Vansjø. Resultater fra første forsøksperiode, sommer/høst 2005

På oppdrag for Moss kommune har Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i samarbeid med Jordforsk, Hydrologisk avdeling ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Glommen og Laagen Brukseierforening (GLB) gjennomført undersøkelser for å vurdere om en endret manøvrering kan bedre vannkvaliteten i vestre og nedre Vansjø sommerstid. Uttapping av vann ble utført i periodene 19. – 23. juli og 6. – 10. september. Resultatene viste en bedring i mengden suspendert tørrstoff, totalfosfor og klorofyll A i Mosseelvas sund og viker under tapping, samtidig som det grønne algelaget i overflaten ble merkbart redusert. I Vanemfjorden kunne det ikke påvises verken generell økning eller minkning av næringsstoff. Innholdet av klorofyll a minket noe i Mosselva og ved Årvoll, mens det økte ved Dillingen, disse endringene var imidlertid ikke større enn øvrige variasjoner i konsentrasjon gjennom sommeren. Vannføringsmålinger viser at vannstrømmen under begge forsøk hovedsakelig gikk øst og nord for Dillingøy. Grunnvannsundersøkelser viser at kvaliteten på vannsig fra strandnære områder til innsjøen under uttapping forverres dersom det har kommet store nedbørmengder på forhånd. Resultatene ble presentert på et møte med kommuner og brukere 14. desember 2005. Resultatene danner utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av forsøkene i 2006

Forenklet tiltaksanalyse for Haldenvassdraget. Hovedrapport

Haldenvassdraget består av en lang rekke innsjøer med korte elevetrekninger i mellom. Vassdraget forurenses i hovedsak av næringssalter fra landbruk og befolkning. Vannkvaliteten er dårlig øverst i vassdraget, men bedrer seg nedover. Vurderte forurensningskilder er erosjonsfosfor fra landbruksarealer, avløp fra spredt bebyggelse samt lekkasje og overløp fra kommunaltekninske anlegg. Vannkvalitet og miljømål for utvalgte innsjøer er angitt. Det er stor avstand mellom miljømålene og totale fosfortilførsler. Tiltakene mot Bjørkelangen og Skulerudsjøen er viktigst. Virkningen av tiltakene avtar nedover i vassdraget. De vurderte tiltakene synes ikke tilstrekkelige til å nå miljømålene. Tallmaterialet er imidlertid usikkert. Andre kilder er nevnt, men ikke kvantifisert. Kostnader ved tiltakene er sjablongmessig vurdert

Tiltaksanalyse Nitelva

Årsliste 2007Feil Lnr. inni rapporten (Lnr.5334-2007)Vannbruksplangruppa for Nitelv

Restaurering av Vanemfjorden. Rapport fra workshop i juni 2004

De økende eutrofieringsproblemene i Vansjø, Vanemfjorden i Østfold, var utgangspunktet for en workshop i juni 2004 om mulige restaureringsmetoder for å redusere disse problemene. Rapporten inneholder først korte sammendrag av presentasjonene av erfaringsgrunnlaget som ble framlagt på workshopen. Deretter følger oppsummering av diskusjonene, samt anbefalinger og konklusjoner fra gruppearbeid om tilførsler, tiltak og om mulige restaureringsmetoder for å forbedre den økologiske tilstanden. De viktigste anbefalingene er at fornyet tiltaksplanlegging bør utføres rundt vestre Vansjø/Vanemfjorden med spesiell fokus på jordbrukets bidrag, og at følgende fire restaureringstiltak utredes nærmere: 1. Endring av manøvreringsreglementet i Vansjø. 2. Utfisking av stor gjedde og gjørs for å få en større og mer effektiv rovfiskbestand. 3. Utfisking av karpefisk, i første omgang i en avgrenset del av Grepperødfjorden. 4. Utlegging av halmballer på lokale badeplasser

Utredninger Vansjø 2005 - Sammendrag og anbefalinger

Vannområdet Morsa fikk i 2005 økonomisk støtte fra MD/SFT til å gjennomføre utredninger i Vansjø i 2005. Hovedmålsettingen var å få økt kunnskap om innsjøen og prosesser knyttet til omsetningen av næringsstoffer som grunnlag for planlegging av videre hensiktsmessige tiltak. Utredninger Vansjø har bestått av følgende delprosjekter: 1. Kartlegging av variasjon av tilstand i Vansjø, 2. Undersøke mulig interngjødsling i Vestre Vansjø, 3. Utrede naturtilstanden i Vansjø ved sedimentundersøkelser 4. Forbedre tilførselsberegninger og 5. Beregne tålegrenser vha hydrologisk/økologisk modellering. Dette er en sammendragsrapport som omhandler alle delprosjektene i tillegg til et sammendrag av resultatene i prosjektet Lokale fosfortilførsler til Vestre Vansjø i regi av Jordforsk, finansiert av kommunene Moss, Rygge og Våler. Sammendragsrapporten inneholder også et kapittel om fosforbudsjett for Vansjø og et kapittel om anbefalinger av tiltak. For å lese resultatene av undersøkelsene vises det til sammendraget i rapporte

Utredninger Vansjø - Kartlegging av vannkvaliteten i 2005

Vannområdeutvalget Morsa fikk i 2005 økonomisk støtte fra MD/SFT til å gjennomføre utredninger i Vansjø i 2005. Hovedmålsetningen var å få økt kunnskap om innsjøen og prosesser knyttet til omsetningen av næringsstoffer, som grunnlag for planlegging av videre hensiktsmessige tiltak. Denne delrapporten omhandler kartlegging av vannkvaliteten. Overvåkingen pågikk i perioden fra den 18.april til den 10.oktober 2005. Resultaene viser at mens vannkvaliteten i Storefjorden har blitt bedre de siste 5 årene, er en tilsvarende utvikling ikke synlig i Vanemfjorden. Det ble i Vanemfjorden og Grepperød påvist svært store algemengder også i 2005. Mens det var blågrønnalgene som dominerte planteplanktonsamfunnet i Vanemfjorden dominerte problemalgen Gonyostomum semen i Grepperødfjorden. I Storefjorden ble algegiften microcystin ikke påvist høyere enn 1 µg/l som er grensen for microcystinkonsentrasjonen i rentvann. Det ble ikke påvist microcystin i rentvannet fra Vansjø vannverk. I Vanemfjorden ble det påvist en konsentrasjon av microcystin opp mot 10 µg/l dvs. opp mot grensen for badevannskvalitet (på 10 ug/l). NIVA anbefalte i denne situasjonen de lokale helsmyndighetene å fraråde befolkningen å bade i denne delen av Vansjø. I juli ble 29 stasjoner i Vansjø besøkt i løpet av samme dag. De to hovedbassengene Storefjorden og Vanemfjorden framstår hver for seg som relativt homogene men tydelig forskjellige fra hverandre med hensyn på alle parametere