Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2015

Etter flere år med nedgang i billefangstene viser både fjorårets og årets fellefangster økning. Økningen i 2015 kan ha sammenheng med mange overvintrende biller etter den varme og tørre sommeren i fjor. Økningen i 2015 kunne trolig har vært enda større om forsommeren ikke hadde vært så kjølig og ugunstig for billene flukt og formering. Størst økning ble funnet i Trøndelags-fylkene, og dette settes i sammenheng med at denne regionen ble rammet av stormfellinger av granskog. En kjølig forsommer kan ha vært årsaken til at oppformering av biller i vindfall ikke førte til omfattende angrep på stående skog i disse fylkene. Vest-Agder var inkludert i barkbilleovervåkingen for første gang i 2015. Fellefangstene i indre og østre deler av Vest-Agder tilsier at dette fylket bør være en permanent del av barkbille¬over¬våkingen. Stadig mer av plantet granskog i Vestlands-fylkene når mottakelig alder for granbarkbillen, og flere episoder av vindfellinger og tørkeskader i de siste årene tilsier at det bør undersøkes om granbarkbillen også forekommer i disse områdene

The genus Bryomyia Kieff. (Diptera, Cecidomyiidae): Palaearctic species and Fennoscandian records.

The genus Bryomyia comprises altogether eight species in the Palearctic region, including one new species, Bryomyia amurensis, which is described by Mamaev and Økland in the present article. A revised key to the species of Bryomyia in the Holarctic region is presented

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011

Også i 2011 viser fangstene av granbarkbiller en generell nedgang. Fram til 2009 hadde billebestanden økt gjennom en årrekke, men deretter snudde utviklingen. Nedgangen kan ses i sammenheng med sommerværet, som har vært ugunstig for billenes flukt og utvikling de fleste steder. I Sør-Norge er tilbakegangen tydelig i alle fylker, bortsett fra i Østfold og Aust-Agder. Også i MidtNorge er det en tydelig reduksjon i fangstene siden 2009, selv om fangstene i Sør-Trøndelag likevel er noe høyere i 2011 enn året før. Barkbillenivået er nå middels høyt, men denne relativt gunstige situasjonen kan raskt endre seg hvis vi får store vindfellinger som blir liggende i skogen utover sommeren 2012. Særlig i kombinasjon med varme og tørre somrer kan dette utløse større utbrudd av granbarkbiller. Med dette utgangspunktet anbefales det å være særlig på vakt i de områdene hvor det nå er høye fangster og der hvor billene har drept mange trær i de siste årene.publishedVersio

Granbarkbillen – levevis, skader og mottiltak

publishedVersio

Insect assemblage associated with the polypore Fomitopsis pinicola: a comparison across Fennoscandia

We compiled the data on the insect assemblage occurring within the polypore Fomitopsis pinicola from six regions in Finland, Sweden and Norway. The species composition and diversity of the primary fungivorous beetles (Cisidae and Anobidae) were similar across Fennoscandia. The beetles Cis glabratus Mellié (Cisidae) and C. quadridens Mellié were the most frequent species occurring in 70% and 23% of the fruiting bodies on average. Sulcacis fronticornis (Panzer) and Ennearthron cornutum (Gyllenhal) were relatively common in southern Sweden, while absent from the study regions in Norway and Finland. Similarly, Cis bidentatus (Olivier) and Cis dentatus Mellié were rather common inNorway, but almost absent from the Finnish samples. Species relative abundances in the six study regions exhibit more variation, which to some extent corresponds the biogeographical zones. Our results on the high similarity in species composition indicate deterministic nature of the F. pinicola-associated insect assemblage over large spatial scales. On the other hand, climatic factors probably have an impact on the relative abundance of species

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2023

I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2023publishedVersio

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2022

Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.publishedVersio

Complex responses of global insect pests to climate warming

Although it is well known that insects are sensitive to temperature, how they will be affected by ongoing global warming remains uncertain because these responses are multifaceted and ecologically complex. We reviewed the effects of climate warming on 31 globally important phytophagous (plant-eating) insect pests to determine whether general trends in their responses to warming were detectable. We included four response categories (range expansion, life history, population dynamics, and trophic interactions) in this assessment. For the majority of these species, we identified at least one response to warming that affects the severity of the threat they pose as pests. Among these insect species, 41% showed responses expected to lead to increased pest damage, whereas only 4% exhibited responses consistent with reduced effects; notably, most of these species (55%) demonstrated mixed responses. This means that the severity of a given insect pest may both increase and decrease with ongoing climate warming. Overall, our analysis indicated that anticipating the effects of climate warming on phytophagous insect pests is far from straightforward. Rather, efforts to mitigate the undesirable effects of warming on insect pests must include a better understanding of how individual species will respond, and the complex ecological mechanisms underlying their responses

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2016

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........publishedVersio