Å skyte eller ikke skyte?

I Norge har politiet vært bevæpnet på oppdrag stadig flere ganger i løpet av de siste årene. Det er også en pågående debatt om norsk politi skal være permanent bevæpnet. Disse trendene er trolig på bakgrunn av et samfunn og et kriminalitetsbilde i stadig endring. Både nasjonalt og internasjonalt. Med dette bakteppet er det grunn til å tro at polititjenestepersoner i Norge i fremtiden vil måtte vurdere om de skal avfyre skudd flere ganger enn tidligere. Hovedformålet med denne oppgaven er å kartlegge hvilke beslutningsprosesser polititjenestepersoner i Norge benytter når de vurderer å avfyre skudd eller ikke. Videre vil oppgaven koble dette mot situasjonsforståelsen som polititjenesteperson har i en væpnet konfrontasjon og om situasjonsforståelsen varierer ut fra erfaring. Oppgaven legger frem teori om simulering som opplæringsverktøy, situasjonsforståelse og hva som danner denne, samt beslutningsprosesser. Problemstillingen for oppgaven er: Kan politiets situasjonsforståelse og beslutningstaking trenes opp i simulering av væpnede konfrontasjoner? I tillegg er følgende forskningsspørsmål utarbeidet: 1) I hvilken grad kan simulering kontekstualisere reelle væpnede konfrontasjoner? 2) Hvordan påvirker kandidatenes erfaringsbakgrunn situasjonsforståelsen i en utvalgt simulert væpnet konfrontasjon? 3) Hvilken beslutningstakingsstil bruker politibetjenter i den simulert væpnede konfrontasjonen? For gjennomføring av dette prosjektet ble det tidlig valgt å bruke en praktisk samfunnsvitenskapelig tilnærming. Med forfatterens bakteppe ble oppgaven raskt en eksplorativ oppgave i teorien rundt hovedtemaene. I tillegg til den sedvanlige litteraturanalysen var det ønske å hente «ekte» tanker og erfaringer fra polititjenestepersoner som har avfyrt skudd, for å lære om deres beslutningsprosess og situasjonsforståelse. Da det er byråkratisk krevende å skulle arbeide med slike reelle hendelser, ble det bestemt at det skulle forskes på kandidater som gjennomførte en simulert væpnet konfrontasjon i skytesimulator. 18 kandidater fra ett politidistrikt i Norge, med forskjellig erfaring, ble invitert til å gjennomføre en simulert, væpnet konfrontasjon i skytesimulatoren ved Politihøgskolen i Oslo. Ved gjennomføringen måtte de vurdere om de skulle avfyre skudd eller ikke. Situasjonen er hentet fra en reell hendelse. Gjennomføringen ble observert og notert i et observasjonsskjema. Direkte etter den gjennomførte simulerte, væpnede konfrontasjonen ble kandidatene intervjuet om deres situasjonsforståelse og beslutningsprosess i forhold til vurderingen om å bruke skytevåpen i casen som ble vist. Kombinasjonen av gjennomgang av relevant teori i litteraturanalysen, observasjoner fra gjennomføringene i skytesimulatoren og et direkte intervju av kandidatene, ga et bilde av situasjonsforståelsen de hadde, om denne ble påvirket av erfaring og selve beslutningsprosessen de brukte. Politiets situasjonsforståelse og beslutningstaking kan trenes opp ved bruk av simulerte væpnede konfrontasjoner, særlig når de etterfølges av god refleksjon i etterkant. Videre ble det funnet at erfaringsbakgrunnen til kandidatene som deltok i denne oppgaven, ikke i stor grad påvirket situasjonsforståelsen de hadde i denne konkrete simulerte væpnende konfrontasjonen. Kandidatenes løsninger i situasjonen var alle relativt like, og handlingene de foretok seg skjedde innenfor et relativt likt tidsrom. Med tanke på beslutningsprosessen hos kandidatene fant denne oppgaven at prosessen ikke kunne sies å være rent intuitiv eller rent analytisk. Det kom frem at kandidatenes beslutningsprosess i denne simulerte væpnende konfrontasjonen vekslet mellom å være intuitiv og analytisk i beslutningene de tok

Å skyte eller ikke skyte?

Master's thesis in Risk and safety managementI Norge har politiet vært bevæpnet på oppdrag stadig flere ganger i løpet av de siste årene. Det er også en pågående debatt om norsk politi skal være permanent bevæpnet. Disse trendene er trolig på bakgrunn av et samfunn og et kriminalitetsbilde i stadig endring. Både nasjonalt og internasjonalt. Med dette bakteppet er det grunn til å tro at polititjenestepersoner i Norge i fremtiden vil måtte vurdere om de skal avfyre skudd flere ganger enn tidligere. Hovedformålet med denne oppgaven er å kartlegge hvilke beslutningsprosesser polititjenestepersoner i Norge benytter når de vurderer å avfyre skudd eller ikke. Videre vil oppgaven koble dette mot situasjonsforståelsen som polititjenesteperson har i en væpnet konfrontasjon og om situasjonsforståelsen varierer ut fra erfaring. Oppgaven legger frem teori om simulering som opplæringsverktøy, situasjonsforståelse og hva som danner denne, samt beslutningsprosesser. Problemstillingen for oppgaven er: Kan politiets situasjonsforståelse og beslutningstaking trenes opp i simulering av væpnede konfrontasjoner? I tillegg er følgende forskningsspørsmål utarbeidet: 1) I hvilken grad kan simulering kontekstualisere reelle væpnede konfrontasjoner? 2) Hvordan påvirker kandidatenes erfaringsbakgrunn situasjonsforståelsen i en utvalgt simulert væpnet konfrontasjon? 3) Hvilken beslutningstakingsstil bruker politibetjenter i den simulert væpnede konfrontasjonen? For gjennomføring av dette prosjektet ble det tidlig valgt å bruke en praktisk samfunnsvitenskapelig tilnærming. Med forfatterens bakteppe ble oppgaven raskt en eksplorativ oppgave i teorien rundt hovedtemaene. I tillegg til den sedvanlige litteraturanalysen var det ønske å hente «ekte» tanker og erfaringer fra polititjenestepersoner som har avfyrt skudd, for å lære om deres beslutningsprosess og situasjonsforståelse. Da det er byråkratisk krevende å skulle arbeide med slike reelle hendelser, ble det bestemt at det skulle forskes på kandidater som gjennomførte en simulert væpnet konfrontasjon i skytesimulator. 18 kandidater fra ett politidistrikt i Norge, med forskjellig erfaring, ble invitert til å gjennomføre en simulert, væpnet konfrontasjon i skytesimulatoren ved Politihøgskolen i Oslo. Ved gjennomføringen måtte de vurdere om de skulle avfyre skudd eller ikke. Situasjonen er hentet fra en reell hendelse. Gjennomføringen ble observert og notert i et observasjonsskjema. Direkte etter den gjennomførte simulerte, væpnede konfrontasjonen ble kandidatene intervjuet om deres situasjonsforståelse og beslutningsprosess i forhold til vurderingen om å bruke skytevåpen i casen som ble vist. Kombinasjonen av gjennomgang av relevant teori i litteraturanalysen, observasjoner fra gjennomføringene i skytesimulatoren og et direkte intervju av kandidatene, ga et bilde av situasjonsforståelsen de hadde, om denne ble påvirket av erfaring og selve beslutningsprosessen de brukte. Politiets situasjonsforståelse og beslutningstaking kan trenes opp ved bruk av simulerte væpnede konfrontasjoner, særlig når de etterfølges av god refleksjon i etterkant. Videre ble det funnet at erfaringsbakgrunnen til kandidatene som deltok i denne oppgaven, ikke i stor grad påvirket situasjonsforståelsen de hadde i denne konkrete simulerte væpnende konfrontasjonen. Kandidatenes løsninger i situasjonen var alle relativt like, og handlingene de foretok seg skjedde innenfor et relativt likt tidsrom. Med tanke på beslutningsprosessen hos kandidatene fant denne oppgaven at prosessen ikke kunne sies å være rent intuitiv eller rent analytisk. Det kom frem at kandidatenes beslutningsprosess i denne simulerte væpnende konfrontasjonen vekslet mellom å være intuitiv og analytisk i beslutningene de tok

Measuring perception about sustainability of building materials in Kosovo

The purpose of this paper is to develop the empirically tested framework about the knowledge and perception about sustainability of building materials in Prishtina, Kosovo from the perspective of users, construction industry, and facility managers. A survey of representative sections of the population was designed and carried out in the capital city of Kosovo to determine the knowledge and perception of the population about the sustainability of building materials and to determine the main criteria of selection of sustainable building materials. The study may be used as guidelines for sustainable real estate developers in Prishtina during the materials selection process. Qualitative interviews were conducted with architects, consulting engineering companies, construction companies and facility managers from the region of Prishtina with open-ended questions also being used. Results of quantitative research find that embodied energy, durability, and low energy consumption are used as key criteria that influence the materials selection process on the part of users. The results of the cross-case analysis of qualitative measure the perceptions of construction industry and facility managers, according to which durability to a large degree is the main criterion for selection of sustainable building materials followed by embodied energy and low energy consumption. The study of measurement of level of knowledge and perception about sustainability of building materials in Kosovo focuses only on one pilot city, hence further research is needed throughout Kosovo to validate the empirically tested tool within other geographical settings in Kosovo. This survey represents the first quantification of knowledge and perception regarding the sustainability of building materials among users, construction sector, and facility managers

Best Value Approach (BVA): Enhancing Value Creation in Construction Projects

Background: Research has revealed an inadequate understanding of the owners’ and users’ strategic objectives and a lack of methodology for translating these objectives into functional buildings. Fulfilment of owners’ and users’ objectives is fundamental in creating value through a project. Management and design processes can be decisive in achieving the desired objectives. Hence, knowledge about what creates value applied into a management framework will enable higher value creation

Best Value Approach (BVA): Enhancing Value Creation in Construction Projects

Background: Research has revealed an inadequate understanding of the owners’ and users’ strategic objectives and a lack of methodology for translating these objectives into functional buildings. Fulfilment of owners’ and users’ objectives is fundamental in creating value through a project. Management and design processes can be decisive in achieving the desired objectives. Hence, knowledge about what creates value applied into a management framework will enable higher value creation. Objectives: Providing a framework to enhance value creation in projects by addressing: i) what means and principles should be considered in the front end of a project to secure value creation?; and ii) how can these principles be structured in a framework to maximize the project’s value creation? Methods/Approach: A literature study, two questionnaires, a focus group workshop, 8 interviews, and two case studies. Results: Fulfilment and alignment of users’ needs and owners’ strategies combined with innovative thinking is required for value creation. Challenges and obstacles for value creation are identified, and a framework is suggested. Conclusions: The framework suggests principles that contribute to value creation in each phase of a project. Implementing this methodology will help decision makers towards a better understanding of the objectives and translating them to functional solutions

Developing sustainable energy efficient buildings – A transnational knowledge transfer experience between Norway and Kosovo

As transnational institutional development programs are often advocated as a knowledge transfer opportunity between the partner universities, this case study “Sustainable Energy Efficient Buildings –Knowledge Transfer Between Norway and Kosovo” investigated the knowledge transfer (KT) processes from Norwegian University of Science and Technology to College ESLG in Kosovo. An inter-organisational knowledge of transfer theoretical framework from the business sector was applied to guide the present study. The data was generated through semi-structured interviews with key university officers, professors, and students in continuous education programs from College ESLG and documentary evidence analysis from two partner universities. Based on the thematic analysis of the data, the findings demonstrated that the curriculum mapping process, joint lectures between Norwegian and Kosovar professors, joint research, and joint study visits facilitated the knowledge transfer. While the transfer of knowledge most evidently resulted in institutional capacity development for the Kosovar College unit, that managed the transnational institutional development program, the dissemination of knowledge to other units within the college was more challenging due to communication problems between the Real Estate Department and other units within the college. Hence, other universities seeking to conduct knowledge transfer through transnational institutional development programs need to understand each partner university’s intention in establishing the partnerships, identify the beneficiary institutions’ needs before seeking knowledge input from the partner university and improve the communication between and within the universities for sustainable benefits. The study has been part of the SEEB project supported by the HERD/Energy 2013-2015

Vedlikeholdsveiledning. Murgårdsbebyggelsen i Oslo

Heftet er finansiert av Oslo kommune, Entra Eiendom, Thon-gruppen, Huseiernes landsforbund, Riksantikvaren og Multiconsul