Symbolske kropper - en kvalitativ studie av menn som bruker anabole steroider

Bruk av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten fikk fornyet fokus da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken ble lansert våren 2012. Doping ble innlemmet som et substansområde i den nasjonale rusmiddelpolitikken og omtalt som et kommende samfunnsproblem. I denne rapporten analyseres bruken av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten ved hjelp av kvalitative intervjuer med personer som har erfaring med bruk av anabole steroider. Første analysekapittel tar sikte på å gi en forståelse av ulike innganger til dopingbruk. Ved hjelp av intervjudataene er det flere sentrale historier som kan beskrive rekrutteringen til bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten. Felles for informantene var hvordan kroppen ble formet og definert ut ifra subkulturelt definerte mål. Fremfor å forstå dopingbruken som motivert av et samfunnsmessig kroppspress, kan man heller forstå disposisjonene som formet av subkulturelle normsett som langt på vei legitimerer og rasjonaliserer bruk av steroider. Ved bruk av Kripos’ statistikk over dopingbeslag, observasjon på internett og kvalitative intervju, analyseres ulike omsetningsmarkeder for illegale dopingmidler. Den ser ut til å være organisert rundt tre sentrale omsetningskanaler. Disse omfatter kjøp og salg via norske internettforumer, private (venne)nettverk og utenlandske internettbutikker. Et særpreg ved dopingøkonomien synes å være et økende salg av produkter som produseres og tilvirkes her i landet, og som gjøres tilgjengelig for salg via lukkede internettforumer. Tredje analysekapittel handler om informantenes bruk av steroider og hvordan de presenterte egen praksis i motsetning til dominerende negative stereotypiske identiteter. Samlet rundt et sett med narrative strategier, forsøkte de å trekke symbolske grenser rundt egen praksis og vise avstand fra rådende kulturelle oppfatninger. Dette kan tolkes som et forsøk på å distansere seg fra et potensielt stigma og for å portrettere eget bruk i et positivt lys. Informantenes forhandlinger rundt egen risiko kan også tolkes på denne måten. Avslutningsvis diskuteres avstanden mellom tilgjengelig empiri fra befolkningsundersøkelser og ordlyden i den norske offentligheten om omfanget av bruk av illegale dopingmidler i Norge

Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur

Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresse

Drugs and Community on the Internet - A Study of Drug Trends, Risk Management and Trust in Online Drug Communities

In contemporary society, the internet has become the most widely used source of information about illicit drugs and their use. Within online drug-related discussion forums, large groups of anonymous members interact, gather user-relevant information and share their drug experiences with others. This recent development has generated a variety of research that study the online interaction between drug users. However, few have investigated the topic based on information from those who gather and co-produce the online content. In this dissertation, I study online drug communities with an analytical focus on the members who make up such websites. The aim is to understand how participation in online drug communities influences those involved. Based on observations of online discussions within a Norwegian internet drug forum and in-depth interviews with 29 forum members recruited from two Norwegian drug forums, this dissertation helps to provide new understandings of how drug users relate to and use the online information that they gather and co-produce. Through three published articles, I show how forum members contribute to the development of online drug discourses that shape their attitudes towards specific drugs, also highlighting the possible deterrent effect of such sites. Such experiential learning is however dependent on trust, and I argue that the development of collective identities, subcultural authenticity and online reputations, enables forum members to evaluate the credibility of the online information and those who write it. This community perspective, where members cooperate in the exchange of a cumulative body of drug-related knowledge, influences perceptions of risks and supports notions of participants as being informed, responsible and empowered. Importantly, the theoretical insights gathered from this dissertation have a broader range of impact than those solely relating to online drug communities, as it highlight the broader framework in which people increasingly use the internet to access and share health-related information. It shows how the decentralisation of authority on the internet help create online platforms on which new producers of health information emerge. These discursive communities promote narratives that often contradict official recommendations and may cause people to make independent health-related judgments. They therefore challenge traditional hierarchies in the dissemination of risks and undermine the communicative control of such content. Especially for an activity such as drug use which has been subject to scaremongering, stigmatization and criminalisation, these online communities provide drug users with powerful cultural tools as they are increasingly narrating themselves through an abundance of online content

Forsvar og motstand : En sosiologisk studie av røyking og stigma

Siden femtitallet har det vært en kraftig nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Samtidig har tobakksrøyking gått fra å være sosialt distingverende og knyttet til middelklassen, til å bli et symbol og kjennetegn på en sosialt deklassert og delvis marginalisert gruppe mennesker. Som et resultat av denne utviklingen synes røykerne å oppleve en økende form for stigmatisering. Denne oppgaven studerer og diskuterer hvordan røykere selv forholder seg til denne utviklingen. Datamaterialet bygger på intervjuer med åtte dagligrøykere fra Oslo-området. Noe av det mest interessante i disse intervjuene var at røykerne støttet seg til to ganske forskjellige narrativer for å forsvare bruken. Den første tok form som et forsvar. Her forsøkte de å legitimere røykingen gjennom ulike former for nøytraliseringsteknikker. De forsvarte dermed egen bruk både overfor seg selv og andre, ved å tone ned mulige helseplager og egen risiko. Myndighetenes beskrivelse av røyking som helsefarlig og negativt ble derimot ikke utfordret. Den andre narrativen de presenterte, var riktignok mer opposisjonell og mindre unnskyldende. Den tok form som en motstand, der røykerne gikk til angrep både mot den stadig strengere tobakkspolitikken og det generelle helsefokuset i samfunnet. Her ble det blant annet stilt spørsmål ved myndighetenes mål på og definisjoner av en god helse. Disse to narrativene kan forstås i lys av flere, tildels motstridene teoretiske retninger. Forsvarsfortellingene kan på sin side fortolkes som en forståelse av Sykes & Matzas nøytraliseringsteknikker og som et uttrykk for at røykerne egentlig er ganske like ikke-røykerne. Røykerne legitimerer på denne måten deres stigmatiserte praksis ved å appellere til noen felles verdier. De mer opprørske fortellingene kan i motsetning tolkes som en form for kulturell motstand i lys av Birminghamskolens perspektiver. Her er poenget at noen grupper blir marginalisert og derfor utvikler en alternativ kultur eller alternative fortellinger som står i direkte motsetning til og utfordrer storsamfunnets verdier. Hver for seg gir disse fortolkingene god mening, men når de to narrativene kombineres av de samme personene i datamaterialet blir bildet mer komplisert. Røykernes bruk av ulike og til dels konkurrerende narrativer viser hvordan utsagn i en intervjukontekst må forstås som språklige handlinger. Inkonsistens eller ambivalens kan slik tolkes som et uttrykk for et sett med narrative strategier, og det viser hvordan man må ta i bruk ulike teoretiske rammeverk for å forstå dem. I denne sammenhengen er det viktigste at både forsvarsfortellingene og de mer offensive narrativene kan tolkes som en respons på det stigma som i økende grad kleber ved røykerne. Det argumenteres derfor avsluttende for at fornuftige tobakkspolitiske strategier bør ta de mangfoldige kulturelle responsene røykestigmaet utløser på alvor

Når ungdom ruser seg

Traditionally, the use of cannabis has been associated with more deviance and psychosocial problems than the use of alcohol among adolescents in Norway. Drawing on national survey data, we present trends in the use of both substances since the early nineties and ask: Are cannabis users still characterized by more psychosocial problems compared to those who only drink alcohol? Moreover, how do young people evaluate the health harms associated with alcohol and cannabis use? We show that the use of alcohol declined rapidly after the turn of the millennium, while the use of cannabis currently seems to be on the rise. Immigration from non-European countries is associated with the reduction in alcohol use. However, adolescents with backgrounds from certain countries, particularly in the Middle East, combine alcohol abstinence with the use of cannabis. Overall, the cannabis users are more frequently involved in rule-breaking behaviour and have poorer mental health compared to those who only drink alcohol, although they are quite similar to alcohol users in terms of relations to friends, peers and school. We also find that the youngest adolescents rate cannabis as much more harmful than alcohol. However, by the age of 17–18, boys rate alcohol as slightly more harmful than cannabis. Finally, we discuss these findings in relation to the increasing digitalisation of young people’s lives

Synthetic cannabinoids. Online market and a virtual drug culture

-Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresserSynthetic cannabinoids are chemicals that are designed to mimic the effects of organic cannabis. • The substances were developed initially by the pharmaceutical industry in the 1980s, but few of them were put into regular production because it proved difficult to separate desired from undesired effects. • They were initially marketed and sold as “natural” and “legal” alternatives to traditional cannabis products (hashish and marijuana). The cannabinoids were dissolved in a solvent and clandestinely sprayed onto dried herbs and plants for delivery. • When it was revealed that the herbal mixtures contained synthetic cannabinoids, these research chemicals were put on the market in their own right. Thus, synthetic cannabinoids are now sold as two different products; powder and herbal mixtures. • The first seizure in Norway happened in 2009. There were 262 seizures in 2012, amounting all to 5.9 kilos, or well over a million user doses. • A large proportion of the seizures are made outside Oslo and Eastern Norway, and drugs have been seized in every county in the country. • A survey of 16–30 year olds in Norway in 2012 (n=706) revealed that about 3 per cent of those who had used cannabis in the last year (n=67) had used synthetic cannabinoids in the preceding 12 months as well. That percentage with regard to all respondents was 0.3. • The international literature on this subject is relatively sparse. A recent literature review found only a small number of studies addressing issues such as incidence, user culture, motivation or trade in synthetic cannabinoids. • The ingredients needed to make synthetic cannabinoids can sometimes be found legally on the global market. China is considered the main producer, though India is increasingly mentioned. • The ingredients are mixed together and fashioned into ready-to-use drugs in China and certain European countries. • Although synthetic cannabinoids are sold via networks of friends and acquaintances, and ordinary drug dealers, most of them are probably bought at online outlets with foreign URLs