Jord ute av drift og driveplikta

I forbindelse med beiteprosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK jobbet med utfordringer knyttet til jordbruksarealer som går ut av drift. I denne publikasjonen blir det sett nærmere på sammenhengen mellom jordbruksareal som går ut av drift og utviklinga i melkeproduksjonen i fylket. Tre prosjekter som har jobba konkret med oppfølging av driveplikta blir presentert. Erfaringer fra disse prosjektene kan brukes av andre som vil arbeide med utfordringer knyttet til driveplikt

Bonden er den beste jordverneren

Femte desember 2016 blei verdens jordverndag markert. Jordvern handler om hvor vi legger veiene og hvor vi bygger husene. Men det handler også om bønder og landbrukspolitikk. For har vi ikke bønder der dyrkamarka er, vil den gro igjen

Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune

Visjon:Bruke kommunens jordbruksressurser for å nå målet om økt matproduksjon basert på norske ressurser Hovedmål:1 % årlig økning i jordbruksbasert matproduksjon i Gjemnes kommune Strategi:Tilstrekkelig antall bønder i alle bygder for å opprettholde god arealproduktivitet, drift av jordbruksarealene og økt matproduksjo

Evaluering av Regionalt miljøprogram - tiltak 3.14

Nasjonale og regionale miljøprogram (RMP) er etablert for å styrke miljøarbeidet i jordbruket, samt synliggjøre jordbruket sin miljøinnsats. Høstspredning av husdyrgjødsel er en viktig årsak til avrenning av nitrogen og fosfor fra jordbruket. Med ønske om å redusere andelen høstspredd husdyrgjødsel i fylket innførte Fylkesmannen i Møre og Romsdal en ny ordning i RMP med navn «spreiing i vår/vekstsesong» - tiltak 3.14, hvor bønder som sprer all husdyrgjødsel innen 10. august kan søke om tilskudd. Tiltaket ble innført i 2012. 40 % av tilskuddsmidlene i RMP brukes til dette tiltaket. Det er gjennomført en evaluering av om tiltaket har hatt ønsket effekt. NORSØK har utført oppdraget i samarbeid med Møre og Romsdal Bondelag. 5 store landbrukskommuner ble valgt ut. I hver av disse kommunene ble landbrukskontorene, 10 bønder som søker på ordninga og 2 bønder (med stort driftsomfang) som ikke søker på ordninga intervjuet. Landbrukskontorene var svært godt fornøyd med tiltaket, og mente det har hatt en positiv effekt mht redusert avrenning. En del av bøndene har endra praksis for å bli berettiget tilskudd. Tiltakets største utfordring er at den er vanskelig å kontrollere tilfredsstillende. Bøndene som deltok i undersøkelsen (både de som søkte på tiltaket og de som ikke gjorde det) var positive til ordninga. I forhold til investeringer var de opptatt av at tilskuddet måtte være langsiktig og forutsigbart. For å søke tilskudd må all utkjøring av husdyrgjødsel fra foretaket være avslutta innen 10. august. Hvorvidt denne fristen er riktig var det punktet i undersøkelsen som engasjerte bøndene mest. Bønder som ikke sprer gjødsel etter 2. slåtten syntes naturlig nok fristen var grei. For dem kunne fristen like gjerne vært 15. juli. For mange av bøndene som er avhengig av å spre gjødsel etter 2. slåtten var fristen et diskusjonstema. Mange mente den burde vært noen dager seinere, og i tillegg litt mer fleksibel i forhold til været. Ørskog bondelag har sendt innspill til årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag (2014) om at regelverket bør justeres i forbindelse med fornying av eng. De foreslår at frist for spredning av husdyrgjødsel bør forlenges til 20.8., når/hvis gjødsla blir nedmolda og arealene isådd omgående. Den største utfordringa for dem som ikke søker på tiltaket er manglende lagerkapasitet. Det bør vurderes en større satsing på lagerkapasitet/satellittlager/bruk av tomme lager, i tillegg til at det bør gjøres et forsøk på å optimalisere gjødsellogistikken i mange bygder

Beiting på jordbruksarealer ute av drift

I forbindelse med prosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK blant annet arbeidet med ulike utfordringer knyttet til den økende andelen jordbruksarealer ute av drift. Her ser vi nærmere på en av flere metoder for å få nedlagte jordbruksarealer i bruk til beiting. Denne faginfoen er utarbeidet i samarbeid med næring og kommunal landbruksforvaltning i tre kommuner i Møre og Romsdal, og er den siste i en serie på fire Faginfoer og en rapport fra dette delprosjektet

Fra Molde til Marokko med møkk

I Norge har 43 prosent av bøndene som dreiv jordbruk i 1996, slutta. De som er igjen, driver stadig større, en utvikling som ifølge regjeringa må fortsette for å øke effektiviteten. Er vi på rett vei? Eller er det på tide å se nærmere på hva som er et effektivt jordbruk og eventuelt justere kursen

Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift

I forbindelse med prosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK arbeidet med ulike utfordringer knyttet til jordbruksarealer som har gått ut av drift. I denne publikasjonen ser vi nærmere på økonomiske konsekvenser av å ta i bruk jordbruksareal som har vært ute av drift. Vi har studert et tidligere jordbruksområde i Molde kommune i Møre og Romsdal, som er tatt i bruk til beiting. De økonomiske konsekvensene ved å ta i bruk slike arealer vil naturligvis variere mellom områder, gårder og år. Det er derfor ikke mulig å gi en «fasit» på hva det økonomiske resultatet blir ved å ta i bruk x-antall dekar dyrkamark eller beite i inn- eller utmark. Vårt mål er ikke å gi et eksakt svar, men å inspirere andre som vurderer lignende prosjekt

Grøvdalen sambeite - en vurdering av beitekapasiteten

Beitebruk og dyrehold er i stadig forandring, og dyretall og dyreslag endres. I et sambeite – hvor flere har beiterettigheter – kan en vurdering av beitekapasitet gi et bedre grunnlag for å planlegge beitesesongen, vurdere antall dyr som skal slippes i området og vurdere behovet for evt. tilleggsfôring. Dette var bakgrunnen for at NORSØK ble bedt om å vurdere beitekapasiteten i Grøvdalen sambeite øverst i Isfjorden i Rauma kommune. Beitekapasiteten sier noe om hvor mange dyr som bør beite innenfor et gitt område. Det er mange faktorer som spiller inn på husdyra sin beitebruk, og det er lite forskning gjort på området. Det er derfor viktig å understreke at det er stor usikkerhet knyttet til vurdering av beitekapasitet, og ingen eksakte svar kan gis. Det er tilveksten på dyra som gir det beste svaret. Dersom man bare slipper sau i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har en beitekapasitet til om lag 350 sau (store og små). Det er viktig å presisere at dette er et teoretisk tall. Dersom man bare slipper kviger i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har beitekapasitet til om lag 70 kviger. Det forutsetter at kvigene kan bruke hele området, noe de mest sannsynlig ikke gjør siden deler av beiteområdet er bratt og lite tilgjengelig for storfe. Tallet er derfor teoretisk, og måling av tilvekst på dyra er nødvendig for å finne ut om beitet er tilfredsstillende. Dalen har et større potensial dersom skogen tynnes i de beste områdene. Det er mye beiteland som er grodd igjen, og dalen kunne sannsynligvis fø langt flere dyr for 50 år siden. Beregningene i denne rapporten er veiledende. Det er først om høsten når man veier dyra man vil få svar på om det er passelig antall dyr i beiteområdet

Måling av bærekraft på gårdsnivå

Et foredrag om globalt rammeverk for bærekraftig matproduksjon, SMART - sustainalbility monitoring and assessment routine, og utfordringer knyttet til bærekraften i norsk jordbru

Det gode saueliv på Smedsland

Hva er vel viktigere enn å produsere mat? For Georg Smedsland, som driver med sau på hjemgården helt øverst i Lyngdal kommune er drivkrafta og motivasjonen klar