Femte desember 2016 blei verdens jordverndag markert. Jordvern handler om hvor vi legger veiene og hvor vi bygger husene. Men det handler også om bønder og landbrukspolitikk. For har vi ikke bønder der dyrkamarka er, vil den gro igjen

Bergslid, Ildri (Rose) Kristine

Organic Eprints

18 Landbruk Nordvest Ringreven 4/2016  Femte desember 2016 blei verdens jordverndag markert. Jordvern hand-ler om hvor vi legger veiene og hvor vi bygger husene. Men det handler også om bønder og landbrukspolitikk. For har vi ikke bønder der dyrkamarka er vil den gro igjen.   Jordvern – er det så nøye da? Det er ingen tvil om at maten vår kan produseres billigere i land med langt enklere driftsforhold enn det vi har i Norge. I følge AgriAnalyse hadde vi en handelsbalanse (eksport minus import) på landbruksvarer på minus 42 milliard-er kroner i 2015. Vi importerer altså betydelig mer mat til Norge enn vi eksporterer, og selvforsyningsgraden vår er blant de laveste i Europa. Med andre ord; oppstår det en krise og tilførselen av mat til Norge stopper opp vil det ikke ta lang tid før vi blir sultne.  Bruk av jord skaper verdier   «Alle» er tilsynelatende enig i målset-tinger hentet fra siste Stortingsmelding om at vi skal ha et landbruk over hele landet som sikrer bruk av arealressurs-ene og bidrar til verdiskaping. Men utviklinga går motsatt veg. Siden 2000 har jordbruksarealet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal blitt redusert med henholdsvis 15-, 10 -, og 12 prosent. En del av dette er bygd ned, men størsteparten er dyrkamark som sakte men sikkert gror igjen. I Møre og Romsdal har ca. 70 000 dekar gått ut av drift i denne perioden. Det tilsvarer alt jordbruksarealet i de tre store jord-brukskommunene Tingvoll, Sunndal og Surnadal. Store verdier skapes når jorda drives. Vi kan ta disse tre kommunene som eksempel. I 2015 var jordbruksarealet i disse tre kommunen grunnlag for:   22 millioner liter melk og 1 900 tonn kjøtt  406 årsverk (direkte i jordbruket  290 millioner kroner i omsetning  Men jorda bruker seg ikke sjøl. Det må en bonde til skal dyrkamark og beite-ressurser skapes om til verdifull mat og andre tilleggsgoder for samfunnet.   Et mangfold eller færre og større gårder? For hver gård som blei lagt ned i Møre og Romsdal i perioden 2000 – 2003 gikk om lag fem dekar dyrkamark ut av drift. Det viser tall fra AgriAnalyse sin rapport «Vestlandsjordbruket – vinn eller forsvinn?». I perioden 2008 – 2013 økte tallet til om lag 20 dekar. Rester-ende bønder har med andre ord ikke kapasitet til å drive alle jorda. Skal det bli enda færre bønder betyr det at enda mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Stikk i strid med vedtatte målsettinger.    Vi må være ærlige på hva vi vil og inn-rette virkemidler og politikk slik at mål kan nås. Det er bonden som tar vare på dyrkamarka, selve livsgrunnlaget vårt. Vi trenger bønder – over hele landet – der dyrkamarka er.    Kilder: AgriAnalyse. Stagnasjon i norsk produk-sjon – importvolum i vekst. Rapport 4 – 2012 AgriAnalyse. Vestlandsjordbruket – vinn eller forsvinn? Rapport 2 - 2016 Meld. St. 9 (2011 – 2012) – Velkommen til bords. Vegard Smenes (venstre) og Solmund Solstad. I kraft av sitt yrke er bonden og jordvern to sider av samme sak. For har vi ikke bønder der dyrkamarka er vil den gro igjen. Foto: Rose Bergslid.  Bonden er den beste jordverneren Rose Bergslid, NORSØK og Møre og Romsdal Bondelag 

Bonden er den beste jordverneren

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints