Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april 2014-mars 2015.

Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi

Health and environmental impacts in the Norwegian border area related to local Russian industrial emissions. Knowledge status.

© NILU – Norsk institutt for luftforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.The contaminant situation in the Norwegian-Russian border has caused concern for several decades and considerable amount of data has been gathered during the Pasvik programme (Stebel et al., 2007; Pasvik programme, 2008) for the environmental pollution, but not in this extent for food safety and potential human health risks in this region. Through the compiling of the available literature the authors of this report have identified a number of issues that need further attention

Vurdering av utslipp til luft fra Wistingfeltet i Barentshavet. Underlag for konsekvensutredning.

NILU har vurdert miljøkonsekvensene av utslipp til luft fra fremtidig utbygging og drift av Wisting-feltet i Barentshavet. Utslipp av CO2, CH4, N2O og NMVOC er vurdert utfra bidrag til strålingspådriv/global oppvarming. Kraftforsyning fra land med sjøkabel vil sterkt redusere utslippene av CO2. Klimaeffekten av utslipp til luft fra produksjonen vil bli liten. Bidraget fra Wisting til eutrofiering og forsuring gjennom avsetning av NOx og SOx forventes å være lite og knapt målbart. Likeledes vil bidraget fra Wisting til ozonproduksjon være minimalt og knapt målbart. Klimaeffekten av BC-utslipp (Black Carbon) fra installasjonene på Wisting vil bli liten. Samtidig gir utslipp av BC i Arktis større effekt pr. utslippsenhet enn utslipp lenger sør. Det bør derfor være et mål å optimalisere faklingen fra Wisting slik at utslipp av BC blir redusert til et absolutt minimum

Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Oppdatering av OR 25/2014.

Miljøkonsekvensene av fremtidige utslipp til luft fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet er vurdert. Tidligere beregninger med WRF-EMEP-modellen er benyttet. CO2, CH4 og NMVOC er vurdert utfra deres bidrag til økt drivhuseffekt (klimagasser) der Johan Castberg er et middels stort felt i norsk sammenheng. Utslipp av NOx vil gi bidrag til eutrofiering og forsuring (ved avsetning), SOX gir bidrag til forsuring. Konklusjonen er at bidraget til eutrofiering og forsuring i Nord-Norge fra Johan Castberg-feltet er ubetydelig. Økning i ozon, det vil si N120, det vil si antall dager med 8-timers løpende middelverdi av O3 over 120 μg/m3 er eneste parameter der beregningene gir en viss økning, opp med 1 tilfelle fra 10. Utslipp av BC (Black Carbon) er også vurdert. Det vurderes at klimaeffekten av installasjonene på Johan Castberg vil bli liten

Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Vurdering av utslipp til luft.

Miljøkonsekvensene av fremtidige utslipp til luft fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet er vurdert. Tidligere beregninger med WRF-EMEP-modellen er benyttet. CO2, CH4 og NMVOC er vurdert utfra deres bidrag til økt drivhuseffekt (klimagasser) der Johan Castberg er et middels stort felt i norsk sammenheng. Utslipp av NOx vil gi bidrag til eutrofiering og forsuring (ved avsetning), SOx gir bidrag til forsuring. Konklusjonen er at bidraget til eutrofiering og forsuring i Nord-Norge fra Johan Castbergfeltet ubetydelig. Økning i ozon, dvs N120, dvs. antall dager med 8-timers løpende middelverdi av O3 over 120 μg/m3 er eneste parameter der beregningene gir en viss økning, opp med 1 tilfelle fra 10. Utslipp av Black Carbon, dvs. sot er også vurdert. Det vurderes at klimaeffekten av installasjonene på Johan Castberg vil bli liten

Equinor Mongstad. Spredningsberegninger av utslipp til luft.

NILU har vurdert spredning av utslipp til luft fra Mongstad raffineri. Bakgrunnen er krav fra Miljødirektoratet i forbindelse med ny virksomhetstillatelse. Fokus i studien er på NOx, SOx og støv/partikler. Timemiddelkonsentrasjoner er beregnet ved hjelp av modellen CONCX. Regionale beregninger av konsentrasjoner og avsetning er utført med WRF-EMEP modellsystem. CONCX-beregningene viser at maksimalt beregnet timemiddel er langt lavere enn norske grenseverdier. WRF-EMEP-beregningene viser lave maksimumsverdier av NOx/NO2, SO2 og svevestøv/PM10 i nærområdet til Mongstad raffineri. Alle beregnede maksimumsverdier er lavere enn norske grenseverdier. Av utslippene fra Mongstad avsettes 12 % av nitrogen, 17 % av svovel og 18 % av PM10 innenfor det innerste gridet (105 x 105 km2). Som et tillegg er det gjort vurderinger av de prioriterte stoffene bly, kvikksølv, krom, PCB7, kadmium og arsen. Bidraget fra Mongstad raffineri er lite

Improved modelling of ship SO2 emissions—a fuel-based approach

Significant variations are apparent between the various reported regional and global ship SO2 emission inventories. Important parameters for SO2 emission modelling are sulphur contents and marine fuel consumption. Since 1993, the global average sulphur content for heavy fuel has shown an overall downward trend, while the bunker sale has increased. We present an improved bottom up approach to estimate marine sulphur emissions from ship transportation, including the geographical distribution. More than 53,000 individual bunker samples are used to establish regionally and globally (volume) weighted average sulphur contents for heavy and distillate marine fuels. We find that the year 2002 sulphur content in heavy fuels varies regionally from 1.90% (South America) to 3.07% (Asia), with a globally weighted average of 2.68% sulphur. The calculated globally weighted average content for heavy fuels is found to be 5% higher than the average (arithmetic mean) sulphur content commonly used. The reason for this is likely that larger bunker stems are mainly of high-viscosity heavy fuel, which tends to have higher sulphur values compared to lower viscosity fuels. The uncertainties in SO2 inventories are significantly reduced using our updated SO2 emission factors (volume-weighted sulphur content). Regional marine bunker sales figures are combined with volume-weighted sulphur contents for each region to give a global SO2 emission estimate in the range of 5.9–7.2 Tg (SO2) for international marine transportation. Also taking into account the domestic sales, the total emissions from all ocean-going transportation is estimated to be 7.0–8.5 Tg (SO2). Our estimate is significantly lower than recent global estimate reported by Corbett and Koehler [2003. Journal of Geophysical Research: Atmospheres 108] (6.49 Tg S or about 13.0 Tg SO2). Endresen et al. [2004. Journal of Geophysical Research 109, D23302] claim that uncertainties in input data for the activity-based method will give too high emission estimates. We also indicate that this higher estimate will almost give doubling of regional emissions, compared to detailed movement-based estimates. The paper presents an alternative approach to estimate present overall SO2 ship emissions with improved accuracy

Kvikksølv i grenseområdene Norge - Russland. Målinger av kvikksølv (Hg) i luft og nedbør i grenseområdene mot Russland.

I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier

Kvikksølv i grenseområdene Norge - Russland. Målinger av kvikksølv (Hg) i luft og nedbør i grenseområdene mot Russland.

I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier