Prediction of long-term remission in patients following discontinuation of anti-TNF therapy in ulcerative colitis: a 10 year follow up study

Background - The long-term outcomes of Ulcerative colitis (UC) after discontinuation of biological therapy are largely unknown. There is also a lack of accurate and validated markers that can predict outcome after withdrawal accurately. The aims of this study were to describe the long-term outcomes in UC patients following cessation of anti-TNF therapy and explore potential biomarkers as an approach towards precision medicine. Methods - Seventy-five patients with moderate to severe UC treated to remission with anti-tumor necrosis factor (TNF) were included in the study. This is a follow-up of previously reported UC outcomes. The patients were categorized as either “Remission” or “Relapse”. The “Relapse” group was divided into subgroups determined by the highest treatment level needed to obtain remission the last 3 years of observation: non-biological therapy, biological therapy or colectomy. Remission were divided in long term remission (LTR), those using immunomodulating drugs (LTR + imids) and those using only 5-amino-salicylate (5-ASA) treatment (LTR) for the past 3 years. Analyses of mucosal gene expression by real-time PCR were performed. Results - The median (IQR) observation time of all patients included was 121 (111–137) months. Of the 75 patients, 46 (61%) did not receive biological therapy, including 23 (31%) in LTR ± imids. Of these 23 patients, 16 (21%) were defined as LTR with a median observation time of (IQR) 95 (77–113) months. In total 14 patients (19%) underwent colectomy during the 10 years after first remission. Mucosal TNF copies/µg mRNA  Conclusion - In this 10-year follow-up of UC of patients with moderate to severe disease, 61% of patients experience an altered phenotype to a milder disease course without need of biological therapy. Twenty-one percent of the patients were LTR without any medication except of 5-ASA. Mucosal TNF gene expression and IL1RL1- transcripts may be of clinical utility for long term prognosis in development of precision medicine in UC

Vitamin D and its implication on inflammation and genomics. The data from the Tromsø Study and the U.S. National Health and Nutrition Examination Survey

Det har vært en økende interesse for vitamin D sin rolle i patogenese av inflammasjonsrelaterte sykdommer, metabolske forstyrrelser, hjertekarsykdommer og cancer. Mange observasjonsstudier har antydet en sammenheng mellom redusert vitamin D nivå og økt risiko for disse sykdommene. Vårt mål var å undersøke denne sammenhengen i to store observasjonsstudier: den norske Tromsøundersøkelsen og den amerikanske NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey), samt at vi har gjennomført to randomiserte studier (RCTer) for å vurdere om vitamin D tilskudd kan virke positivt på inflammasjonsmarkører. I Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) fant vi at redusert nivå av serum 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D) var assosiert med høyere verdier av high-sensitive CRP (hs-CRP). Dessverre kunne vi ikke bekrefte kausal sammenheng i en RCT som gikk over 5 år, hvor vi testet om høy dose vitamin D (20 000 IU cholecalciferol per uke) kunne redusere serum hs-CRP. I en annen RCT hvor vi inkluderte overvektige personer, ble deltagerne delt i tre grupper og ble randomisert til enten høy dose cholecalciferol (40 000 IU per uke), cholecalciferol i dose 20 000 IU per uke eller placebo; og deretter fulgt i ett år. Vi fant at interleukin 6 verdiene falt, men tumor necrosis factor α og hs-CRP ikke ble redusert. Vi fant heller ingen effekt på insulinresistens. Data fra NHANES ble brukt for å studere assosiasjon mellom serum 25(OH)D og leukocyte telomere lengde (LTL). Forkortningen av telomere lengden er assosiert med genetisk predisposisjon for carcinogenese og tidlig aldring. Vi inkluderte 4260 menn og kvinner i ulike aldersgrupper og fant en positiv og selvstendig assosiasjon mellom serum 25(OH)D og LTL hos personer i aldersgruppen 40-59 år. Dette funnet støtter hypotesen om at redusert vitamin D status kan være assosiert med forøket risiko for kreft og andre aldersrelaterte sykdommer. Avslutningsvis, våre data indikerer at det er en assosiasjon mellom reduserte verdier av serum 25(OH)D og øket nivå av inflammasjonsmarkører og markører for carcinogenese og aldring. Funnene lot seg ikke med sikkerhet bekrefte i intervensjonsstudiene og den klinisk betydning av vitamin D i forebygging av inflammasjonsrelaterte og metabolske sykdommer er ikke avklart