5 research outputs found

    Evaluering av dyrevelferd hos hund som jobber med dyreassisterte intervensjoner for eldre mennesker med demens

    No full text
    Animal assisted interventions (AAI) have a beneficial effect on human health, but little research is done on the impact this kind of work has on the animals involved. The aim of this study is to evaluate the welfare of dogs working with AAI for elderly people with dementia during a period of 12 weeks, with two intervention days per week. Thirteen dogs participated in the study, five in animal assisted therapy (AAT) and eight in animal assisted activity (AAA). Video recordings were made during the therapy session, one in week 2 and one in week 10 per dog. Stress-associated behaviours (i.e. yawning, panting, vocalization, licking of nose, avoidance) were registered in addition to behaviours referring to the interactions between the dog and the people (i.e. head orientating, handling, etc.) as well as general behaviour (i.e. body position, movement, etc.). The dogs were observed in a behavioural test six times during the 12 weeks to measure concentration and motivation. These tests were conducted two times on resting days (in week 0 and week 6) and two times on working days (in week 2 and week 10) both before and after the visit. In addition the handler filled out log-sheets of the dogs’ and participants’ behaviours during the visits. Two of these sheets were used in the analyses (from week 2 and week 10). No significant differences were found for any of the behavioural variables when comparing the video recordings from week 2 and week 10. No significant differences were found in the dogs’ behaviours during the behavioural test when comparing baselines with different days, or behaviours before and after the interventions in week 2 and week 10. From the log sheets two significant differences were found when comparing week 2 with week 10; according to the opinion of the handler the dogs were less dependent on their handlers during week 10, and they responded better on commands from their handlers during week 10. The results show that the dogs experience little stress during visits, and that their experiences are constant over time. In addition they became more respondent to commands and less dependent on their handlers over time. This might be due to the dogs getting more familiar with the new environment and the people involved over time. The results from this study might indicate that the welfare of dogs working with animal assisted intervention is not compromised. Dyreassisterte intervensjoner (DAI) har en god effekt på helse hos mennesker, men lite forskning er gjort på hvordan denne type jobb påvirker dyrene som er involvert. Målet med denne studien er å evaluere velferden til hunder som jobber med DAI for eldre mennesker med demens i en periode på 12 uker, hvor det er to intervensjoner per uke. Tretten hunder deltok i prosjektet, fem innen dyreassistert terapi (DAT) og åtte innen dyreassistert aktivitet (DAA). Intervensjonene ble filmet en gang i uke 2 og en gang i uke 10 per hund. Stress relaterte atferder (f.eks. gjesping, pesing, vokalisering, slikking av snute, unngåelse, etc.) ble registrert i tillegg til atferder som refererer til interaksjon mellom hund og mennesker (f.eks. hodeorientering, håndtering, etc.) samt generell atferd (f.eks. kroppsstilling, bevegelse, etc.). Hundene ble observert i en atferdstest seks ganger i løpet av de tolv ukene med formål om å måle konsentrasjon og motivasjon. Disse testene ble gjennomført to ganger på hviledager (en i uke 0 og en i uke 6) og to ganger på arbeidsdager (en i uke 2 og en i uke 10) da både før og etter selve intervensjonen. I tillegg har hundeførerne fylt ut et loggskjema angående hundens og deltakernes atferd under intervensjonene. To av loggskjemaene (fra uke 2 og uke 10) ble brukt i analysen. Ingen signifikante forskjeller ble funnet for noen av atferdsvariablene når videoopptakene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i hundenes atferd under atferdstestene når referansetesten (uke 0) ble sammenlignet med ulike dager, eller når testene før og etter besøkene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Fra loggskjemaene ble to signifikante forskjeller funnet når uke 2 ble sammenlignet med uke 10; ifølge hundeførerne var hundene mindre avhengige av førerne i uke 10, og de responderte bedre på kommandoer fra førerne i uke 10. Disse resultatene viser at hundene opplever lite stress under et besøk, og deres opplevelse av situasjonen er konstant over tid. I tillegg responderte de bedre på kommandoer og ble mindre avhengige av hundeførerne over tid. Dette kan forklares med at hundene ble mer kjent med det nye miljøet og de nye personene som var involvert i prosjektet. Resultatene fra denne studien kan indikere at velferden til hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner ikke blir svekket.M-H

    Evaluation of animal welfare in dogs working with animal assisted interventions for elderly people with dementia

    No full text
    Animal assisted interventions (AAI) have a beneficial effect on human health, but little research is done on the impact this kind of work has on the animals involved. The aim of this study is to evaluate the welfare of dogs working with AAI for elderly people with dementia during a period of 12 weeks, with two intervention days per week. Thirteen dogs participated in the study, five in animal assisted therapy (AAT) and eight in animal assisted activity (AAA). Video recordings were made during the therapy session, one in week 2 and one in week 10 per dog. Stress-associated behaviours (i.e. yawning, panting, vocalization, licking of nose, avoidance) were registered in addition to behaviours referring to the interactions between the dog and the people (i.e. head orientating, handling, etc.) as well as general behaviour (i.e. body position, movement, etc.). The dogs were observed in a behavioural test six times during the 12 weeks to measure concentration and motivation. These tests were conducted two times on resting days (in week 0 and week 6) and two times on working days (in week 2 and week 10) both before and after the visit. In addition the handler filled out log-sheets of the dogs’ and participants’ behaviours during the visits. Two of these sheets were used in the analyses (from week 2 and week 10). No significant differences were found for any of the behavioural variables when comparing the video recordings from week 2 and week 10. No significant differences were found in the dogs’ behaviours during the behavioural test when comparing baselines with different days, or behaviours before and after the interventions in week 2 and week 10. From the log sheets two significant differences were found when comparing week 2 with week 10; according to the opinion of the handler the dogs were less dependent on their handlers during week 10, and they responded better on commands from their handlers during week 10. The results show that the dogs experience little stress during visits, and that their experiences are constant over time. In addition they became more respondent to commands and less dependent on their handlers over time. This might be due to the dogs getting more familiar with the new environment and the people involved over time. The results from this study might indicate that the welfare of dogs working with animal assisted intervention is not compromised. Dyreassisterte intervensjoner (DAI) har en god effekt på helse hos mennesker, men lite forskning er gjort på hvordan denne type jobb påvirker dyrene som er involvert. Målet med denne studien er å evaluere velferden til hunder som jobber med DAI for eldre mennesker med demens i en periode på 12 uker, hvor det er to intervensjoner per uke. Tretten hunder deltok i prosjektet, fem innen dyreassistert terapi (DAT) og åtte innen dyreassistert aktivitet (DAA). Intervensjonene ble filmet en gang i uke 2 og en gang i uke 10 per hund. Stress relaterte atferder (f.eks. gjesping, pesing, vokalisering, slikking av snute, unngåelse, etc.) ble registrert i tillegg til atferder som refererer til interaksjon mellom hund og mennesker (f.eks. hodeorientering, håndtering, etc.) samt generell atferd (f.eks. kroppsstilling, bevegelse, etc.). Hundene ble observert i en atferdstest seks ganger i løpet av de tolv ukene med formål om å måle konsentrasjon og motivasjon. Disse testene ble gjennomført to ganger på hviledager (en i uke 0 og en i uke 6) og to ganger på arbeidsdager (en i uke 2 og en i uke 10) da både før og etter selve intervensjonen. I tillegg har hundeførerne fylt ut et loggskjema angående hundens og deltakernes atferd under intervensjonene. To av loggskjemaene (fra uke 2 og uke 10) ble brukt i analysen. Ingen signifikante forskjeller ble funnet for noen av atferdsvariablene når videoopptakene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i hundenes atferd under atferdstestene når referansetesten (uke 0) ble sammenlignet med ulike dager, eller når testene før og etter besøkene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Fra loggskjemaene ble to signifikante forskjeller funnet når uke 2 ble sammenlignet med uke 10; ifølge hundeførerne var hundene mindre avhengige av førerne i uke 10, og de responderte bedre på kommandoer fra førerne i uke 10. Disse resultatene viser at hundene opplever lite stress under et besøk, og deres opplevelse av situasjonen er konstant over tid. I tillegg responderte de bedre på kommandoer og ble mindre avhengige av hundeførerne over tid. Dette kan forklares med at hundene ble mer kjent med det nye miljøet og de nye personene som var involvert i prosjektet. Resultatene fra denne studien kan indikere at velferden til hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner ikke blir svekket

    Evaluering av dyrevelferd hos hund som jobber med dyreassisterte intervensjoner for eldre mennesker med demens

    No full text
    Animal assisted interventions (AAI) have a beneficial effect on human health, but little research is done on the impact this kind of work has on the animals involved. The aim of this study is to evaluate the welfare of dogs working with AAI for elderly people with dementia during a period of 12 weeks, with two intervention days per week. Thirteen dogs participated in the study, five in animal assisted therapy (AAT) and eight in animal assisted activity (AAA). Video recordings were made during the therapy session, one in week 2 and one in week 10 per dog. Stress-associated behaviours (i.e. yawning, panting, vocalization, licking of nose, avoidance) were registered in addition to behaviours referring to the interactions between the dog and the people (i.e. head orientating, handling, etc.) as well as general behaviour (i.e. body position, movement, etc.). The dogs were observed in a behavioural test six times during the 12 weeks to measure concentration and motivation. These tests were conducted two times on resting days (in week 0 and week 6) and two times on working days (in week 2 and week 10) both before and after the visit. In addition the handler filled out log-sheets of the dogs’ and participants’ behaviours during the visits. Two of these sheets were used in the analyses (from week 2 and week 10). No significant differences were found for any of the behavioural variables when comparing the video recordings from week 2 and week 10. No significant differences were found in the dogs’ behaviours during the behavioural test when comparing baselines with different days, or behaviours before and after the interventions in week 2 and week 10. From the log sheets two significant differences were found when comparing week 2 with week 10; according to the opinion of the handler the dogs were less dependent on their handlers during week 10, and they responded better on commands from their handlers during week 10. The results show that the dogs experience little stress during visits, and that their experiences are constant over time. In addition they became more respondent to commands and less dependent on their handlers over time. This might be due to the dogs getting more familiar with the new environment and the people involved over time. The results from this study might indicate that the welfare of dogs working with animal assisted intervention is not compromised. Dyreassisterte intervensjoner (DAI) har en god effekt på helse hos mennesker, men lite forskning er gjort på hvordan denne type jobb påvirker dyrene som er involvert. Målet med denne studien er å evaluere velferden til hunder som jobber med DAI for eldre mennesker med demens i en periode på 12 uker, hvor det er to intervensjoner per uke. Tretten hunder deltok i prosjektet, fem innen dyreassistert terapi (DAT) og åtte innen dyreassistert aktivitet (DAA). Intervensjonene ble filmet en gang i uke 2 og en gang i uke 10 per hund. Stress relaterte atferder (f.eks. gjesping, pesing, vokalisering, slikking av snute, unngåelse, etc.) ble registrert i tillegg til atferder som refererer til interaksjon mellom hund og mennesker (f.eks. hodeorientering, håndtering, etc.) samt generell atferd (f.eks. kroppsstilling, bevegelse, etc.). Hundene ble observert i en atferdstest seks ganger i løpet av de tolv ukene med formål om å måle konsentrasjon og motivasjon. Disse testene ble gjennomført to ganger på hviledager (en i uke 0 og en i uke 6) og to ganger på arbeidsdager (en i uke 2 og en i uke 10) da både før og etter selve intervensjonen. I tillegg har hundeførerne fylt ut et loggskjema angående hundens og deltakernes atferd under intervensjonene. To av loggskjemaene (fra uke 2 og uke 10) ble brukt i analysen. Ingen signifikante forskjeller ble funnet for noen av atferdsvariablene når videoopptakene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i hundenes atferd under atferdstestene når referansetesten (uke 0) ble sammenlignet med ulike dager, eller når testene før og etter besøkene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Fra loggskjemaene ble to signifikante forskjeller funnet når uke 2 ble sammenlignet med uke 10; ifølge hundeførerne var hundene mindre avhengige av førerne i uke 10, og de responderte bedre på kommandoer fra førerne i uke 10. Disse resultatene viser at hundene opplever lite stress under et besøk, og deres opplevelse av situasjonen er konstant over tid. I tillegg responderte de bedre på kommandoer og ble mindre avhengige av hundeførerne over tid. Dette kan forklares med at hundene ble mer kjent med det nye miljøet og de nye personene som var involvert i prosjektet. Resultatene fra denne studien kan indikere at velferden til hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner ikke blir svekket.M-H

    Kvalitetshåndbok for biogassanlegg

    Get PDF
    Rapporten viser hvordan strømmen av biomasse av husdyrgjødsel går fra bonde til biogassanlegg og hvordan næringsstoffene ivaretas fram til ferdig hygienisert biorest. Selve biogassproduksjonen er bare i liten grad berørt i rapporten, mens innholdet av næringsstoffer er vist for de ulike fraksjonene. Rapporten viser grunnlaget for beregning av spredeareal som bøndene sparer ved å levere den faste delen av separert husdyrgjødsel til biogassanlegget. En gjødseldyrenhet tilsvarer 14 kg fosfor og krever minimum 4 dekar spredeareal. Levering av ett tonn separert tørrfraksjon av svinegjødsel vil kunne frigjøre 0,83 daa spredeareal. Ett tonn kugjødsel levert til biogassanlegget frigir tilsvarende 0,49 daa spredeareal hos bonden. Utgangspunktet er at separasjon av gjødsel øker tørrstoffinnholdet til 25 % ts og 31 % ts for henholdsvis ku og svinegjødsel. Beregningene for frigjort spredeareal for gårdsbruka som leverer gjødsel til biogassanlegget bør baseres på mengde levert tørrstoff med kjent innhold av forsfor. Forutsetningen for frigjort spredeareal er at mottakeren har ledig spredeareal eller har godkjent produksjon av gjødselvarer. Det fordrer at bioresten enten blir brukt i sektorer som ikke er definert som jord- eller hagebruk, omdannes til nye produkter, eller at bioresten blir brukt utenfor det gitte reguleringsområdet

    Kvalitetshåndbok for biogassanlegg

    Get PDF
    Rapporten viser hvordan strømmen av biomasse av husdyrgjødsel går fra bonde til biogassanlegg og hvordan næringsstoffene ivaretas fram til ferdig hygienisert biorest. Selve biogassproduksjonen er bare i liten grad berørt i rapporten, mens innholdet av næringsstoffer er vist for de ulike fraksjonene. Rapporten viser grunnlaget for beregning av spredeareal som bøndene sparer ved å levere den faste delen av separert husdyrgjødsel til biogassanlegget. En gjødseldyrenhet tilsvarer 14 kg fosfor og krever minimum 4 dekar spredeareal. Levering av ett tonn separert tørrfraksjon av svinegjødsel vil kunne frigjøre 0,83 daa spredeareal. Ett tonn kugjødsel levert til biogassanlegget frigir tilsvarende 0,49 daa spredeareal hos bonden. Utgangspunktet er at separasjon av gjødsel øker tørrstoffinnholdet til 25 % ts og 31 % ts for henholdsvis ku og svinegjødsel. Beregningene for frigjort spredeareal for gårdsbruka som leverer gjødsel til biogassanlegget bør baseres på mengde levert tørrstoff med kjent innhold av forsfor. Forutsetningen for frigjort spredeareal er at mottakeren har ledig spredeareal eller har godkjent produksjon av gjødselvarer. Det fordrer at bioresten enten blir brukt i sektorer som ikke er definert som jord- eller hagebruk, omdannes til nye produkter, eller at bioresten blir brukt utenfor det gitte reguleringsområdet.publishedVersio
    corecore