Kunnskapsgrunnlag for norsk jordvernstrategi

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning for vern av jord. Vi omtaler sammenhenger mellom bærekraft, jordvern, matsikkerhet, jordsmonnets funksjoner og økosystemtjenester. Vi gir også oversikt over arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, utvikling av omdisponering, samt nye analyser av aktuell dyrkbar jord. Dette er kunnskap for bærekraftig arealforvaltning og jordvern i Norge.Kunnskapsgrunnlag for norsk jordvernstrategipublishedVersio

Hvorfor jordvern? - Sammendrag av rapport som omhandler kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene

Rapporten er utarbeidet som en kortversjon av revidert NIBIO rapport 105/2023, «Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene». Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.Hvorfor jordvern? - Sammendrag av rapport som omhandler kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunenepublishedVersio

Bærekraft i ammeku-produksjonen. En helhetlig tilnærming til bærekraftsbegrepet gjennom SAFA rammeverket og SMART verktøyet

Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.Bærekraft i ammeku-produksjonen. En helhetlig tilnærming til bærekraftsbegrepet gjennom SAFA rammeverket og SMART verktøyetpublishedVersio

Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene

Rapporten er skrevet for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Follo-kommunene. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunenepublishedVersio

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet. Sammendragsrapport

Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» er en utredning om klimaendringer og verdikjeder med matsystemet som case. Utredningen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som et ledd i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om klimaendringenes konsekvenser for natur og samfunn i Norge. Rapporten drøfter hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjon og verdikjeder fra sjø og jord til bord ved midten av århundret. For analysen av risiko legger vi i denne rapporten en svært høy utslippsbane til grunn. Med dette som forutsetning skisserer vi scenarier for det norske matsystemet med en temperaturøkning på 3°C før midten av århundret. Dette er en utvikling i øvre del av det mulighetsområdet som er skissert av FNs klimapanel. Et slikt scenario vil medføre alvorlige påkjenninger nasjonalt og globalt, og gir derfor en krevende, men mulig, ramme for å utrede motstandskraft – resiliens – i det norske matsystemet. Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer – NIBIO, Vista Analyse og Ruralis – alle med erfaring fra klimarelatert natur- og samfunnsfaglig forskning og utredning. Arne Bardalen og Siri Voll Dombu har ledet og koordinert arbeidet. Ivar Pettersen, Klaus Mittenzwei og Orvika Rosnes har vært faglige bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika Rosnes har, sammen med Andreas Skulstad, hatt ansvaret for kvantitative og modellbaserte analyser. Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten.publishedVersio

Bærekraft i ammeku-produksjonen En helhetlig tilnærming til bærekraftsbegrepet gjennom SAFA-rammeverket og SMART-verktøyet

Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA-rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART-analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninge

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som case

NIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.publishedVersio

Jordbrukets bidrag til bioøkonomien

Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig

Two pollendiagrams from Glesmyra, Våler in Solør

Fra Glesmyra, Våler i Solør har en tatt ut to prøveserier til pollenanalyse. Den ene prøveserien ble tatt ut på et dyrka myrareal (Vi vang) med . et hardt, jernrikt sjikt i torvlaget. To nivåer i denne prøveserien er datert ved hjelp av 14C-metoden. Prøveserien omfatter tidsrommet 6150 til ca 2100 år før nå. Torvsjiktet i overflaten har vært påvirka av jordarbeiding og en tok derfor ingen prøver herfra. I perioden har det skjedd endringer i vegetasjonen som kommer til uttrykk i pollendiagrammet. Bjørk og furu har hatt en jevn bestand i perioden. Eik har nok også forekommet i skogen rundt myra. Ved et nivå som svarer til 5100 år før nå, finner det sted en kraftig tilbakegang for alm (almefallet). Noe senere, 4400 år før nå, har lindeskogen et kortvarig maksimum. Oreskogen går tilbake tidlig i perioden. Almefallet skjer ved overgangen til den sub-boreale perioden. Torvsjiktet hvor det er registrert sterk jernutfelling på prøvestedet, er dannet mellom ca 3440 og 3000 år før nå. Dette tilsvarer siste halvdel av den sub-boreale perioden, en periode med tørt og varmt klima avløst av perioder med fuktige forhold. […

Jordbrukets bidrag til bioøkonomien

Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig