Psykisk helsearbeid under ulike kulturelle betingelser: refleksjoner rundt empatiens funksjon i arbeidet med å beskytte menneskerettighetene. Belyst med et eksempel fra Indonesia

Skadelig bruk av tvang bryter menneskerettigheter. Likevel fortsetter tvangsbruken, ofte med gode intensjoner om å gjøre det som er til det beste for pasienten. Med et eksempel fra Indonesia undersøker denne teksten kritisk hvorvidt menneskerettigheter eller sosiale og profesjonelle konvensjoner skal legges til grunn i vanskelige situasjoner. Dette blir diskutert med å spørre om omsorg kan beskytte oss mot brudd på menneskerettighetene.acceptedVersio

Pasung: A qualitative study of shackling family members with mental illness in Indonesia

Use of coercion on people with mental illness is a deeply embedded practice around the world. Not only does the practice raise human rights issues, it also leads to further mental, physical, and emotional harms. In Indonesia, ‘pasung’ is a common practice of physical restraint, which involves lay people using a variety of illegal methods to tie a person. In this article, we explore the meanings families attach to their actions when using pasung by asking the question: to what extent does the use of pasung by families emerge from socioculturally prescribed norms and conventions? To explore this question, we conducted and analysed eight interviews with family members from Nias Island, Indonesia using Giorgi's descriptive phenomenological method. Our findings reveal that pasung emerges in the disjunction between sociocultural demands and the family's capacity to meet these demands. Struggling to understand the behaviour of a family member with mental illness, the family tries to cope with neighbourhood reactions to ever more visible behavioural signs alongside managing their everyday life. These struggles, in turn, make their social situation increasingly stressful, which initiates a process of depersonalization as a response. Moreover, the prevailing sociocultural values convey a need to act according to expected norms. As such, pasung materializes as a socioculturally accepted practice that allows families to take back control in stressful social situations. In sum, when families feel overwhelming emotional stress and a sense of powerlessness, they try to resolve their situation by using pasung to regain control and thus manage their lives.publishedVersio

Hiking Leisure: Generating a Different Existence Within Everyday Life

This is an Open Access article licensed under the Creative Commons Attribution License 3.0 (CC BY 3.0) and originally published in Sage Open. You can access the article by following this link: http://dx.doi.org/10.1177/2158244016681395Dette er en vitenskapelig, fagfellevurdert artikkel som opprinnelig ble publisert i Sage Open. Artikkelen er publisert under lisensen Creative Commons Attribution License 3.0 (CC BY 3.0). Du kan også få tilgang til artikkelen ved å følge denne lenken: http://dx.doi.org/10.1177/2158244016681395This study explores how hiking trips in the forest afford two Norwegian families experiences of leisure during the trips. In situ interviews were analyzed using a descriptive phenomenological research method, which brackets theoretical or ideological assumptions during data collection and analysis. The results show that three levels of experience are interwoven. First, individual family members, parents as well as children, are immersed in the activities in their physical environment, which evokes positive bodily feelings. Second, interactions and dialogue between family members concerning actual events during the trip give rise to a sense of belonging and togetherness. Finally, the family creates a narrative about itself in the light of its own future as well as sociocultural expectations. We characterize this tapestry of experiences as an act of hiking leisure. We conclude that the experience of the hiking trip goes beyond a simple duality of a core versus balance activity theory and answers the call for research that incorporates the natural contexts in which leisure activities take place

Psykisk helsearbeid under ulike kulturelle betingelser: refleksjoner rundt empatiens funksjon i arbeidet med å beskytte menneskerettighetene. Belyst med et eksempel fra Indonesia

Skadelig bruk av tvang bryter menneskerettigheter. Likevel fortsetter tvangsbruken, ofte med gode intensjoner om å gjøre det som er til det beste for pasienten. Med et eksempel fra Indonesia undersøker denne teksten kritisk hvorvidt menneskerettigheter eller sosiale og profesjonelle konvensjoner skal legges til grunn i vanskelige situasjoner. Dette blir diskutert med å spørre om omsorg kan beskytte oss mot brudd på menneskerettighetene

Familier i skogen – et essay om å bli et fellesskap i tid og rom

This is the author’s version of the article published in Fokus på familienThe article has been peer-reviewed, but does not include the publisher’s layout, page numbers and proof-correctionsCitation for the published paper: Baklien, B. (2017). Familier i skogen – et essay om å bli et fellesskap i tid og rom. Fokus på familien : Tidsskrift for familiebehandling(4), 280-300. doi: http://dx.doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2017-04-03Dette er forfatterens versjon av artikkelen publisert i Fokus på familien.Artikkelen er fagfellevurdert og innholdsmessig lik den publiserte versjonen, men mangler forlagets formattering og sidetall.Referanse til publisert artikkel: Baklien, B. (2017). Familier i skogen – et essay om å bli et fellesskap i tid og rom. Fokus på familien : Tidsskrift for familiebehandling(4), 280-300. doi: http://dx.doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2017-04-03Dette essayet utforsker hvordan familier produserer en felles sosial verden når de er på tur i skogen. Utgangspunkt er et feltarbeid hvor jeg har gått ut i skogen for å spørre barnefamilier om hva de opplever som positivt med å tilbringe tid sammen ute i naturen. Det kommer frem at familiene aktivt etablerer et felles pusterom i en hverdag som både i arbeid og fritid er dominert av relasjoner til ikke-familiemedlemmer. Skogens fred og ro danner en bakgrunn som muliggjør for familien å komme til syne for seg selv når de er i en situasjon der alle hverdagslivets oppgaver ikke distraherer. Familien kan se seg selv utenfra som en enhet i forgrunnen, men samtidig erfare hvordan det er å være familie innenifra. Det er i grenseområdet mellom familiens innside og utside, mellom hvordan individene erfarer familien og hvordan familien manifesterer seg, at forskere kan forsøke å få et maksimalt grep på hvordan familien er et levd fenomen. Nøkkelord: natur, fritid, fenomenologi, feltarbeid, familienarrativ, intensjonell bue, pusterom, intersubjektivitet, narratageacceptedVersio

Gibraltarians and the Gibraltar Question "Deep play" at the border between nation-states

This study deal with the qualitative difference between governing nation-states and peoples' lived experiences. Borderlands are places on the edge of states and thus provide a starting point to view state powers' influences on people living in places. Gibraltar then is a border town and a British dependency territory at the tip of the Iberian Peninsula and has been a source of tensions for nearly 300 years. The tensions are rooted in the Treaty of Utrecht (1713) where Gibraltar where ceded to Britain. However, the treaty gave Spain right of "first refusal" should Britain ever decide to relinquish sovereignty over Gibraltar. Although it seems that Britain wants to conceal the Gibraltar question to not sour the relation with Spain, according to the Gibraltar's constitution (1969), Britain is committed to continue her presence in Gibraltar as long as the Gibraltarians wish it. In other words, Britain can neither give Gibraltar to Spain nor to the Gibraltarians. Spain, on the other hand, has tried to regain Gibraltar since Britain's capture of it. But Gibraltarians do not wish to become Spanish citizens, which is their worst nightmare, as we will see in this thesis. Thus I argue that those who live in borderlands experience the border differently than state powers to which borders become abstract lines on a map. It will be seen that, when the border between Spain and Gibraltar starts to be blurred or endangered, Gibraltarians feel an ontological uncertainty, and border maintenance becomes crucial. This is seen in the HMS Tireless event when Britain decided to repair a faulty nuclear powered submarine in Gibraltar. Although Gibraltarians are concerned about risk with the repair, it becomes secondary. Instead the Gibraltar question emerges - that is "who owns Gibraltar?" - and Gibraltarians struggle to maintain their status as a distinct people. Hence, to Gibraltarians who are being-in-place, the event was "deep play.

Positiv psykisk helse og mellommenneskelige relasjoner

Sammendrag: I visjonen om det helsefremmende samfunnet utvides helsebegrepet til å omfatte stadig mer av menneskers hverdagsliv og aktiviteter som ikke er relatert til sykdom eller psykisk lidelse. Når helsebegrepet inkluderer det som ligger utenfor helsefeltet, så blir det viktig å undersøke hvordan stadig flere aspekter av menneskers erfaringer oversettes til helse og inkluderes i psykisk helsearbeid. For å tydeliggjøre forskjellen på hvordan psykisk helse erfares i hverdagslivet og hvordan psykisk helse forstås i teorier i psykisk helsearbeid, skilles det i avhandlingen mellom førstepersonsperspektivet på psykisk helse slik det erfares i en ”nedenfra og opp” tilnærming og tredjepersonperspektivet slik psykisk helse forstås i en ”ovenfra og ned” tilnærming. Hensikten med avhandlingen er å bidra med kunnskap om hvordan god psykisk helse erfares i hverdagsrelaterte situasjoner og hvordan erfaringer gir form til kunnskapsgrunnlaget om psykisk helse i psykisk helsearbeid. En todelt problemstilling ble utformet: Hvordan er psykisk helse levd, erfart og kommunisert i hverdagen? Hvordan informerer erfaringskunnskap den teoretiske forståelsen av psykisk helse? For å svare på problemstillingene er avhandlingen bygd opp som to delstudier der den første delstudien er forankret i fenomenologi og den andre delstudien er forankret i interpersonell teori. Avhandlingen viser hvordan psykisk helse bringes frem i to forskjellige relasjonelle nettverk: I førstepersonsperspektivet i et nettverk av relasjoner som er forankret i hverdagslivet der psykisk helse erfares, skapes og kommuniseres som en form for velvære. I tredjepersonsperspektivet i et nettverk av relasjoner som er forankret i vitenskap slik det praktiseres av eksperter innenfor psykisk helsearbeid. De to nettverkene er ikke gjensidig utelukkende, men de kan bringe frem psykisk helse på forskjellige måter. Jeg argumenterer i avhandlingen for at psykisk helse er et mangefasettert fenomen og at singularisering av fenomenet innenfor ett nettverk er til hinder for positiv utvikling av psykisk helsearbeid

Familier i skogen – et essay om å bli et fellesskap i tid og rom

Dette essayet utforsker hvordan familier produserer en felles sosial verden når de er på tur i skogen. Utgangspunkt er et feltarbeid hvor jeg har gått ut i skogen for å spørre barnefamilier om hva de opplever som positivt med å tilbringe tid sammen ute i naturen. Det kommer frem at familiene aktivt etablerer et felles pusterom i en hverdag som både i arbeid og fritid er dominert av relasjoner til ikke-familiemedlemmer. Skogens fred og ro danner en bakgrunn som muliggjør for familien å komme til syne for seg selv når de er i en situasjon der alle hverdagslivets oppgaver ikke distraherer. Familien kan se seg selv utenfra som en enhet i forgrunnen, men samtidig erfare hvordan det er å være familie innenifra. Det er i grenseområdet mellom familiens innside og utside, mellom hvordan individene erfarer familien og hvordan familien manifesterer seg, at forskere kan forsøke å få et maksimalt grep på hvordan familien er et levd fenomen. Nøkkelord: natur, fritid, fenomenologi, feltarbeid, familienarrativ, intensjonell bue, pusterom, intersubjektivitet, narratag

Hiking Leisure: Generating a Different Existence Within Everyday Life

This study explores how hiking trips in the forest afford two Norwegian families experiences of leisure during the trips. In situ interviews were analyzed using a descriptive phenomenological research method, which brackets theoretical or ideological assumptions during data collection and analysis. The results show that three levels of experience are interwoven. First, individual family members, parents as well as children, are immersed in the activities in their physical environment, which evokes positive bodily feelings. Second, interactions and dialogue between family members concerning actual events during the trip give rise to a sense of belonging and togetherness. Finally, the family creates a narrative about itself in the light of its own future as well as sociocultural expectations. We characterize this tapestry of experiences as an act of hiking leisure. We conclude that the experience of the hiking trip goes beyond a simple duality of a core versus balance activity theory and answers the call for research that incorporates the natural contexts in which leisure activities take place

Hiking Leisure

This study explores how hiking trips in the forest afford two Norwegian families experiences of leisure during the trips. In situ interviews were analyzed using a descriptive phenomenological research method, which brackets theoretical or ideological assumptions during data collection and analysis. The results show that three levels of experience are interwoven. First, individual family members, parents as well as children, are immersed in the activities in their physical environment, which evokes positive bodily feelings. Second, interactions and dialogue between family members concerning actual events during the trip give rise to a sense of belonging and togetherness. Finally, the family creates a narrative about itself in the light of its own future as well as sociocultural expectations. We characterize this tapestry of experiences as an act of hiking leisure. We conclude that the experience of the hiking trip goes beyond a simple duality of a core versus balance activity theory and answers the call for research that incorporates the natural contexts in which leisure activities take place