Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2010

Tombre, I., Madsen, J. & Bakken, J. 2010. Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2010 - NINA Rapport 613, 51 s. Denne rapporten sammenfatter resultater fra gåseregistreringer i Vesterålen våren 2010. For kortnebbgås og hvitkinngås er det, på grunn av konflikter med landbruksinteresser, etablert en miljøtilskuddsordning. Data på disse artene er presentert i lys av denne ordningen. Registreringer av grågjess er også inkludert, til tross for at de ikke innbefattes av ordningen. Grågjess opptrer i mindretall i forhold til de andre artene, men er til gjengjeld hele sommeren i Vesterålen og kan lokalt påføre beiteskader særlig under ungeperioden. Registreringene i rapporten er tilpasset kortnebbgås og hvitkinngås, men grågåsobservasjonene som følger dette gir antakelig et bilde av sommerutbredelsen og områder mest utsatt for avlingsskade. Øksnes kommune, etterfulgt av Andøy, hadde flest grågjess. Tilskuddsordningen hadde i 2010 tre satser for tilskudd basert på graden av gåsebeite; ”sterkt belastet” ”middel belastet” og ”belastet”. Den samlede størrelsen av arealer som var med i ordningen i 2010 er det største siden første gang ordningen ble prøvd ut for hele regionen i 2006. Flere arealer var imidlertid dekket med snø til ut i mai og var ikke et godt tilbud til gjessene den første tiden av oppholdet. Dette påvirket antakelig den daglige kondisjonsøkningen for kortnebbgjess som i gjennomsnitt var lav i 2010 i Vesterålen. Kondisjonen ved avreise var imidlertid den høyeste som er registrert siden 1995, men det kan og skyldes at gjessene ankom med god kondisjon fra forrige stoppested i Trøndelag. Sortland og Andøy kommuner har betydelig mer gjess enn Hadsel og Øksnes. I Andøy kommune er det fortsatt hvitkinngås som dominerer (72 % i forhold til 28 % kortnebbgjess). I Hadsel er det kortnebbgås som er den absolutt mest fremtredende gåsearten (95 % i forhold til 5 % hvitkinngjess), mens forholdene er noe jevnere for Sortland (kortnebbgås: 55 %, hvitkinngås: 45 %) og Øksnes (kortnebbgås: 34 %, hvitkinngås: 66 %). Tettheten av gjess på de spesifikke arealene som er med i tilskuddsordningen treffer relativt bra i forhold til de satsene som er utbetalt, med enkelte unntak. Sammenligninger for de tre siste sesongene for hvert areal viser at det for noen lokaliteter kan være store årlige forskjeller, mens andre viser mindre variasjon mellom år. Et begrenset datamateriale på kondisjonsregistreringer hos hvitkinngjess antyder at det har vært liten endring i de gjennomsnittlige verdiene de siste seks årene. Kondisjonsverdiene for hvitkinngjess er høyere på skalaen enn hos kortnebbgjess, selv om kondisjonsberegningene ikke er direkte sammenlignbare for de to artene. En samlet vurdering av tilskuddsordningen, slik den i dag praktiseres i Vesterålen er at denne fungerer godt. Med tanke på de biologiske aspektene er forholdene for gjessene gunstige og de benytter i stor grad de arealene som er med i ordningen og tilgjengelige for beite uten forstyrrelser. En dårlig kondisjonsoppbygging synes mer bestemt av de naturlige værforhold om våren, enn av direkte påvirkninger fra gårdbrukerne. Fra landbruksinteressenes side må ordningen ses mer langsiktig, da årlige variasjoner er betydelige flere steder og det gir både positive og negative utslag for gårdbrukeren i form av utbetalt tilskudd. Nivå på satser og hvilke arealer som til enhver tid skal være med i ordningen må løpende vurderes av regionale myndigheter basert på gåseregistreringer, overordnede forvaltningsmål og innspill fra den enkelte gårdbruker. NØKKELORD : kortnebbgås, hvitkinngås, Vesterålen, arealbruk, landbruk, forvaltning, Pink-footed goose, barnacle goose, Vesterålen, land use, agriculture, managemen

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009

Tombre, I.M., Madsen, J. & Bakken, J. 2009. Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009. - NINA Rapport 527. 71 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgås Anser brachyrhynchus og hvitkinngås Branta leucopsis i Vesterålen våren 2009. Registreringene ses i lys av en miljøtilskuddsordning der gårdbrukerne i forkant kan inngå en avtale om et tilskudd ved å til rettelegge for gåsebeite. Forekomster av gjess i form av antall, tettheter og geografisk utbredelse vurderes i henhold til arealer som er med i tilskuddsordningen og de ulike nivåene på tilskuddet (lav, middel, høy). Det gjøres sammenligninger både innad og mellom kommunene Andøy, Hadsel, Sortland og Øksnes. Andøy og Sortland er kommunene med flest gjess, og her er også mest areal med tilskudd. Til tross for en del lokale variasjoner synes miljøtilskuddsordningen å fungere godt med tanke på gåsebelastning. Det er fortsatt en del arealer med i ordningen som har meget begrenset med gjess, men om disse har lave verdier gjentatte år vil de falle ut av ordningen da tilskuddene er basert på gjennomsnitt over flere år. Kortnebbgjessene ble i 2009 registrert med den høyeste kondisjonen ved avreise til Svalbard siden 1999. Til tross for at gjessene er langt fra å ha en avreisekondisjon slik som på begynnelsen av 1990-tallet, er den daglig kondisjonsøkningen positiv og mye høyere enn foregående år. Mulige påvirkningsfaktorer for kondisjonsoppbyggingen ble diskutert. Både jaging, forhold på forrige rasteområde, temperatur og konkurranse med hvitkinngjess er faktorer som påvirker. Det har vært en kraftig økning i antall hvitkinngjess, og særlig i Andøy er denne dominerende fremfor kortnebbgjess. Kortnebbgjessene har flere steder tatt i bruk mer perifere områder på grunn av hvitkinngjessenes dominans. Det er i øyeblikket ingen kunnskap om beiting av de to artene har ulike konkesekvenser for landbruksdriften i regionen, men detaljerte studier viser at hvitkinngjess både klipper gresset kortere og beiter dobbelt så hurtig som kortnebbgjess.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen

Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen. NINA Rapport 2188. Norsk institutt for naturforskning. Gjess skifter alle vingefjærene samtidig. I løpet av denne fjærfellingsperioden mister de også evnen til å fly i tre til fire uker. Flygeevnen kommer gradvis tilbake etter hvert som fjærene vokser ut igjen. Jaktstart begynner etter dette. Flere argumenterer at jakten bør fremskyndes for å redusere beiteskader som gjessene påfører landbruket slik at bestandsveksten kan bremses. Et varmere klima med en tidligere vår har også medført at gjessene ankommer hekkeplassene tidligere. Et økt jaktuttak vil regulere bestandene og bidra til redusert skadeproblematikk, samtidig som det på utsatte arealer også vil kunne fungere som et skremmetiltak når gjess felles. I dette prosjektet har vi, etter tillatelse fra Miljødirektoratet, kvantifisert fjærutviklingen hos grågjess (Anser anser) som felles før etablert jaktstart i Vesterålen, Nord-Norge. Målet var å vurdere flygeevnen sett i lys av en mulig tidligere jaktstart. Tellinger av ekskrementer på et areal på Andøy viste at tettheten av grågjess i august var like høy som for hvitkinngjess som beitet på samme areal om våren. Dette illustrerer at utfordringer med grågjess som beiter gjennom sommeren kan ha like stor påvirkning for en gårdbruker, til tross for at grågjess er færre i antall enn de vårrastende gjessene som trekker til Svalbard. For gjessene som ble felt, var graden av utviklende fjær positivt korrelert med fellingsdato. Det var imidlertid en betydelig variasjon mellom individene, uavhengig av kjønn og alder. Noen gjess hadde fullt utviklede vinger i juli, mens andre hadde dårlig utviklet flygeevne frem til 13. august. Om målet er å redusere beiteskader, kan det åpnes for å jakte på flygende gjess over de dyrkede arealene slik tidlig jakt praktiseres i dag (når det foreligger en lokal forvaltningsplan i kommunen). Data presentert i denne rapporten gjør det imidlertid vanskelig å gi anbefalinger om en endring av jakttiden. Økt kunnskap om fjærutviklingen fra ellers i landet vil belyse hva som kan være etisk forsvarlig jakt ut fra et dyrevelferdsmessig perspektiv, og i hvilke områder og habitater jakten kan tillates. Områder med flest grågjess i slutten av juli og i begynnelsen av august var i områdene ved Dverberg på Andøy, ved Melbu i Hadsel og i Vik- og Sandstrand-området i Sortland. Tellinger viser at det er gjess i regionen når den ordinære gåsejakten starter, men med en ujevn geografisk fordeling.Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Development of greylag goose wing feathers in Vesterålen, Northern Norway. NINA Report 2188. Norwegian Institute for Nature Research. Geese change their wing feathers simultaneously and are unable to fly for three to four weeks during summer. The flying ability gradually returns, and the regular autumn hunt starts thereafter. Due to warmer springs and earlier goose arrival to the breeding grounds, many have argued for an earlier hunting start to reduce the damage geese cause on farmland. In the present project, we analysed wing feather development of geese shot before the regular hunting period (permission given by the Norwegian Environment Agency), as a basis for an evaluation of the hunting start. Dropping counts, as a measure of goose usage, demonstrated that Greylag geese (Anser anser) in summer may have similar impact on a grass field as Barnacle geese (Branta leucopsis) spring-staging on their way to their breeding grounds in the Arctic. This demonstrates that farmers may also be challenged by Greylag geese in the area although they are fewer than the spring-staging Barnacle geese. The feather development for geese collected late in the study period were significantly higher than for geese collected early. There was, however, a significant variation in development among individuals. Some wings were fully developed in July, whereas others were hardly developed in middle of August. No differences were found either between the age classes or sexes. If the objective is to reduce grazing damage on farmland, it may be opened for hunting at flying geese and only at the affected field. This is how the so-called early-hunting is practiced today in municipalities with an approved local management plan. It is difficult, however, based on the data collected in the present study, to provide a specific advice on whether to change the current hunting start. More knowledge about feather development of geese collected from elsewhere in Norway will provide more information, and presumably suggest more specifically what’s an ethical responsible hunting practice seen from an animal welfare perspective. More information is also needed to potentially separate between regions and habitats in which hunting should be allowed and when. In the end of July, and early August, most Greylag geese were registered in the Dverberg area in the municipality of Andøy, in the areas around Melbu in Hadsel municipality and in the Vik- and Sandstrand-area in Sortland. Goose counts illustrate that there are geese in the region when the ordinary hunting period starts, but with an uneven distribution

Vårtrekk av arktiske gjess i Vesterålen. Innspill til en regional forvaltningsplan

Tombre, I.M, Madsen, J., Bergersen, E.A. og Bakken, J. 2005. Vårtrekk av arktiske gjess i Vesterålen. Innspill til en regional forvaltningsplan - NINA Rapport 83, 38 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgjess (Anser brachyrhynchus) og hvitkinngjess (Branta leucopsis) som raster i Vesterålen på vei til hekkeplassene på Svalbard. Registreringene er et innspill til en regional forvaltningsplan. Gjess som beiter på innmark er et økende problem for landbruket, og i Vesterålen har dette resultert i massive jagekampanjer. De siste par årene har det imidlertid vært utprøvd lokale konfliktdempende tiltak, hovedsakelig gjennom tilskuddsordninger, og disse har vært relativt vellykkede. Arealer der gjess har fri til-gang på beite har mer enn fire ganger så høy tetthet av gjess som områder der tiltaket er bort-jaging av gjess. Gjessene har også en nettoøkning i kondisjon under oppholdet og holder seg mer i ro innad de ulike kommuner. Lokal forankring som sikrer optimale registreringsrutiner har vist seg å være nyttige, særlig når dette er koordinert med lokal kunnskap om eiendommene, størrelse på markene og ulike driftsformer. En lokal forankring flyttet opp på et regionalt nivå er ønskelig. Sesongen 2005 merket seg spesielt med at daglige totaltellinger av gjess var mye høyere enn året før (48 % økning av kortnebbgjess, 110 % økning av hvitkinngjess). Økningen kan være et resultat av flere sammenfallende prosesser. Bestandsøkning kan bidra til at totalt flere gjess kommer til Vesterålen. Økt jaging på rasteplassene forut ankomsten til Vesterålen kan også bidra til at de bruker regionen i økende grad. Økt bruk av Vesterålen kan også skyldes den positive erfaringen gjessene gjorde i 2004, en sesong med god tilgang på friarealer der gjessene fikk beite uforstyrret.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Registreringer av gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2008.

Tombre, I.M., Bakken, J., Jacobsen, K.-O. & Madsen, J. 2008. Registreringer av gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2008. NINA Rapport 394, 71 s. Både kortnebbgås og hvitkinngås raster i Vesterålen hver vår på vei til hekkeområdene på Svalbard. Siden 2006, med prøveordninger i 2004 og 2005, har gårdbrukerne kunnet søke om et miljøtilskudd mot å la gjessene beite fritt på jordbruksarealene. I 2008 var tilskuddet inndelt i tre satser; høy, middels og lav. Ordningen har redusert konflikter mellom landbruksinteresser og beitende gjess til et minimum, selv om det fortsatt er enkelte utfordringer. Disse diskuteres i denne rapporten. Samlet for alle kommunene har tilskuddsfordelingen truffet bra når en bereg-ner registrerte tettheter av gjess på arealer med ulik sats. Det ble registrert signifikant større tettheter av gjess på arealer med høy sats, sammenlignet med tettheter på middel og lav sats. I områder der det foretas bortjaging av gjessene er vurderingen av tilskuddsordningen noe vanskeligere å foreta da bortjaging medfører at gjessene bruker andre områder enn de normalt ville valgt. Dette gjør det vanskeligere å forutsi hvor det bør være høy, middel eller lav sats. Gjessene i regionen synes å ha gunstige beiteforhold under rasten. Kortnebbgåshunner har en positiv kondisjonsendring, og de fleste (om lag to tredjedeler) gjessene, både kortnebbgås og hvitkinngås, holder ser innenfor relativt begrensede områder. Tilskuddsordningen har bidratt til en sterk reduksjon av konflikten. Forholdene i Vesterålen er gunstige for gjessene og bidrar positivt til siste del av trekket til Svalbard. miljøtilskudd, rastende gjess, arealbruk, landbruk, gåseforvaltning, environmental subsidy, staging geese, land use, agriculture, goose managementTombre, I.M., Bakken, J., Jacobsen, K.-O. & Madsen, J. 2008. Registreringer av gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2008. NINA Rapport 394, 71 s. Pink-footed geese Anser brachyrhynchus and barnacle geese Branta leucopsis stage in Vesterålen, northern Norway, on their way to their breeding areas in Svalbard. Since 2006, with trial arrangements in 2004 and 2005, farmers may apply for subsidy when allowing the geese to graze on their properties. In 2008, the subsidy was divided in three levels; high, medium and low, based on the expected density of geese determined by registrations in previous years. Although there still are a few challenges, the subsidy arrangement has reduced the conflicts between agricultural interests and geese to a minimum. The challenges are dis-cussed in this report. In general, the subsidy has been distributed adequately when all the involved municipalities in Vesterålen are analysed collectively. Areas with high subsidy level were also the areas recorded with the highest densities of geese. The success of the initiative, however, is difficult to access in areas where farmers chase the geese off their properties. Here, geese distribute in a new, less predictive, way and a mismatch between subsidy level and registered density of geese may be a consequence. The geese staging in Vesterålen apparently experience profitable feeding conditions. Female pink-footed geese gain body mass during their stay, and both species have a relatively limited distribution. Hence, they may spend most of their time feeding and build up reserves for the last step of their migration northwards to Svalbard

Miljøtilskudd til tiltak for tilretteleggelse av beitearealer for trekkende gjess. En evaluering for Vesterålen, 2006-2007.

Tombre, I.M., Madsen, J., Bakken, J., Bergersen, E. & Hjerrild, J. 2007. Miljøtilskudd til tiltak for tilretteleggelse av beitearealer for trekkende gjess. En evaluering for Vesterålen, 2006-2007. - NINA Rapport 301. 61 s. I Vesterålen var det i 2006 og 2007 henholdsvis 8224 og 8334 dekar innmark som var med i miljøtilskuddsordningen for tilretteleggelse av beitearealer for rastende gjess. Andøy var kom-munen med det største arealet i ordningen, etterfulgt av Sortland, Hadsel og Øksnes (kun små arealer med i 2006). Det ble gjort noen justeringer fra 2006 til 2007 på hvilke arealer som var med i ordningen ved at nye arealer kom til og andre falt fra. Arealene var inndelt i lav og høy sats, en inndeling som synes rettferdig basert på de store forskjellene i gåsetettheter mellom de ulike lokalitetene. Det har vist seg viktig at beitearealene har en viss størrelse og gjerne har en sammenhengende overordnet geografisk beliggenhet for å kunne være et reelt tilbud til gjessene. I de fleste områdene foretrekker gjessene arealer på nedsiden av veien (mot sjø-siden), men lokale unntak finnes. Flest gåsedager ble registrert i Sortland, som også hadde en økning fra 2006 til 2007. Andøy hadde en reduksjon i gåsedager fra 2006 til 2007. Det var en lineær og signifikant økning av gåsedager med arealstørrelse (summert for hver kommune). Tettheten av gjess var høyest på arealene med høy sats. Det var til dels store prosentandeler av arealene med i ordningen som ble registrert uten gjess. Disse andelene ble betydelig redusert i 2007, med unntak av i Andøy som hadde en økning i 2007. Dette skyldes sannsynligvis at kommunen hadde færre gåsedager i 2007 sammenlignet med 2006. Summert kan det slås fast at etableringen av miljøtilskuddsordningen har hatt en avgjørende betydning for at de fleste konfliktene mellom rastende gjess og landbruksinteresser i Vesterålen i dag er redusert til et minimum. Fordelingen av midler kan imidlertid synes noe urettferdig, og det fore-slås en ytterligere kanalisering av tilskuddet mot områdene som har den største gåsebelastningen.Tombre, I.M., Madsen, J., Bakken, J., Bergersen, E. & Hjerrild, J. 2007. Miljøtilskudd til tiltak for tilretteleggelse av beitearealer for trekkende gjess. En evaluering for Vesterålen, 2006-2007. NINA Rapport 301. 61 pp. In Vesterålen, Northern Norway, extensive areas (8224 decare in 2006 and 8334 decare in 2007) were involved in a subsidy agreement in 2006 and 2007. Four municipalities were in-cluded; Sortland, Hadsel, Andøy and Øksnes. Farmers received funding if they agreed to allow geese (pink-footed goose Anser brachyrhynchus and barnacle goose Branta leucoptera) to feed on their cultivated properties. Some area adjustments were made from year to year, and each location was categorized in either a high or a low rate compensation scheme. Two rate levels appeared necessary as the density of geese varied considerably among sites. A certain size of the fields included, as well as being a part of a coherent range, was important in order to serve as, in real terms, a goose foraging site. In general, fields on the seashore side of the roads were prioritized by the geese, although there were some exceptions. The number of goosedays was largest in Sortland municipality and an increase from 2006 to 2007 was regis-tered. In Andøy municipality a reduction in goosedays was registered (from 2006 to 2007). When the areas were summarised by subsidy rate in each municipality, there was a linear and significant increase in goosedays as areas increased and goose densities were highest on the high rate locations. On a substantial part of the locations no geese were registered over the study period. These locations were fewer in 2007 as adjustments were made, except for Andøy where an increase in such locations was observed. This was probably due to the fact that the number of goosedays was fewer in this municipality in 2007 compared to 2006. In summary, the subsidy agreements, as they are practiced in Vesterålen at present, have been the key to alleviate the conflicts between grazing geese and agricultural interests. The distribution of the financial resources among farmers may, however, seem a little unfair based on the variable densities of geese registered on the different properties. It is suggested that the funds available are further canalised to the farmers having the largest densities of geese

Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd

Tombre, I.M., Madsen, J., Bakken, J., Bergland, O.P., Kristensen, J.B., Røsshag, B. 2005. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen: bruk av områder og individuell adferd. - NINA Rapport 3. 31 s. Denne rapporten sammenfatter gåseregistreringer av kortnebbgjess Anser brachyrhynchus og hvitkinngjess Branta leucopsis i Vesterålen våren 2004. For kortnebbgjess er også oppdaterte tidsserier fra tidlig 1990-tall frem til 2004 inkludert. Det er også gjort noen sammenligninger mellom 2003 og 2004, to år som for gjessene artet seg meget forskjellig. Vesterålen er et viktig rasteområde før gjessene drar videre til Svalbard for å reprodusere. Den overveiende bruken av dyrket mark medfører derimot konflikter med landbruksnæringen, og gjessene har i flere år blitt jaget bort fra markene. I 2003 var konflikten på sitt absolutte høydepunkt, der gjess både i Hadsel, Sortland og til dels Andøy kommuner var utsatt for en meget intensiv og systematisk jaging. I 2004 var det som en del av en bevilgning fra Landbrukets Utviklingsfond en prøveord-ning i Sortland kommune med jage- og friarealer, og en ordning med jordleie. For en evaluering av disse tiltakene innad kommunen vises det til Tombre m. fl. 2004b. Denne rappor-ten evaluerer flere kommuner i Vesterålen (Hadsel, Sortland, Andøy og Øksnes) og vurderer hvor vidt tiltakene i Sortland har hatt effekter utover kommunegrensene. Registreringene i 2004 blir for kortnebbgjess også sett i et lengre perspektiv ved å inkludere tidsserier for å evaluere trender. Gjessene ankom Vesterålen rekordtidlig i 2004, og trenden at kortnebbgjess ankommer tidligere og tidligere til rasteplassene ser ut til å manifesteres i trekkmønsteret. Det er derimot ingen endring i når hovedinnrykket kommer eller for avreisetidspunkt til Svalbard. Registreringer i 2004 viser at Sortland er kommunen med flest kortnebbgjess, med nærmere 10 000 på enkelte dager. På Andøya lå det daglige antallet på rundt 2000 og 3000, og i Hadsel var det dager med over 4000 kortnebbgjess i kommunen. Flest hvitkinngjess var det i Andøy kommune, rundt 1200 daglig i kjerneperioden. Daglige tellinger i Sortland kommune viste mellom 600 og 1000 hvitkinngjess i kjerneperioden, mens Hadsel kommune hadde svært få rastende hvitkinngjess. I 2004 var den samlede mengde hvitkinngjess, uttrykt i gåsedager, noe større i Hadsel og Sortland (samlet) enn i Andøy. Dette skyldes hovedsakelig at hvitkinngjessene opphoder seg noe lengre i førstnevnte kommuner. For kortnebbgjess er verdiene for Hadsel og Sortland på like høyt nivå som de var på begynnelsen av 1990-tallet, og den høyeste daglige telling i kjerneperioden er rekordhøy i 2004. Dette er i sterk kontrast til verdiene året før, hvor en meget intensiv jageaktivitet bidro til en rekordlav verdi for gåsedager og daglig maksimumstelling. Kondisjonen kortnebbgjessene forlater Vesterålen med er fortsatt lav sammenlignet med verdiene tidlig på 1990-tallet. Verdiene registrert i Vesterålen de siste årene viser seg å være lav med tanke på å gjennomføre vellykket reproduksjon på Svalbard, og til tross for at det i 2004 har vært friarealer tilgjengelig for gjessene har ikke kondisjonen økt tilsvarende. Dette antas å ha sammenheng med den lite optimale fordelingen av jage- og friområder, som gir gjessene mindre ro i friområder på grunn av nær- og mellomliggende jagearealer. Det ble ikke avdekket noen forskjeller mellom hunner som oppholdt seg i ulike deler av Sortland kommune, verken med tanke på kondisjon ved ankomst, kondisjon ved avreise og daglig endring i kondisjon under oppholdet. Om en sammenligner kondisjonen (ved ankomst, avreise og daglig endring) hos gjess som oppholder seg i Sortland med kondisjonen til dem som oppholder seg i de andre kommunene, virker ikke de ulike tiltakene, samlet sett i hele kommunen, å ha noen negative effekter for gjessene. I 2004 hadde gjessene en netto økning i kondisjon under opp-holdet, i motsetning til tidligere år der de har tapt kondisjon

Oxyfuel combustion of a model MSW - an experimental study

publishedVersio

Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd

Tombre, I.M., Madsen, J., Bakken, J., Bergland, O.P., Kristensen, J.B., Røsshag, B. 2005. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen: bruk av områder og individuell adferd. - NINA Rapport 3. 31 s. Denne rapporten sammenfatter gåseregistreringer av kortnebbgjess Anser brachyrhynchus og hvitkinngjess Branta leucopsis i Vesterålen våren 2004. For kortnebbgjess er også oppdaterte tidsserier fra tidlig 1990-tall frem til 2004 inkludert. Det er også gjort noen sammenligninger mellom 2003 og 2004, to år som for gjessene artet seg meget forskjellig. Vesterålen er et viktig rasteområde før gjessene drar videre til Svalbard for å reprodusere. Den overveiende bruken av dyrket mark medfører derimot konflikter med landbruksnæringen, og gjessene har i flere år blitt jaget bort fra markene. I 2003 var konflikten på sitt absolutte høydepunkt, der gjess både i Hadsel, Sortland og til dels Andøy kommuner var utsatt for en meget intensiv og systematisk jaging. I 2004 var det som en del av en bevilgning fra Landbrukets Utviklingsfond en prøveord-ning i Sortland kommune med jage- og friarealer, og en ordning med jordleie. For en evaluering av disse tiltakene innad kommunen vises det til Tombre m. fl. 2004b. Denne rappor-ten evaluerer flere kommuner i Vesterålen (Hadsel, Sortland, Andøy og Øksnes) og vurderer hvor vidt tiltakene i Sortland har hatt effekter utover kommunegrensene. Registreringene i 2004 blir for kortnebbgjess også sett i et lengre perspektiv ved å inkludere tidsserier for å evaluere trender. Gjessene ankom Vesterålen rekordtidlig i 2004, og trenden at kortnebbgjess ankommer tidligere og tidligere til rasteplassene ser ut til å manifesteres i trekkmønsteret. Det er derimot ingen endring i når hovedinnrykket kommer eller for avreisetidspunkt til Svalbard. Registreringer i 2004 viser at Sortland er kommunen med flest kortnebbgjess, med nærmere 10 000 på enkelte dager. På Andøya lå det daglige antallet på rundt 2000 og 3000, og i Hadsel var det dager med over 4000 kortnebbgjess i kommunen. Flest hvitkinngjess var det i Andøy kommune, rundt 1200 daglig i kjerneperioden. Daglige tellinger i Sortland kommune viste mellom 600 og 1000 hvitkinngjess i kjerneperioden, mens Hadsel kommune hadde svært få rastende hvitkinngjess. I 2004 var den samlede mengde hvitkinngjess, uttrykt i gåsedager, noe større i Hadsel og Sortland (samlet) enn i Andøy. Dette skyldes hovedsakelig at hvitkinngjessene opphoder seg noe lengre i førstnevnte kommuner. For kortnebbgjess er verdiene for Hadsel og Sortland på like høyt nivå som de var på begynnelsen av 1990-tallet, og den høyeste daglige telling i kjerneperioden er rekordhøy i 2004. Dette er i sterk kontrast til verdiene året før, hvor en meget intensiv jageaktivitet bidro til en rekordlav verdi for gåsedager og daglig maksimumstelling. Kondisjonen kortnebbgjessene forlater Vesterålen med er fortsatt lav sammenlignet med verdiene tidlig på 1990-tallet. Verdiene registrert i Vesterålen de siste årene viser seg å være lav med tanke på å gjennomføre vellykket reproduksjon på Svalbard, og til tross for at det i 2004 har vært friarealer tilgjengelig for gjessene har ikke kondisjonen økt tilsvarende. Dette antas å ha sammenheng med den lite optimale fordelingen av jage- og friområder, som gir gjessene mindre ro i friområder på grunn av nær- og mellomliggende jagearealer. Det ble ikke avdekket noen forskjeller mellom hunner som oppholdt seg i ulike deler av Sortland kommune, verken med tanke på kondisjon ved ankomst, kondisjon ved avreise og daglig endring i kondisjon under oppholdet. Om en sammenligner kondisjonen (ved ankomst, avreise og daglig endring) hos gjess som oppholder seg i Sortland med kondisjonen til dem som oppholder seg i de andre kommunene, virker ikke de ulike tiltakene, samlet sett i hele kommunen, å ha noen negative effekter for gjessene. I 2004 hadde gjessene en netto økning i kondisjon under opp-holdet, i motsetning til tidligere år der de har tapt kondisjon.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels