Effekter av episoder på parr og smoltkvalitet til laks

Kalking er igangsatt i en rekke vassdrag for å avgifte forsuret vann. Det er definert vannkjemiske pH-mål for tiltakene. Målene vil kunne underskrides i perioder med høy vannføring, som følge av driftsvikt mm. Det er her utført en evaluering av hvor lenge laks (livsstadiene parr og smolt) tåler suboptimale vannkvaliteter. Grenseverdiene er basert på hvor lenge fisken kan eksponeres før det påvises dødelighet. Det er utviklet responsmodeller for ulike analysemetoder for aluminium. Vannkvalitetsmålet for smolt kan underskrides i inntil 10 dager hvis pH er i intervallet 5,5 til 5,7 og LAl-konsentrasjonen intervallet 20 til 35 µg Al L-1. Hvis pH er lavere enn 5,5 og LAl overstiger 35 µg Al L-1, kan høy dødelighet oppstå i løpet av få dager. Tilsvarende grenser for gjelleakkumulert aluminium er satt til 350 og 550 µg Al g-1 gjelle tørrvekt. Smoltens saltvannsegenskaper påvirkes i økende grad hvis pH underskrider 6,3, eller hvis fisken eksponeres for mer enn 5 µg LAl L-1, eller akkumulerer mer enn 40 µg Al g-1 gjelle tv. Parr tåler betydelig dårligere vannkvalitet og lengre eksponeringstid enn smolt. Grenseverdiene forutsetter at ubehandlet vannkvalitet faktisk inneholder aluminium. Grenseverdiene ovenfor er ikke gyldige nedstrøms samløp mellom sure sidebekker og kalka elv områder hvor det vil genereres ustabile tilstandsformer av aluminium. I disse kan fisken oppleve høyere konsentrasjoner av aluminium enn det som rapporteres etter analyse. I surt vann uten aluminium vil pH-verdier ned mot 5,4 være akseptable. pH-grensene forutsetter således forsuring for å være gyldige

Sammeligning av to analysemetoder for CO2 i intensiv

NIVA har på oppdrag fra Marine Harvest sammenlignet en kit-basert målemetode for CO2 (La Motte) med NIVAs lab-metode i ferskvann, brakkvann og sjøvann i to smoltanlegg. Bakgrunnen for undersøkelsen var en fremdeles pågående diskusjon om målemetodikk og grenseverdier for negative effekter av CO2 i intensiv smoltproduksjon. Ut i fra de sammenhenger som er framkommet i det analyserte materialet konkluderer vi med at La Motte kit målinger av CO2 kan egne seg som operasjonelt verktøy for sammenligning av verdier innen en og samme vannkvalitet uten CO2-lufting. Vi kan vanskelig se at sammenligning mellom målinger i vann med ulik salinitet eller med CO2-lufting vil være hensiktsmessig, gitt de relativt store avvik og usikkerheter som er knyttet til dette

Kalking av rennende vann. Vurdering av toleransegrenser for laks og sjøørret ved driftstans av doseringsanlegg

Vurderingen av biologiske konsekvenser ved en driftstans i kalkingsanlegg i lakseførende vassdrag er gjort på bakgrunn av litteraturdata. De mest følsomme stadier i livssyklus hos laks og sjøørret er plommesekk- og startforet yngel, smolt og gytefisk. Perioden under laksens oppvandring og fra gyting til smoltutvandring er mest kritisk. pH, kalsium og labilt Al bestemmer tidsutviklingen for dødelighet, der kalsiumkonsentrasjonen er en nøkkelfaktor. Ved Ca 70 µg/l og pH < 5,5. I Audna vil en driftstans ved Tryland ha størst effekt, avhengig av tilførslene fra kraftverk oppstrøms

Vurdering av vannkvalitet for etablering av settefiskanlegg i sone Romerike vest

Vannkvalitet ved to lokaliteter, Risebro og Flæman, er vurdert i forhold til produksjon av settefisk (ørret). En fullstendig vurdering av vannkvaliteten utfra de foreliggende vannkjemiske målinger er umulig for begge lokaliteter. Det er flere forhold som antyder at vannkildene i perioder av året vil kunne gi opphav til problem ved et mulig fremtidig settefiskanlegg. Ved Risebro er det mulig høye næringssaltkonsentrasjoner usikkerheten knyttes til. Ved Flæman er det episodiske vannkvalitets- endringer i flomsituasjoner, kontinuiteten og effektiviteten av kalkingen og de målte lave oksygenkonsentrasjoner som er usikkerheten. Ved valg av Flæman, bør vanninntaket legges i innsjøen. For begge lokaliteter, må en vannkjemisk overvåking med hyppige prøvetakinger foretas gjennom minimum ett år før en eventuelt igangsetter bygging av et settefiskanlegg. Dersom vannkvaliteten ikke skulle vise seg å bli begrensende for en eventuell settefisk produksjon, vil allikevel det svært ionerike vannet ved Risebro kunne gi uønskede negative effekter for utsetting av fisk i lokaliteter med ionefattig og/eller svak sur vannkvalitet. Der det er mulig bør fiskestammens stedegnethet vurderes

Fiskedød ved A/S Dåva - vurdering av skadeomfang

Pumpesvikt ved A/S DÅVA medførte dødelighet på stor lakseyngel (presmolt) i februar 1987. Rapporten inneholder en vurdering av den fiskemengde som kan ha vært tilstede ved uhellet, basert på fôrforbruk og vanntemperatur

Dødelighet av laksesmolt ved Oldenfisk A/S i 1989. Vurdering av årsak

En dødelighet på laksesmolt ved Oldenfisk A/S i august - september 1989 er vurdert i forhold til vannkvalitet og sykdomsstatus ved anlegget. Fisken hadde gjellebetennelse, forårsaket av sjøvannscostica, i tillegg til stor forekomst av IPN og PD. Det konkluderes med at vannkvaliteten ikke har hatt betydning for dødeligheten, som synes å være forårsaket av et samvirke mellom sjøvannscostia og PD.UNI forsikrin

Laksedød ved Sunlaks A/S. Vurdering av årsak

En miljøundersøkelse ved Sunlaks A/S med bruk av miniubåt resulterte i fastsetting av ubåtene i sedimentene under merdene med laks. Dagen etter undersøkelsene startet en omfattende dødelighet ved anlegget, bl. a. som følge av furunkulose. Dødsårsaken er vurdert i forhold til sykdomsstatus, oppdrettsmiljø og uhellet med miniubåten. Det konkluderes med at dødeligheten sannsynligvis er forårsaket av ubåtuhellet ved at: 1) H2S og metan har påvirket fisken etter oppvirvling av sediment og 2) at dette ugunstig miljø har fremprovosert utbrudd av en latent furunkulose infeksjon

Reversibility of acidification: fish responses in experiments at Risdalsheia

The Rain-project started in 1984, with the purpose to study effects on and changes in water quality, after excluding acid rain. Based on water chemistry, the runoff from the clean rain catchment has developed in a "positive" direction, responding to decreased input of SO4 and NOx. Toxicity of the runoff from the catchments at the RAIN-project, was tested with 5 strains of brown trout. The chemical composition of runoff water from the clean site has proved to be more toxin than water from the untreated, neighbouring site. The higher toxicity levels after excluding acid rain is assumed to be caused by reduced calcium concentrations in the runoff, while the pH and aluminium levels still were toxin. There proved to be significant difference in tolerance among the five strains tested

Vurdering av årsak til fiskedød i Opo, Odda kommune, januar 1996

I januar 1996 ble det funnet en større mengde død laks og sjøørret i nedre del av Opo, Odda kommune. I de etterfølgende dager ble det sikret vannprøver og biologiske materiale, og vassdraget ble elektrofisket 6 dager senere. Politiet fant en sammenheng i tid mellom dødeligheten og et uhell med utslipp av cyanidholdig venturivann på Odda Smelteverk AS. Basert på et antatt hendelsesforløp, ble bedriften politianmeldt for brudd på Forurensningsloven. ØKOKRIMs bot på NOK 1 mill. baserte seg på bedriftens manglende sikring av utslipp. Istedenfor å gå i en SFT-pålagt avskjærende kloakkledning, skulle venturivannet ha rent i Opo via en kum som er tilknyttet bedriftens kjølevannsledning. NIVA ble kontaktet av bedriften i mars 1997, for å gjennomgå saken. Rapporten omhandler en vurdering av tidligere analyser og vurderinger, og prøver å gi en sannsynlig årssakssammenheng på bakgrunn av både gamle og nye opplysninger. I juni 1997 ble det gjennomført en simulering av venturivannutslipp, som avdekket at venturivann rant i avskjærende kloakkledning. Senere ble det påvist brudd på denne ledningen, slik at venturivann sannsynligvis har kommet ut i Opo via bedriftens kjølevannsledning. Ingen andre punkt- eller diffuse forurensningskilder som viktige nok som årsaker til fiskedøden. Omfanget av fiskedøden vurderes som ikke kritisk for bestanden av laks og sjøørret i elva. Rapporten avdekker kritiske forhold i miljøetatens rutiner og prosedyrer i samband med slike episoder, og dokumenterer mangelfull etterforskning i saken.Odda Smelteverk A

MOLAR Final Report 4/1999. Measuring and modelling the dynamic response of remote mountain lake ecosystems to environmental change: A programme of Mountain Lake Research - MOLAR

Årsliste 2000MOLAR (Measuring and modelling the dynamic response of remote mountain lake ecosystems to environmental change: A programme of Mountain Lake Research - MOLAR) is an extensive European co-operative research project with 23 partners. It is funded within the European Commission Framework Programme IV: Environment and Climate with assistance from INCO. It is co-ordinated by the Environmental Change Research Centre (ECRC) at University College London (UCL) and the Norwegian Institute for Water Research (NIVA). The project has four major strands also called Work Packages, and the final results from each of the Work Packages (WP) are reported here. Appendix A shows the publications from the total project activities, and Appendix B separate reports from all partners.Commission of the European Communities Natitional Research Council