Trials with different feeds to reindeer

When changing over from natural pasture to artificial feeding it is often neccessary to supplement with the natural fodder lichen in order to avoid digestibility disturbances. The high contant of water makes it difficult to store and transport lichen. We have therefore observed whether dried lichen in form of pellets can subsitute natural lichen as a fodder for reindeer. In a feeding experiment with 6 calves which were brought in from natural pasture just before the experiment started, 3 calved were fed natural lichen and the other 3 pelleted lichen for a period of 5 weeks. The calves on pelleted lichen had a higher feed intake and a correspondingly higher weight gain compared with a 38 g weight loss pr. day (Fig. 1) in the other group. Another experiment was conducted to test the effect on digestibility disturbances when changing over from natural pasture to artificial feeding. Two new fodders were composed, RF-80 and RFL (The chemical an biological compositions are given in Table 1 and 2). The feed intake during the first days of the experiments is used as a measure of the digestibility disturbances. The calves were in poor condition and starved one day before the experiment started. Compared to RF-71, the commercial reindeer fodder in Norway, both turned out to be usable. The animals did not seem to have digestibility disturbances when feeding on the new fodders.Porojen ruokintakokeita erilaisilla rehuilla.Abstract in Finnish / Yhteenveto: Kun porojen ruokinnassa siirrytåån våkirehun kåyttoon, on usein vålttåmåtontå ruuansulatushåirioiden vålttåmiseksi antaa elåimille ensimmåisinå påivinå lisarehuna jåkålåa. Jåkålån suuri vesipitoisuus vaikeuttaa sen varastoimista ja kuljetusta laiduntamispaikalle. Sen vuoksi olemme tutkineet voiko puristeen muodossa oleva kuivattu jåkålå korvata tavallisen jåkålån poron rehuna. Erååsså ruokintakokeessa kåytettiin kuutta poronyasaa, jotka nuodettiin suoraan luonnolliselta talvilaitumelta. Nåistå kolme vasaa sai tavallista jåkålåa ja kolme puristejåkålåå (pelletteinå) viiden viikon ajan. Jåkålåpuristetta nauttivassa rynmåsså rehun kulutus oli suurempi ja sen seurauksena elåinten paino lisååntyi 97 g/pv kun taas tavallista jåkålåa saavien porojen paino våheni 38 g/pv (kuva 1). Painon muutoksissa havaittu ero johtuu todennåkoisesti myos jåkålåpuristeen korkeammasta ravintosisållostå (kts. taulukko 1), mikå taas johtuu siitå, ettå ennen pelletointia jåkålå puhdistettiin risuista, lehdistå ja kanervista. Ne elåimet jotka saivat tavallista jåkålåå, soivåt vain puhtaan jåkålån ja antoivat tåhteiden jåådå jåljelle yhdesså rehun loppujen kanssa. Eraåsså toisessa kokeessa tutkimme kahden uuden rehutyypin, RF-80:n ja RFL:n )koostumus on esitetty taulukoissa 1 ja 2) kåyttokelpoisuutta siirtymåvaiheen ruokinnassa. Sitå, miten nålkiintyneet elåmiet heti ruokintajakson ensimmåisinå påivinå kåyttåvåt rehua, on kåytetty rehun kåyttokelpoisuuden mittana. Verrattuna tavallisesti kåytettyyn poron våkirehuun, RF-71:een oli molemmilla kokeessa kåytetyillå rehutyypeillå positiivinen vaikutus elåimiin, jotka eivåt nåyttåneet kårsivån ruuansulatusvaikeuksista.Foringsforsøk med ulike typer for til rein.Abstract in Norwegian / Sammendrag: Ved overgangsforing av rein til kraftfor er det ofte nødvendig å tilleggsfore med lav de første dagene for å unngå fordøyelsesforstyrrelser hos dyrene. Det høye vanninnholdet i lavet vanskeliggjør lagring og transport til beiteplassene. Vi har derfor undersøkt om tørket lav i form av pellets kan erstatte vanlig lav som for til rein. I et foringsforsøk med 6 kalver som ble hentet direkte fra naturlig vinterbeite, fikk 3 kalver vanlig lav og 3 pelletert lav i en 5 ukers periode. Det pelleterte lav ga et høyere foropptak som resulterte i en gjennomsnittlig vektøkning hos dyrene på 97 g pr. dag, mens de som fikk vanlig lav tapte seg 38 g pr. dag (Fig. 1). Forskjellen i vektendring skyldes sannsynligvis også det høyere næringsinnholdet i pelletert lav (se Tabell 1), som kommer av at lavet var forurenset med kvister, løv og lyng før pelletering. Dyrene som fikk vanlig lav spiste bare det rene lavet og lot kontaminantene ligge igjen sammen med forrestene. I et annet forsøk undersøkte vi brukbarheten av to nye typer for, RF-80 og RFL (sammensetning er vist i Tabell 1 og 2) i en overgangsforingssituasjon. Foropptaket de første dagene i en foringsperiode hos sultede dyr er brukt som mål for forets brukbarhet. Sammenlignet med det vanligst brukte kraftfor til rein, RF-71, hadde begge fortypene positiv virkning på dyrene, som ikke lot til å bli plaget av fordøyelsesforstyrrelser med disse to fortyper

Feed intake, rumenal pH and lactic acid in reindeer during transition to a complete ration added buffer and fat

Feed intake, general condition, rumenal pH and lactic acid content was followed during feeding of starved reindeer on a coventional diet (RF-71). The result was a dramatic decrease of rumen pH (pH=5.1 in experiment no. Ill) a few hours after feeding of the coventional diet, but this could be counteracted significantly by addition of buffer (pH=6.4 in experiment no. Ill) of hydrogenated marine oil (pH=6.1 in experiment no. Ill) to the ration. The highest content of the lactic acid in the rumen was 40 mM in animals fed RF-71, whereas addition of buffer or hydrogenated marine oil completely supressed accumulation of this acid.Foropptak, pH og melkesyre i vomma hos rein under overgangsforing med kraftfor tilsatt buffer og fett.Abstract in Norwegian / Sammendrag: Forinntak, almentilstand, pH og melkesyreinnhold i vom ble registrert under foring av sultede rein med konvensjonelt kraftfor (reinfor 71 = RF-71). Det ble funnet et sterkt pH-fall i vomma (pH=5.1, forsøk III) få timer etter at dyrene startet å spise RF-71. Denne effekten ble redusert ved tilsetting av buffer (pH=6.4, forsøk III) eller herdet marint fett (pH=6.1, forsøk III) til dietten. De dyr som ble foret med RF-71 hadde et melkesyreinnhold i vomma på opp til 40 mM. Tilsetting av buffer eller herdet marint fett til dietten forhindret akkumulering av melkesyre.Poron rehunkäyttö, pötsin pH ja maitohapposisältö siirtymävaiheen ruokinnassa käytettäessä väkirehua, johon on lisätty puskuria ja rasvaa.Abstract in Finnish / Yhteenveto: Rehunkäyttoä, yleistilaa, pötsin pH:ta ja maitohapposisältöä tutkittiin ruokittaessa nälkiintyneitä poroja tavanomaisella väkirehulla (poron 71 = RF-71). Joitakin tuntejaruokinnan aloittamisen jälkeen havaittiin voimakas pötsin pH:n lasku (pH 5.1, koe III). Tämä vaikutus väheni kun poron nauttiman ravinnon joukkoon lisättiin puskuria (pH 6.4, koe III) tai merikaloista valmistettua kovetettua rasvaa (pH 6.1, koe III). RF-71 rehua nauttineiden eläinten pötsin maitohapposisältö oli 40 nM. Puskurin tai kovetetun merellisen eläinperäisen rasvan lisääminen ravintoon ehkäisi maitohapon kasaantumista

XIX. Nordiske Mykologiske Kongress i Steinkjer 2009

XIX Nordisk mykologisk kongress ble arrangert i Steinkjer fra 1. til 6. september 2009. Til sammen 75 deltakere fra 10 land var samlet. Steinkjer og Nord-Trøndelag ble valgt blant annet på grunn av stor variasjon i sopprike habitater, og at området er møtested for flere soppgeografiske elementer med for eksempel nordlige utposter for sørlige og sørøstlige arter. Både gran- og furudominerte kalkbarskoger, boreal regnskog, rike alm-hassellier og gammel barskog med mye død ved var prioriterte habitater. Særlig var kalkbarskoger på Snåsa-kalken i Steinkjer og Snåsa vurdert som spesielt interessante i forkant av kongressen. The XIX Nordic Mycological Congress was arranged in Steinkjer 1st to 6th September 2009, with 75 participants from 10 countries. Steinkjer and the surrounding municipalities in Nord- Trøndelag County, Central Norway, were chosen because of the great variation in habitats and many different myco-geographical elements represented in the area. Moreover some northernmost localities for southern or south-eastern species were found. Calcareous coniferous forests with Norway spruce or Scotch pine, boreal rain forests, rich steep forests dominated by elm and hazel and old growth coniferous forests with much dead wood were our first choice as excursion localities. Of special interest were the coniferous forests on the “Snåsa limestones” in the municipalities of Steinkjer and Snåsa.Stiftelsen Clara Lachmanns Fond, Sverige og Universitetet i Oslo, Biologisk institutt og Naturhistorisk museu

XIX. Nordiske Mykologiske Kongress i Steinkjer 2009

XIX Nordisk mykologisk kongress ble arrangert i Steinkjer fra 1. til 6. september 2009. Til sammen 75 deltakere fra 10 land var samlet. Steinkjer og Nord-Trøndelag ble valgt blant annet på grunn av stor variasjon i sopprike habitater, og at området er møtested for flere soppgeografiske elementer med for eksempel nordlige utposter for sørlige og sørøstlige arter. Både gran- og furudominerte kalkbarskoger, boreal regnskog, rike alm-hassellier og gammel barskog med mye død ved var prioriterte habitater. Særlig var kalkbarskoger på Snåsa-kalken i Steinkjer og Snåsa vurdert som spesielt interessante i forkant av kongressen. The XIX Nordic Mycological Congress was arranged in Steinkjer 1st to 6th September 2009, with 75 participants from 10 countries. Steinkjer and the surrounding municipalities in Nord- Trøndelag County, Central Norway, were chosen because of the great variation in habitats and many different myco-geographical elements represented in the area. Moreover some northernmost localities for southern or south-eastern species were found. Calcareous coniferous forests with Norway spruce or Scotch pine, boreal rain forests, rich steep forests dominated by elm and hazel and old growth coniferous forests with much dead wood were our first choice as excursion localities. Of special interest were the coniferous forests on the “Snåsa limestones” in the municipalities of Steinkjer and Snåsa.Stiftelsen Clara Lachmanns Fond, Sverige og Universitetet i Oslo, Biologisk institutt og Naturhistorisk museu