Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger : Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) : 2. kvartal 2004

I 2. kvartal 2004 ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger. Formålet er å få mer informasjon om forekomsten av ulike typer arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger, og samtidig bidra til Eurostats statistikk på området. På initiativ fra Eurostat gjennomførte de øvrige EU- og EØS-landene en tilsvarende undersøkelse, som en oppfølging fra 2. kvartal 2001. Disse undersøkelsene gir utdypende informasjon om noen av de sentrale variablene i den ordinære AKU, som type arbeidstidsavtale og arbeidskontrakt, ulike typer av skiftarbeid, muligheter for avspasering og grader av fleksibilitet når det gjelder arbeidstid

Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet : Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2002

I 2. kvartal 2002 ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge om det er systematiske sammenhenger mellom funksjonshemning og andre arbeidsmarkedsrelevante variable, og på hvilke måter funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg ut fra andres. Samtidig var hensikten å kunne sammenligne resultatene med en tilsvarende undersøkelse i 4. kvartal 2000. Om lag 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgir å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Totalt sett innebærer dette at 438 000 personer i alderen 16-66 år mener de har en funksjonshemning. Av disse framholder 80 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet. Sammenlignet med 4. kvartal 2000 er tallene for 2. kvartal 2002 noe lavere, nærmere bestemt 22 000 færre funksjonshemmede, noe som utgjør ett prosentpoeng i andelen av befolkningen 16- 66 år. Nedgangen i andelen med funksjonshemning gjorde seg mest gjeldende i aldersgruppa 40-59 år, mens andelen holdt seg stabil blant de eldste (60-66 år)

Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet : Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2004

PUBLIKASJONEN ER EN DEL AV SERIEN Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Åpne og les publikasjonen i PDF (29 sider) I 2. kvartal 2004 ble det på ny gjennomført en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge om det er systematiske sammenhenger mellom funksjonshemning og andre arbeidsmarkedsrelevante variable, og på hvilke måter funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg ut fra andres. Samtidig var hensikten å kunne sammenligne resultatene med tilsvarende undersøkelser i 2. kvartal 2003 og 2002, samt i 4. kvartal 2000

Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet : Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2003

I 2. kvartal 2003 ble det på ny gjennomført en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge om det er systematiske sammenhenger mellom funksjonshemning og andre arbeidsmarkedsrelevante variable, og på hvilke måter funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg ut fra andres. Samtidig var hensikten å kunne sammenligne resultatene med tilsvarende undersøkelser i 2. kvartal 2002 samt i 4. kvartal 2000. Om lag 14 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgav å ha en funksjonshemning i 2. kvartal 2003, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Totalt sett innebærer dette at 433 000 personer i alderen 16-66 år mener å ha en funksjonshemning. Av disse framholder 82 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet. Sammenlignet med undersøkelsen i 2. kvartal 2002 er tallet på funksjonshemmede personer på omtrent samme nivå. I forhold til 4. kvartal 2000 er imidlertid tallene noe lavere (20-30 000), nærmere bestemt ett prosentpoeng i andelen av befolkningen 16-66 år

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016

Formålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge deira situasjon på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid. Ved at undersøkingane blir gjennomførte i form av tilleggsspørsmål til Arbeidskraftundersøkinga (AKU), kan utviklinga også samanliknast med den som gjeld for befolkninga totalt. Funksjonshemming blir her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter, basert på sjølvrapportering via intervju. I 2016 oppgav 18 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 44 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei tre føregåande åra. Til samanlikning var det i befolkninga totalt 73 prosent i arbeid i 2. kvartal 2016, ein nedgang på eitt prosentpoeng det siste året. For funksjonshemma i alderen 15-24 år gjekk prosent-delen sysselsette markant ned frå 2013 til 2016. Det er i tråd med utviklinga for ungdom generelt. Over halvparten av dei tilsette har fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjons-hemminga i form av endringar i arbeidsoppgåvene, i arbeidstida eller fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette er i tråd med resultata sidan 2007. Samanlikna med 2002, då dette blei kartlagt for første gong, er det ein auke på 12 prosentpoeng. Det er i første rekke fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen stadig fleire har fått. Blant dei funksjonshemma som ikkje var i arbeid i 2. kvartal 2016, var det 24 prosent i aldersgruppa 15-66 år som ønskte seg eit arbeid. Denne prosentdelen har stort sett halde seg på dette nivået sidan undersøkingane starta opp i 2002, når ein tar omsyn til feilmarginen i utvalsundersøkinga. Av befolkninga i alt som ikkje var i arbeid, var det 32 prosent som uttrykte ønske om arbeid i 2016. Ikkje alle som ønsker arbeid, blir rekna som arbeidsledige slik dette er definert i AKU. Av dei 85 000 funksjonshemma med ønske om arbeid var det 25 000 som blei klassifiserte som arbeidsledige i 2. kvartal 2016, ein auke på 10 000 frå same kvartal året før. Auken kom i hovudsak blant menn. I prosent av alle menn med funksjonshemming auka arbeidsløysa frå 3,7 til 6,0 prosent. 62 prosent av alle med funksjonshemming oppgav i 2016 at dei mottar ein eller fleire stønader som følgje av funksjonshemminga. Av dei som var i arbeid, var 36 prosent stønadsmottakarar. Tala for stønadsmottak har halde seg relativt stabile over fleire år. For dei som deltok i undersøkinga både i 2015 og i 2016, var 37 prosent av dei funksjonshemma sysselsette på begge tidspunkt, mens 49 prosent var utanfor arbeidsstyrken. Om lag 8 prosent gjekk ut av sysselsetting og 5 prosent motsett veg. Hovudresultata frå desse undersøkingane blir publiserte i byrjinga av september kvart år på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/akutu, der det også er lenke til dei årlege rapportane

Yrkeshemma inn på arbeidsmarknaden?

I denne rapporten blir det gjort ein beskrivande analyse av tilpassinga på arbeidsmarknaden for personar som har vore registrerte som yrkeshemma i NAV sitt register over arbeidssøkjarar. Opplysningar om status på arbeidsmarknaden og demografiske kjenneteikn blir nytta som grunnlag for analysen. Det gjeld personar som gjekk ut av statusen som yrkeshemma i løpet av første halvdel av 2007, og evalueringstidspunktet er sett til slutten av november same året. Personane blir grupperte etter om dei har delteke i eit tiltak eller ikkje, fordelt på type tiltak. Yrkeshemma som ikkje gjekk på tiltak, blir kategorisert etter om dei søker attføring, er i kartleggingsfase eller ventar på tiltak

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning

Formålet med rapporten er å gi tall for ungdom som verken er i arbeid, under utdanning eller i annen opplæring, og i tillegg se på utviklingen over tid for disse. Internasjonalt er det etter finanskrisen i 2008/2009 blitt større oppmerksomhet rundt denne gruppen. Basert på engelsk språk forkortes betegnelsen på gruppen til NEET1 . Dette er en sammensatt gruppe, og består av blant annet langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, mødre som for tiden er hjemmearbeidende, og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet. Som årsgjennomsnitt for 2013 var det i Norge i følge Arbeidskraftundersøkelsen 70 000 personer i alderen 15-29 år som verken var i arbeid, under utdanning eller i opplæring (NEET). Det utgjorde 7 prosent av alle personer i denne aldersgruppen, ett prosentpoeng høyere enn i 2006, som er startåret for denne tidsserien. I land som Hellas, Italia og Spania var andelen på mellom 20 og 30 prosent i 2013, mens den var lavest i Nederland og Norge med 7 prosent. I land som Sverige, Sveits og Danmark var andelen 8 prosent. I den yngste aldersgruppen, 15-19 år, hvor de fleste går på videregående skole, var det i Norge bare 2 prosent som verken var i utdanning eller jobb. I aldersgruppen 20-24 år var andelen på 8 prosent og i aldersgruppen 25-29 år på 10 prosent. Det er ingen signifikant forskjell i NEET-andelen for menn og kvinner, bortsett fra blant personer i alderen 25-29 år, hvor det er relativt flere kvinner enn menn. I 2013 var andelen 12 prosent for kvinner og 8 prosent for menn. Dette har trolig sammenheng med fødsler og omsorg for barn, men det er også slik at sysselsettingsandelen generelt er høyere for menn enn kvinner uavhengig av om man er i småbarnsfasen eller ikke. I rapporten er det også tatt med tall for NEET basert på registerdata. Denne datakilden inneholder en del andre opplysninger enn det AKU har. Fordi de administrative registrene ikke fanger opp all aktivitet i arbeid eller utdanning/opplæring, blir andelen i NEET her noe høyere, 11 prosent i 2012 mot 6 prosent i AKU. Av dem som i følge registertall befant seg i NEET-kategorien i 4. kvartal 2012, var 13,5 prosent registrert hos NAV som helt arbeidsledige, mens 12,5 prosent mottok arbeidsavklaringspenger. Ytterligere 5,6 prosent var mottakere av uførepensjon, og omtrent like mange mottok sosialhjelp. For over halvparten av tilfellene er det ikke informasjon om hvilken status de har, fordi de ikke mottar noen velferdsytelser fra NAV. Mange av disse er trolig hjemmearbeidende og forsørges av andre i husholdningen. Men her finner vi også dem som tar seg et friår etter utdanningen eller underveis i utdanningsløpet. Av dem som ble klassifisert som NEET i 2008, var det om lag 20 prosent som inngikk i gruppen i hvert av de etterfølgende fem år. Nærmere 40 prosent av dem mottok helserelaterte ytelser i 2012. Blant innvandrere var det 25 prosent som tilhørte NEET-gruppen i 2012, blant norskfødte med innvandrerforeldre nær 12 prosent og i befolkningen uten innvandringsbakgrunn nær 8 prosent

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2011

Formålet med undersøkinga er å kartlegge situasjonen for dei funksjonshemma på arbeidsmarknaden og sjå korleis den utviklar seg over tid. 16 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav i 2. kvartal 2011 å ha ei funksjonshemming, her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter. Av desse var 42,3 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt var 73,9 prosent i arbeid. For begge grupper var dette ein nedgang samanlikna med 2. kvartal 2010. For dei funksjonshemma kom nedgangen blant menn mellom 40 og 60 år, mens det for yngre menn og for kvinner berre var mindre endringar. Blant dei funksjonshemma hadde 47 prosent av dei sysselsette ein deltidsjobb i 2. kvartal 2011, mens dette gjaldt for berre 26 prosent av dei sysselsette i alt. 56 prosent av dei tilsette hadde fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjonshemminga. Dette er i tråd med resultata for dei føregåande fire år. Av dei tilsette som ikkje hadde fått noka tilrettelegging, framheldt 17 prosent at dei hadde behov for dette

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden

Dette er ein rapport frå ei tilleggsundersøking til Arbeidskraftundersøkinga (AKU) 2. kvartal 2008 om situasjonen til dei funksjonshemma på arbeidsmarknaden. Funksjonshemming blir her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter. Heile 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav å ha ei funksjonshemming i 2008. Av desse var om lag 45 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt var 77 prosent i arbeid. Blant dei funksjonshemma var nesten halvparten sysselsett på deltid, mens det i befolkninga totalt berre var ein fjerdedel på deltid. Mens 64 prosent av dei funksjonshemma totalt mottok stønader, gjaldt dette berre 40 prosent av dei funksjonshemma som var i arbeid. Av desse igjen var det 54 prosent som mottok uførepensjon. Mange av dei funksjonshemma som ikkje var i arbeid i 2. kvartal 2008, ønskte seg eit arbeid; heile 31 prosent eller vel 90 000. Av desse var det berre 16 000 som blei definerte som arbeidsledige. Samanlikna med 2007 har talet på dei som ønskjer arbeid auka med om lag 10 prosentpoeng. Funksjonshemming avgrensar ofte kva slags arbeid ein kan ha. Ifølgje statistikken gjaldt dette i 67 prosent av tilfella i 2008. Dessutan oppgav 58 prosent at funksjonshemminga avgrensar kor mykje dei kan arbeide, og 55 prosent av dei tilsette hadde fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjonshemminga

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden

16 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav i 4. kvartal 2009 å ha ei funksjonshemming, her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter. Av desse var 43,1 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt var 74,6 prosent i arbeid.Samanlikna med 2. kvartal 2008 inneber dette ein nedgang i sysselsetjinga på 2,2 prosentpoeng for dei funksjonshemma, mens nedgangen var på 2,7 prosentpoeng for befolkninga totalt. Blant dei funksjonshemma hadde 46 prosent av dei sysselsette ein deltidsjobb, mens dette gjaldt for berre 26 prosent av dei sysselsette totalt. Mens 65 prosent av dei funksjonshemma totalt mottok stønader, gjaldt dette berre 40 prosent av dei funksjonshemma som var i arbeid. Av desse igjen mottok halvparten uførepensjon