Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2022–2023 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2022–2023 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisikopublishedVersio

Oppsummering av resultater fra det treårige prosjektet JorNor (2021–2023) Direktesåing og fangvekster – Jordhelse i Trøndelag og på Østlandet

Erfaringer fra gårdsforsøk og forsøksfelt i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av direktesåingssystem på jordhelsa. Forsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn. Gårdsforsøket på Østlandet med direktesåing og bruk av fangvekster viste en firedobling av aggregatstabiliteten og antall meitemark – som er viktige parameter for jordstruktur og andre jordfunksjoner.Oppsummering av resultater fra det treårige prosjektet JorNor (2021–2023) Direktesåing og fangvekster – Jordhelse i Trøndelag og på ØstlandetpublishedVersio

Nedbørfeltovervåking som grunnlag for å forutsi transport av plantevernmidler. En analyse av mobile plantevernmidler fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge og er valgt ut mht. klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. Det er i dette prosjektet analysert overvåkingsdata for et utvalg vannløselige og mobile plantevernmidler (MCPA, bentazon, metribuzin, metalaksyl) som har vært godkjent i mange år og som gjenfinnes ofte i vannmiljø og dermed utgjør et størst mulig datagrunnlag for å finne eventuelle sammenhenger mellom funn, værforhold og driftspraksis. De gjennomførte analysene viste imidlertid at dataene ikke er av et slikt format eller omfang at det er mulig å hente ut informasjon som kan benyttes direkte til praktisk veiledning for en mer bærekraftig bruk av plantevernmidler. Dette vil kreve mye mer detaljerte og tidkrevende analyser, eventuelt modellutvikling og modellsimuleringer, som ikke er forenlige med formålet med og ressursene tilgjengelig for dagens overvåking.Nedbørfeltovervåking som grunnlag for å forutsi transport av plantevernmidler. En analyse av mobile plantevernmidler fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)publishedVersio

Effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse i Trøndelag og Østlandet - Oppsummering av resultater fra det treårige prosjektet JorNor

Jordhelse og metoder for å vurdere hva som er god jordhelse er i stadig utvikling. Ulike sammensetninger av leire, silt og sand, lokale forhold som vær og produksjonsform setter rammene for hva som er god jordhelse et bestemt sted. Det er et behov for å undersøke om direktesåing og bruk av fangvekster er effektive tiltak for å øke jordhelsa. Formålet med JorNor prosjektet var å dokumentere og demonstrere effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse. For å lykkes med direktesåing var det et behov for å kartlegge hvilke såmaskiner som egner seg til dette. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra NLR og forskere (NIBIO). Ulike direktesåingsmaskinene ble testet ut. Resultater viser forholdsvis jevn oppspiring og jevnt antall med planter etter de forskjellige behandlingene på høsten. På våren var plantetettheten tilfredsstillende for alle maskinene. Det ble etablert feltforsøk i Midt-Norge og på Østlandet. Gårdsforsøk ble gjennomført i Stadsbygd (Midt-Norge) og i Ås (Østlandet). I Steinkjer ble det undersøkt effekten av ulike blandinger med fangvekster på jordhelseindikatorer. Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av fangvekster for noen fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Ruteforsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn.Effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse i Trøndelag og Østlandet - Oppsummering av resultater fra det treårige prosjektet JorNorpublishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2022/2023

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2022/2023publishedVersio

Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk - Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter

Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022publishedVersio

The state of soils in Europe

This report delves into the intricate interplay between drivers, pressures and impacts on soil in the 32 Member States of the European Environment Agency (EEA), along with six cooperating countries from the West Balkans, Ukraine and UK, shedding light on the multifaceted challenges facing soil conservation efforts. Our analysis shows the complex interactions among various factors, both anthropogenic and natural, shaping soil degradation processes and their subsequent consequences. We highlight key findings, including the significant impacts of soil degradation on agriculture, ecosystem resilience, water quality, biodiversity, and human health, underscoring the urgent need for comprehensive soil management strategies. Moreover, our examination of citizen science initiatives underlines the importance of engaging the public in soil monitoring and conservation efforts. This work emphasises the policy relevance of promoting sustainable soil governance frameworks, supported by research, innovation, and robust soil monitoring schemes, to safeguard soil health and ensure the long-term resilience of ecosystems.JRC.D.3 - Land Resources and Supply Chain Assessment

The effect of freezing and thawing on transport of pesticides through macroporous soils and the potential risk towards the aquatic environment

Pesticides and their metabolites can leach rapidly through agricultural soils through macropores, be transported further into surface waters and potentially cause negative effects in aquatic organisms. Cold climate with freezing and thawing of soils can affect the leaching. The transport of pesticides during winter and early spring have however received little attention and there is a need to assess the impact of cold climate conditions to get a better understanding of the risk of contamination. The objective of the work has been to provide knowledge on how freezing and thawing affects leaching of pesticides through agricultural soils with well-developed macropore structures. To obtain information of water transport in the soil, bromide was included as a non-reactive tracer. Ten undisturbed soil columns were collected from an agricultural soil known to contain macropore structures in Ås, Norway. The mobile herbicide MCPA and the tracer bromide was applied to all soil columns and five soil columns were frozen at -3 ° C while five where stored cold at +3 ° C. During the experiment the soil columns were subjected to four irrigation events. The leachate was collected continuously during the leaching experiment and concentration of MCPA and bromide were measured for both frozen and unfrozen soil columns, and used to assess the effects of four consecutive freeze-thaw cycles on pesticide and bromide leaching through macroporous soils. The results showed that there was more bromide leaching from the frozen than the unfrozen soil columns during the first irrigation, while the leaching from the unfrozen soil columns was higher during later irrigation events. The total amount of bromide leached through frozen soil columns after four irrigations varied between 35.0 % and 43.1 % of the applied amount, but between 48.1 % and 72.3 % through the unfrozen soil columns. The major part of the bromide was transported through the frozen soil columns during the 1st and 2nd irrigation, while during the 3rd irrigation through unfrozen soil columns. The earlier arrival of bromide from frozen soil columns indicated a faster transport of bromide through the frozen soil columns. However, there was no significant difference between the frozen and unfrozen soil columns during the 1st and 2nd irrigation. Compared to bromide a different trend in the proportions of leaching were observed for the transport of MCPA, were the total amount of MCPA leached after four irrigations was significantly higher from frozen than unfrozen soil columns. Total amount of MCPA leached of the applied amount after four irrigations varied between 16.4 % and 32.9 % from frozen soil columns and between 0.1 % and 0.8 % from unfrozen soil columns. The leaching of MCPA were largely transported through the frozen soil columns during the 2nd and 3rd irrigation and during the 1st irrigation through unfrozen soil columns. The leaching of MCPA through unfrozen soil columns might be explained by the expected air-filled macropores caused initial macropore flow. The increased total amount of MCPA leached through frozen soil columns compared to unfrozen soil columns occurred although the total leachate was lower. This could be explained by the freezing and thawing of the soil caused efficient transport of MCPA through bypassing sorption sites. Thus, results show that freezing and thawing contribute to increased leaching of MCPA. Furthermore, it is essential to understand underlying mechanisms to reduce the potential risk in the future with the expected increase in winter cereal productions and use of pesticides in the late autumn.M-MIN