Numerical modelling of crack initiation and propagation in rocks using the XFEM

Denne masteroppgaven fokuserer på numerisk modellering av sprekkevekst i et bergartslignende materiale under enaksielt trykk ved å bruke den utvidete endelige element metoden (XFEM). Todimensjonale prøvestykker som inneholder en eksisterende åpen sprekk/defekt med varierende helningsvinkel er brukt i simuleringene, som er utført med programmet Abaqus/CAE. Simuleringene er basert på to metoder – kohesiv sone-metoden (CZM) og lineær elastisk bruddmekanikk (LEFM) – og deres evne til å simulere vinge- og antivingesprekker blir sammenliknet. I Abaqus blir «største hovedspenning»-kriteriet (Maxps-kriteriet) brukt for å styre sprekkeinitiering av nye sprekker, uten å bruke allerede definerte sprekker i modellen. I tillegg blir resultater fra simuleringene sammenliknet med eksperiment som er utført av Zhang et al. (2021). Simuleringene viser at både CZM- og LEFM-metoden klarer å simulere sprekkeinitiering og sprekkevekst av både vinge- og antivingesprekker, og at initieringsspenningene til begge sprekketypene følger de samme trendene som er observert i eksperiment, altså at initieringsspenningen øker med økende helningsvinkel til den eksisterende sprekken. Initieringsspenningene til vingesprekkene i simuleringene er derimot mye lavere enn det som er observert i eksperimentene til Zhang et al. (2021), mens initieringsspenningene til antivingesprekkene i simuleringene stemmer bedre overens med resultatene fra eksperimentene. Initieringsvinkelene til vingesprekkene følger også samme trend som den analytiske løsningen og det som er observert i eksperiment, altså at initieringsvinkelen minker når helningsvinkelen til den allerede eksisterende sprekken øker. Videre indikerer forskyvningsmålinger over vinge- og antivingesprekkene at de er hovedsakelig Mode I brudd kombinert med små skjærbevegelser (skjærforskyvningen over vingesprekkene minker når helningsvinkelen til den åpne sprekken øker). Spenningsanalysen av modellene indikerer også at høye spenningskonsentrasjoner oppstår langs de lange sidene av den eksisterende sprekken etter initiering av antivingesprekkene, og dermed muligheten for nye sprekker å initiere i disse områdene, noe som er observert i noen eksperiment.This study focuses on the numerical simulation of crack growth in a rock-like material exposed to uniaxial compression using the extended finite element method (XFEM). Two-dimensional specimens that contain a single open pre-existing flaw with different inclination angles are used in the simulations, which are carried out using the Abaqus/CAE software. The simulations are based on two methods - the cohesive zone method (CZM) and linear elastic fracture mechanics (LEFM) - and their ability to simulate wing and anti-wing cracks are monitored and compared. The Maximum principal stress criterion (Maxps-criterion) that is available in Abaqus is used to govern the initiation of new cracks without the use of pre-defined cracks. In addition, results obtained from the simulations are compared to laboratory experiments done on similar specimens by Zhang et al. (2021). The simulations show that both the CZM and LEFM method can simulate initiation and propagation of wing and anti-wing cracks, and that the crack initiation stresses follow the same trends that are observed in experiments, i.e., the initiation stresses increase as the pre-existing flaw inclination angle increases. The wing crack initiation stresses in the simulations however, are much lower than the experimental results by Zhang et al. (2021), while the anti-wing crack initiation stresses in the simulations are more agreeable with the experimental results. The wing crack initiation angles also follow the same trend as the analytical solution and what is observed in experiments, i.e., the wing crack initiation angle decreases as the pre-existing flaw inclination angle increases. Further, relative displacements across the wing and anti-wing cracks indicate that they are dominantly Mode 1 fractures, in combination with some small shearing (the shearing decreases as the inclination angle increases). The stress analysis also indicates high stress concentrations along the long sides of the pre-existing flaw after initiation of the anti-wing cracks, suggesting that cracks may initiate in these areas, which is also observed in some experiments

Den nordiske språkkampanjen – hvordan styrke barn og unges språkforståelse

I 2009 initierte Nordisk Ministerråd en nordisk språkkampanje under det islandske formannskapet. Kampanjen ble lansert i 2010 under det danske formannskapet og løper ut 2011 under det finske formannskapet. Den nordiske språkkampanjen er et ledd i oppfølgingen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006). Nordisk Sprogkoordination er utnevnt som kampanjeleder for og koordinerer de nordiske tiltak, mens Nordisk Ministerråds Sekretariat koordinerer de nasjonale tiltak og den nordiske konkurransen tilknyttet kampanjen. Det er opprettet et Språkkampanjeråd som fungerer som inspirasjonsforum for aktørene under kampanjen

Erfaringer fra feltstrekninger med kaldblandet gjenbruksasfalt : Vurdering av tilstandsutvikling og dekkelevetid

Delprosjekt 4 ”Gjenbruk av asfalt” (DP4)Rapporten inngår i en serie rapporter fra Gjenbruksprosjektet 2002-2005 (etatsprosjekt). Delprosjekt 4 ”Gjenbruk av asfalt” (DP4) som denne rapporten tilhører, har følgende målsetninger: • bidra til større bevisstgjøring gjennom informasjon og kunnskapsheving • komme fram til markedstiltak som kan fremme gjenbruk • komme fram til tiltak som kan bidra til omsetning og reduksjon av mellomlager • gi bedre grunnlag for valg av bruksområde Målet for arbeidet beskrevet i denne rapporten var å skaffe erfaringer fra feltstrekninger med kaldblandet gjenbruksasfalt. Man har sett nærmere på vegstrekningene som inngikk i samarbeidsprosjektet ”Kald gjenbruk som slitedekke 1994-1997”. Grunnlaget for undersøkelsen er den ganske omfattende tilstandskartleggingen som ble gjort i 1998 og som munnet ut i rapporten ”Oppfølging av samarbeidsprosjekt: Kald gjenbruk som slitedekke 1994-1997” (Vegdirektoratet, Laboratorieserien Rapport 99). På basis av den rapporten ble det i november 2002 sendt ut et spørreskjema til de fylker og kommuner som var involvert i prosjektet. Man ba der om tilbakemelding på hvordan de ulike vegene/parsellene har fungert i tiden etterpå, for dermed å kunne si mer om hvilke parametere som har størst betydning for tilstandsutvikling og levetid. I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av innkomne svar fra denne enquêten. Med holdepunkter i grunnlagsdata, trafikkmengder og stipulert dekkelevetid er det forsøkt vist hvordan ulike variable knyttet til parsellene har slått ut. Avslutningsvis er det ut fra dette gjort en vurdering av hvilke forhold/parametere som synes å være viktigst med tanke på å oppnå vellykkede resultater med kald Gja

Shear behaviour of crushed concrete and bricks

Demolition waste materials mainly consist of concrete and bricks and arise from the demolition of existing structures and buildings. Environmental and economical reasons make their recycling necessary, but to date, their use is curtailed due to the lack of research in determining their properties. This paper reports on the efforts to understand the behavioural characteristics of three types of recycled material to determine their potential for engineering fill applications. For this purpose, their physical and mechanical characteristics were extensively investigated. Two types of crushed concrete, one obtained straight after demolition and the other processed to industry specifications, and one type of crushed brick were tested. An extensive large-scale shear box test regime was employed to determine the shear strength behaviour of the materials. The influence of the normal stress on the peak friction angle, the shear stress– horizontal displacement relationship and horizontal displacement– vertical displacement behaviour of the materials are discussed in this paper. The results showed that the behaviour of the three recycled materials during shear testing was similar to the behaviour exhibited by natural granular materials from literature. In conclusion, the shear box test results have shown that the specific demolition waste products exhibit considerable shear strength and can be utilised in construction as low-level engineering fill

Typiske årsaker som hindrer utvikling av eiendom avsatt til bebyggelse i kommuneplanens arealdel

«Typiske årsaker som hindrer utvikling av eiendom avsatt til bebyggelse i kommuneplanens arealdel» Oppgaven søker å besvare problemstillingen «Hva er typiske årsaker til at utviklingsprosesser bremser, stopper opp eller ikke blir igangsatt, for eiendom avsatt til bebyggelse i kommuneplanens arealdel (KPA)». Studien er gjennomført som casestudie med elleve kvalitative dybdeintervjuer, litteraturstudie samt studie av offentlige dokumenter. Studien er geografisk avgrenset til Oslo kommune. Problemstillingen er belyst og besvart ved bruk av følgende forskningsspørsmål: • Stemmer det at utviklingsprosesser for eiendommer avsatt til bebyggelse i kommuneplanens arealdel kan bremse eller stoppe opp? • Hva er typiske årsaker til at reguleringsprosesser bremser eller stopper helt opp? • Hva er typiske årsaker til at utviklingsprosesser ikke blir igangsatt? Oppgavens konklusjon er at utviklingsprosesser kan bremse eller stoppe opp på grunn av ekspropriasjon, tilbaketrekking av planforslag av utbyggeren selv, innsigelser fra offentlige myndigheter, manglende kompetanse eller kapasitet hos enten kommune eller grunneier, uenigheter knyttet til rekkefølgekrav samt avvik mellom planforslag og overordnet plangrunnlag og vedtatte rammebetingelser. Årsakene til at utviklingsprosessene ikke har blitt igangsatt for tomtene som inngår i studien kan skyldes at grunneierne har hatt benyttet eiendommen til utleie eller egen bruk. Dette stemmer godt med teorien, hvor grunneierens oppfatning av tomtens alternative bruk har mye å si for om det ønskes å bygge boliger på tomten eller ikke (Econ Analyse, 2005, p. 17)

Digital ledelse - Ledelse av digitalisering i norske kommuner

Denne masteroppgaven ser nærmere på ledelse av digitalisering i mellomstore kommuner. Digital ledelse er en «ny ledelsesdisiplin» som har vokst frem gjennom digitalisering. Det er stort fokus på digitalisering av kommunesektoren i Norge og de positive samfunnsmessige effektene som følger av digitalisering. Ledere i kommunene oppfordres og pålegges å drive digitaliseringsarbeid i sine virksomheter og bidra til gevinstrealisering som kommer samfunnet til nytte. Digital ledelse er ikke bare orientert rundt bruk av digitale verktøy, men de egenskaper, verktøy og kunnskap ledere trenger i dag for å lede sine organisasjoner gjennom løpende digitaliseringsprosjekter og digitale transformasjoner for å bidra til gode gevinster for virksomheter og samfunnet. Digitalisering og digitale transformasjoner bidrar til å skape gevinster for offentlige og privat virksomheter slik at de evner å være konkurransedyktige, men også bedre rustet for å møte morgendagens utfordringer. Det hviler et stort ansvar på lederne som har dette ansvaret. Gjennom intervjuer av 6 informanter i mellomstore kommuner ønsket jeg å få en dypere innsikt i kommunene sitt arbeid med digitalisering og hvordan de mener at kompetanse, kultur og organisatoriske forhold kan påvirke digitaliseringsreisen i positiv og negativ retning. Empiriske funn viser at kommunene er noe reaktive som virker å være et resultat av lederne sitt fokus på å drive løpende organisasjonsutvikling med klare mål og visjoner, ansatte og ledere som har etterslep på kompetanse, teknologifrykt, kulturelle forhold som dårlig lojalitet til frister, arbeidspress, manglende endringsvilje, behov for mer kunnskap rundt prosjektledelse og prosjektorganisering, og lederes evne til å skape engasjement. Litteraturen beskriver at digitale ledere må ha ferdigheter, kunnskap og erfaring til å knytte teknologi til en strategisk fordel, ta teknologiske beslutninger og risikostyring, og bruke teknologi til å oppnå avkastning og synliggjøre verdiskapningen. Digitale ledere må arbeide mer proaktivt med sine organisasjoner gjennom kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og evne å drive god endringsledelse og skape engasjement og eierskap ut i organisasjonen. Kommunene virker å forstå hva som må til, men sliter med å operasjonalisere det. Denne undersøkelsen har sine begrensninger og analysen kunne vært mer omfattende, men opplever at resultatet i total tilfører noe verdi både til denne nye ledelsesdisiplinen og til ledere og ledende funksjoner i kommunene. Håper også at dette bidrar til utvikling av nye problemstillinger og videre forskning rundt temaet digital ledelse.This master thesis looks more closely at the management of digitalisation in medium-sized municipalities. Digital leadership is a "new management discipline" that has grown through digitalisation. There is a strong focus on digitalisation in the municipal sector in Norway and the positive social effects that result from digitalisation. Managers in the municipalities are encouraged and ordered to perform digitalisation in their businesses and contribute to profit realization that benefits society. Digital leadership is not only oriented to the use of digital tools, but the qualities, tools and knowledge leaders today need to guide their organizations through ongoing digitalisation projects and digital transformations to contribute to good profits for businesses and society. Digitalisation and digital transformations help create benefits for public and private businesses so that they can be competitive, but also better equipped to meet the challenges of tomorrow. There is a great responsibility on the leaders who have this responsibility. Through interviews of 6 informants in medium-sized municipalities, I wanted to gain a deeper insight into the municipalities' work on digitalisation and how they believe that knowledge, culture and organizational conditions can influence the digitalisation journey in a positive and negative direction. Empirical findings show that the municipalities are somewhat reactive, which seems to be a result of their managers focus to drive continuous organizational development with clear goals and visions, employees and managers who have a lag on knowledge, technology fears, cultural conditions such as poor loyalty to deadlines, work pressure , lack of willingness to change, the need of more knowledge about project management and organizing projects, and leaders ability to engage. The literature describes that digital leaders must have the skills, knowledge and experience to link technology to a strategic advantage, make technological decisions and risk management, and use technology to achieve returns and make visible value creation. Digital leaders need to work more proactively with their organizations through skills development, organizational development and the ability to drive good change management and create commitment and ownership within the organization. The municipalities seem to understand what is needed, but struggle to operationalize it. This study has its limitations and the analysis could have been more extensive but hope that the result in total adds some value both to this new management discipline and to managers and leading functions in the municipalities. Also hope that this contributes to the development of new issues and further research on the topic of digital leadership

Deklarasjon om nordisk språkpolitikk

I 2006 vedtok Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning «Deklarasjonom nordisk språkpolitikk». I deklarasjonen utpekes fem langsiktige språkpolitiskemål. For å nå disse målene vil landene arbeide med fire saksområder.Språkdeklarasjonen er ikke juridisk bindende, og ansvaret for å følge opp målenei deklarasjonen er nasjonalt. Det betyr at prioriteringen mellom aktuelleproblemstillinger og finansieringen av oppfølgende tiltak kan variere i de nordiskelandene og Færøyene, Grønland og Åland. Det nordiske språksamarbeidetskal likevel bidra til å støtte opp under nasjonale innsatser der det er muligog hensiktsmessig

Vinland og L'Anse aux Meadows: Forskningen på den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika

I 1960 oppdaget Helge Ingstad en norrøn bosetning på nordspissen av Newfoundland, kjent som L’Anse aux Meadows. Dette var en banebrytende oppdagelse, hvor arkeologi ble sentralt i forskningen på den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika, noe som tidligere hadde basert seg på skriftlige kilder. Disse kildene var hovedsakelig vinlandssagaene Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga. Denne masteroppgaven undersøker hvordan forskningen på den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika har utviklet seg, både før og etter oppdagelsen i 1960. Det vil bli lagt ekstra vekt på hvordan sagaenes rolle har utviklet seg etter at arkeologien ble fremtredende i forskningen. Hovedproblemstillingen for denne oppgaven blir derfor: Hvordan har vinlandssagaenes rolle utviklet seg gjennom forskningen på den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika etter Helge Ingstads funn av L’Anse aux Meadows i 1960? For å besvare problemstillingen vil det først bli sett på hvordan forskningen utviklet seg fra dens begynnelse og frem til før Helge Ingstads oppdagelse. Videre vil vi undersøke hvordan L’Anse aux Meadows ble funnet, oversikt over de arkeologiske utgravningene, og Helge Ingstad og hans kone Anne Stine Ingstads teorier og konklusjoner. Etterfølgende vil det bli sett på utviklingen av forskningen frem til i dag, hvor flere historikere og arkeologer og deres forskning vil bli presentert og drøftet. Undersøkelsen konkluderer med at sagaenes rolle har blitt svært forminsket i dagens forskning av emnet. I motsetning til det vi kunne kalle «vinlandsforskning» før 1960 (siden det var basert på skriftlige kilder), er det i dag mer naturlig å kalle det «forskningen på den norrøne oppdagelsen/tilstedeværelsen i Nord-Amerika», siden arkeologien ser ut til å ha tatt over den ledende rollen i forskningen. Tradisjonen med å bruke sagaene i forskningen er likevel ikke et element som ble sluttet etter oppdagelsen av L’Anse aux Meadows, siden vi finner dette helt frem til begynnelsen av 2000-tallet.In 1960, Helge Ingstad discovered a Norse settlement on the northern tip of Newfoundland, known as L’Anse aux Meadows. This was a ground-breaking discovery, as archaeology became central for the research of the Norse discovery of North America, something of which had been previously based on written sources. These sources where mainly the Vinland sagas “The saga of the Greenlanders” and “The saga of Erik the Red”. The master thesis examines how the research of the Norse discovery of North America has evolved, both before and after the discovery in 1960. The sagas’ role in the research will be closely analysed, when it comes to how it has evolved after the emergence of archaeology. The thesis statement is therefore: How has the role of the Vinland sagas evolved after Helge Ingstads discovery of L’Anse aux Meadows in 1960, with regards to the research of the Norse discovery of North America? In order to answer the thesis statement, we have to investigate how the research evolved before Helge Ingstads discovery, hence from its beginning till approximately 1960. Secondly, we will examine how L’Anse aux Meadows came to be discovered, what the results of the archaeological studies were and the theories and conclusions made by Helge Ingstad and his wife Anne Stine Ingstad. Subsequently, there will be an examination of the research’s evolution till this day, where multiple historians and archaeologists, and their research, will be presented and discussed. This research concludes that the role of the sagas has been severely diminished in today’s research of the topic. On the contrary of what was called “the study of Vinland” before 1960 (since it was based on written sources), what we find today can be more appropriately called “the research of the Norse discovery/presence of/in North America”, because of archaeology’s leading presence in the field. However, the tradition of using the sagas as a tool in the research did not fade away after the discovery of L’Anse aux Meadows, which can be seen in studies from the early 2000s