How does an Exogenous Shock Affect Institutional Change? The Case of Digitalization in Konkurransetilsynet and COVID-19 Pandemic

Denne kvalitative casestudien utforsker korleis eit eksogent sjokk kan påverke institusjonell endring, med å analysere digitaliseringa i Konkurransetilsynet, som starta før og fortsette inn i COVID-19-pandemien. Med å bruke ein eksplisitt og nyansert definisjon av institusjonar, som inkluderer eit breitt utval av måtar institusjonar strukturerer åtferd, nytter eg ein teori om institusjonell endring som gjer det mogleg å forstå endringsprosessar med og utan eksogene sjokk. Eg designar eit fortolkande casestudium og rekonstruerer prosessen med å analysere data frå ni semistrukturerte intervju med aktørar i Konkurransetilsynet og sju relevante dokument. Eg finn at digitaliseringa var kjenneteikna av ei medviten inkludering av mange aktørar for å ha brei deltaking og representasjon. Blant dei viktige aktørane var Digitaliseringsgruppa i Konkurransetilsynet, konkurransedirektøren, administrasjonsdirektøren, ein seniorrådgjevar i administrasjons- og organisasjonsavdelinga og sikkerheitsleiaren. Både medvitne og umedvitne institusjonelle reglar og element var kjelde til endring i digitaliseringsprosessen. Det var ein høg grad av skjønn når det kom til regjeringsdokumenta, men ein lågare grad av skjønn når det kom til Konkurransetilsynet si digitaliseringsstrategi. Digitaliseringa var bevisst ein langsam prosess, og inkluderte nye digitale verktøy og måtar å gjennomføre arbeidsoppgåver. Dei fleste respondentane opplevde nye institusjonelle reglar og element på toppen av dei gamle, men somme opplevde endra verknad og neglisjering av gamle reglar. COVID-19-pandemic hadde ein avgrensa påverknad på digitaliseringa i Konkurransetilsynet. Pandemien bremsa ned somme initiativ, som introduksjonen av skytenester. Men på den andre sida forankra pandemien også initiative, som dei nye kommunikasjonsverktøya som dei tilsette såg nytten av då dei jobba heimanfrå. Denne studien viser at påverkinga eksogene sjokk har på institusjonelle endringsprosessar er mangesidig og kompleks, og medan denne oppåva belyser dette fenomenet, er det framleis mykje meir å lære.Master's Thesis in Public AdministrationAORG351MASV-PUBA

Praksisutvikling 2010: Samarbeid mellom høgskole og praksisfelt for utvikling av praksisstudier i sykepleierutdanning

Rapporten gir ei framstilling av praksisutviklingsprosjekt ved Høgskolen Stord/Haugesund, Avdeling helsefag i 2009-2010. Prosjekta er gjennomførte i samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet, og har som mål å styrke praksislæringa for studentar ved sjukepleiarutdanninga. Felles for prosjekta er at dei tar utgangspunkt i konkrete praksissituasjonar, og siktar mot å utvikle og betre kvaliteten i læresituasjonen. I denne prosjektporteføljen finn vi prosjekt retta mot kompetanseutvikling for kontaktsjukepleiarar, tilrettelegging av praksisplassar innan palliativ omsorg, strukturering av innkomstsamtalar ved innlegging i sjukehus og studentdeltaking i undersøking av ernæringsforhold blant eldre ved ein sjukeheim. Prosjekta har blitt utførte av prosjektgrupper sett saman av lærarar ved høgskolen og sjukepleiarar med studentansvar ved dei ulike praksisstadene knytt til høgskolen. Prosjekta blei gjennomførte i seks kommunar, ved sjukehus og sjukeheimar. Prosjektgruppene har hatt trefire fellesmøte pr. semester, med erfaringsutveksling og kollektiv, gjensidig rettleiing undervegs i prosessen. Dette fellesskapet har skapt møteplassar mellom høgskole og praksisfelt i ein likeverdig atmosfære og har hatt som funksjon både å auke kvaliteten i praksisstudiane og å bygge bru mellom teori og praksis i sjukepleiarutdanninga

Rebalancing in the eurozone : effects on the terms of trade, the real exchange rate and welfare

This thesis sets up and solves an intertemporal general equilibrium model of regional rebalancing. The world consists of two regions, each endowed with two goods -one tradable and one nontradable. The model is solved in closedform which makes the rebalancing process transparent. In particular, first order difference equations governing the price paths are established. Another benefit of the closed-form solution is that it allows for global analysis, and not just locally around the equilibrium. Further, the price of nontraded goods outside equilibrium are derived and the transfer effect is quantified. By linearization, the thesis obtains a rule of thumb for the misalignment in nontraded goods’ prices out of equilibrium. The thesis calculates the welfare costs associated with a suboptimal consumption allocation. Further, the thesis simulates the rebalancing of regional imbalances between the core and periphery in the Eurozone. The model predicts that current consumption is likely to deviate from the optimal allocation. The rebalancing leads to significant inflation differences between the core and the periphery. Finally, the welfare costs from the suboptimal consumption allocation seem to be relatively small. However, the costs differ significantly between the regions

Case Study of Communication and Social Perceptions Towards CCS in the Cement Industry

publishedVersio

How does an Exogenous Shock Affect Institutional Change? The Case of Digitalization in Konkurransetilsynet and COVID-19 Pandemic

Denne kvalitative casestudien utforsker korleis eit eksogent sjokk kan påverke institusjonell endring, med å analysere digitaliseringa i Konkurransetilsynet, som starta før og fortsette inn i COVID-19-pandemien. Med å bruke ein eksplisitt og nyansert definisjon av institusjonar, som inkluderer eit breitt utval av måtar institusjonar strukturerer åtferd, nytter eg ein teori om institusjonell endring som gjer det mogleg å forstå endringsprosessar med og utan eksogene sjokk. Eg designar eit fortolkande casestudium og rekonstruerer prosessen med å analysere data frå ni semistrukturerte intervju med aktørar i Konkurransetilsynet og sju relevante dokument. Eg finn at digitaliseringa var kjenneteikna av ei medviten inkludering av mange aktørar for å ha brei deltaking og representasjon. Blant dei viktige aktørane var Digitaliseringsgruppa i Konkurransetilsynet, konkurransedirektøren, administrasjonsdirektøren, ein seniorrådgjevar i administrasjons- og organisasjonsavdelinga og sikkerheitsleiaren. Både medvitne og umedvitne institusjonelle reglar og element var kjelde til endring i digitaliseringsprosessen. Det var ein høg grad av skjønn når det kom til regjeringsdokumenta, men ein lågare grad av skjønn når det kom til Konkurransetilsynet si digitaliseringsstrategi. Digitaliseringa var bevisst ein langsam prosess, og inkluderte nye digitale verktøy og måtar å gjennomføre arbeidsoppgåver. Dei fleste respondentane opplevde nye institusjonelle reglar og element på toppen av dei gamle, men somme opplevde endra verknad og neglisjering av gamle reglar. COVID-19-pandemic hadde ein avgrensa påverknad på digitaliseringa i Konkurransetilsynet. Pandemien bremsa ned somme initiativ, som introduksjonen av skytenester. Men på den andre sida forankra pandemien også initiative, som dei nye kommunikasjonsverktøya som dei tilsette såg nytten av då dei jobba heimanfrå. Denne studien viser at påverkinga eksogene sjokk har på institusjonelle endringsprosessar er mangesidig og kompleks, og medan denne oppåva belyser dette fenomenet, er det framleis mykje meir å lære

Observasjon og kartlegging av smerter hos kreftpasienter : hvordan bør en sykepleier observere og kartlegge smerte hos kreftpasienter under palliativ behandling?

Bakgrunn: Kreftpasienter i palliativ fase opplever unødvendig smerte. Hvordan sykepleieren kartlegger og observerer denne smerten, er med på å avgjøre om pasienten får god smertelindring. Høyere kunnskapsnivå hos sykepleieren når det gjelder smerte og kartleggingsverktøy kan hjelpe pasienter med smerter. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Det er blitt brukt pensumlitteratur fra bachelorstudium i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Faglitteratur er funnet gjennom HiOAs bibliotek og læringssenter, Oria. Forskningsartikler ble funnet via læringssenteret og bibliotekets databaser: Cinahl, MedLine, PubMed og Sykepleien.no. Teori: Rammeverket inneholder definisjoner på ulike smerter ved kreft og hvordan disse oppleves. Videre nevnes ulike årsaker til kreftsmerte. Til slutt beskrives det hvordan en sykepleier bør observere og kartlegge smerter, og hvilken rolle og funksjon sykepleieren har ovenfor pasienten. Drøfting og avslutning: I denne delen av oppgaven ses det nærmere på sykepleierens funksjon og rolle når det kartlegges og observeres smerte. Hvordan pasienten blir møtt kan påvirke sykepleierens lindrende funksjon. Det drøftes også hvordan pasientbarrierer mot smerter påvirker kartlegging av smerter. Kapitlet avsluttes med å belyse hvor viktig kunnskap hos sykepleieren er, og at den undervisende sykepleiefunksjonen og kommunikasjon kan gjøre det lettere å identifisere smerter

Unemployment shocks, cyclical prices and shopping behavior

We use rich data from Norway’s biggest grocery chain to show how households and grocery stores react to changing economic conditions. We exploit the regional nature of a recession following the drop in the oil price in 2014 and find that when the local unemployment rate increases, households shift toward cheaper stores, and toward bulk and private label products. Households also buy more on sale and the average store level prices decreases. We then derive a novel decomposition of the changes in the prices households pay for products a in large number of product categories. The decomposition allows us to measure the relative importance of the different sources of price cyclicality. We find that a significant part of the cyclicality is explained by grocery stores responding to economic downturns by lowering their prices. Still, changes in household behavior are the main driver of price cyclicality, primarily through increased willingness to take advantage of sales

Case Study of Communication and Social Perceptions Towards CCS in the Cement Industry

publishedVersio