Der Schutz der geographischen Nahrungsmittelherkunft in Norwegen als Übersetzungs- und Transformationsprozess

Hegnes, Atle Wehn: Der Schutz der geographischen Nahrungsmittel in Norwegen als Übersetzungs- und Transformationsprozess, in: Susanne Bauer/Christine Bischof/Stephan Gabriel Haufe/Stefan Beck/Leonore Scholze-Irrlitz (Hg.), Essen in Europa. Kulturelle Rückstände in Nahrung und Körper, Bielefeld: transcript 2010, S. 43-64. Copyright 2010 Transcript Verla

Innledning â Europa og europeisering

Temaet for dette nummeret av Sosiologi i dag er Europa og europeisering. I samfunnsforskning og dagligtale er europeisering et begrep som retter oppmerksomheten mot en rekke ulike endringsprosesser og fenomen. I stort dreier det seg om hvordan Europa og ââ¬â¢det europeiskeââ¬â¢ påvirker og påvirkes. Politikk, lover, offentligheter, skolesystem, grenser, identiteter og medier er noen eksempler på tema fra studier av Europa og europeiseringens ulike former

Individuals’ personality and consumption of organic food

This paper adds to the debate on sustainable food consumption by probing the relation between individuals’ personality and choice of organic foods. We make use of the Big Five personality model which consists of the personality traits: Extraversion, Agreeableness, Conscientiousness, Emotional stability, and Openness to experience. The Graded Response Model, logistic regression models, and interval regression models are applied to explore the impact of personality on choice of organic food. Five hypotheses regarding the connection between personality and consumption of organic foods were tested using eight different models. The results indicate that Openness to experience is positively related, while Extraversion is negatively related, to the attitudes of organic foods. Some of the tests showed positive relations between Agreeableness and attitudes towards organic foods. In addition, individuals high in Conscientiousness have a lower willingness to pay for organic foods compared with conventional foods. The consequence of the connection between Openness to experience and organic food is that stakeholders may take this into account when planning strategies and methods to increase sales

Individuals' Personality and Consumption of Local Food Specialties

In studies of consumption of local food specialties individuals' personality are rarely included. In this article we want to expand and give nuances to the understanding of what characterizes these consumers and ask: Are there any common personality traits, or personal characteristics of these consumers?We make use of the Big Five personality model to unpack the relation between individual's personality and choices of local food specialties. This model consists of the following five personal traits: Extraversion, Agreeableness, Conscientiousness, Neuroticism, Openness to Experience. These personality traits are hidden but through questions regarding behavior the traits may be retrieved. In order to construct latent variables to represent measures of these traits, we apply Item Response Theory (IRT). Socioeconomic variables are combined with personality traits in logistic regression models to find the connection between personality and choice of Norwegian local food specialties.The results show that in all models the latent variable Openness to Experience is a significant predictor for choice of local food specialties. This personality trait was one of the most important predictors in all the choices made by the individuals. Openness to Experience is characterized by fantasy, aesthetic sensitivity, attentiveness to inner feelings, preference for variety, and intellectual curiosity

Festivalenes tvetydighet

Den analytiske forståelsen av festivaler i dagens samfunn er tema for denne artikkelen. Artikkelen tar utgangspunkt i, og forsøker å besvare, to hovedspørsmål. I det første spørsmålet spør vi oss hva som vektlegges i tidligere teoretiske bidrag og i hvilken grad disse er egnet til å belyse ulike sider ved festivaler. Artikkelen diskuterer og stiller spørsmål ved gyldigheten til sentrale begreper og perspektiver brukt i ulike tidligere tilnærminger. Bidragene som behandles systematiseres langs fire dimensjoner som blir tydelige når bidragene ordnes i forhold til de aspektene ved festivaler som vektlegges. Disse dimensjonene spennes ut mellom begrepsparene økonomisk/sosial, moderne/tradisjon, festival/hverdag og individ/gruppe. Når vi videre spør hvor vidt bidragene egner seg til å fange inn relevante sider ved festivaler ser vi at de samlet sett, overskrider de dimensjonene som de enkeltvis representerer. Denne overskridelsen utgjør en tvetydighet som de teoretiske bidragene, bortsett fra ett, ikke evner å fange opp, enkeltvis. I det andre hovedspørsmålet spør vi oss derfor om det finnes alternative teorier som enkeltvis kan favne sider ved festivalenes mangfoldighet ved å overskride den tvetydighet som de ulike dimensjonene representerer. Ved å trekke på teorier som i utgangspunktet ikke hadde til hensikt å forklare festivalenes tvetydighet, men heller å forklare tvetydighet knyttet til andre fenomener, fremmes noen nye analytiske tilnærminger til studier av festivaler

Introducing and practicing PDO and PGI in Norway

Cet article examine les travaux réalisés sur l’implémentation du système norvégien des Appellations d’Origine Protégées (AOP) et des Indications Géographiques Protégées (IGP). La question de départ est : que caractérisent l’application et l’utilisation du système des AOP et IGP dans une culture alimentaire qui ne connait pas le concept de terroir et où le tournant qualitatif se fonde principalement sur les initiatives gouvernementales plutôt que sur les producteurs et consommateurs ? Afin de répondre à cette question, je commence par décrire l’introduction de ce système en Norvège, et particulièrement comment les trois organisations de producteurs de pommes de terre ont obtenu des AOP ou IGP. Cela nous conduit à une double conclusion : sur un plan empirique, je montre comment les AOP et IGP ont dû être adaptées afin de convenir à un contexte et une culture alimentaire norvégiens ; sur un plan théorique, je propose un nouveau cadre conceptuel et avance que l’utilisation des AOP et IGP dans la culture alimentaire norvégienne se caractérise par un travail d’adaptation culturelle (TAC) qui consiste en la traduction de sens et la transformation de propriétés matérielles. Le TAC est mis en branle parce que la culture alimentaire norvégienne ne possède pas le concept de terroir et la valorisation de la qualité se fonde essentiellement sur les initiatives gouvernementales plutôt que sur les producteurs et consommateurs. Cette étude s’appuie sur divers matériaux empiriques tels que des documents et des entretiens.This article focuses on the work undertaken by various parties on the implementation and use of the Norwegian scheme for Protected Designations of Origin (PDO) and Protected Geographical Indication (PGI). The research question is: What characterises implementation and use of the scheme of PDO and PGI in a food culture lacking a concept of terroir and where the turn to quality is based primarily on the initiatives of governmental authorities, rather than producers and consumers? To answer this question I describe the introduction of the scheme in Norway, and specifically how three potato-producing organisations have applied for and been granted PDO or PGI. This leads to a twofold conclusion: On an empirical level, I show how PDO and PGI have to be adapted in order to fit the Norwegian context and food culture; on a theoretical level I propose an outline for a new conceptual framework, and argue that implementation and use of PDO and PGI in Norwegian food culture is characterised by food Cultural Adaptation Work (CAW) consisting of translations of meaning and transformation of material properties. CAW is put into motion because Norwegian food culture lacks a concept of terroir and the switch to focus on quality is based primarily on the initiatives of governmental authorities, rather than producers and consumers. The study is based on diverse forms of empirical material, such as document studies and interviews

Tradisjonsmatfestivalenes tvetydighet

Rapporten omfatter en spesiell type festivaler som har oppstått rundt produktene rakfisk, gama-lost og smalahove, og som omtales som tradisjonsmatfestivaler. Metoden har en overordnet kva-litativ karakter, og faller inn under betegnelsen komparative casestudier. Med utgangspunkt i litteratur på området, drøftes noen dimensjoner som forfølges i analysen av eget datamateriale. Dimensjonene spennes ut mellom begrepsparene økonomisk/sosial, moder-ne/tradisjon, festival/hverdag og individ/gruppe. Studiens hovedfunn er den tydelige tvetydigheten knyttet til praktisk forståelse av tradisjonsmatfestivaler spesielt, og teori knyttet til festivaler gene-relt

Kulturelt tilpasningsarbeid. Innføring, forvaltning og bruk av merkeordningen Beskyttede betegnelser i Norge

I juli 2002 ble forskriften og merkeordningen Beskyttede betegnelser opprettet i Norge etter mønster fra tilsvarende system i EU. Ordningen muliggjør lovbeskyttelse av produktbetegnelser til næringsmidler med spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg. Positive erfaringer med tilsvarende ordninger i EU-land var et viktig argument for myndighetene ved innføringen i Norge. Utgangspunktet for studien var et ønske om å beskrive og forstå hvordan Beskyttede betegnelser ble innført, deretter forvaltet og brukt i Norge etter mønster fra EU. Intervjuer med 30 personer og et omfattende utvalg dokumenter utgjør undersøkelsens datagrunnlag. Under datainnsamlingen og i analysen ble det klart at forvaltere, produsenter, konsulenter og andre gjør et betydelig og allsidig arbeid for å tilpasse ordningen til norsk matkultur, og norsk matkultur til ordningen. Identifiseringen av dette arbeidet, dets omfang og betydning, ble avgjørende for å gjøre menneskers arbeid med kulturell tilpasning til avhandlingens hovedanliggende. Tilpasninger er et gjentatt tema i forskningen på Beskyttede betegnelser. Mange hevder og viser at tilpasninger av ulik art er nødvendig for å få denne type merkeordning til å fungere i ulike land og matkulturer. Likevel er det få, om noen, som har studert og begrepsfestet arbeidet med tilpasning som helhet, og identifisert de tilpasninger som kreves for å gjøre Beskyttede betegnelser til et velfungerende matmerkingssystem. Med et slikt utgangspunkt ble det nødvendig å etablere et mer finmasket begrepsapparat. Begrepsapparatet, som utvikles i analysen av det norske kasuset, nyanserer tidligere vitenskapelige perspektiver. Gjennom utviklingen og bruken av begrepsapparatet identifiseres, forstås og beskrives det hvorfor tilpasningene oppstår, hvem som utfører dem, hva som kjennetegner dem og hvilke konsekvenser og implikasjoner de gir. Arbeidet med den gjensidige tilpasningen av ordningen til norsk matkultur, og norsk matkultur til ordningen, betegnes som kulturelt tilpasningsarbeid og utgjør den overordnede størrelsen i begrepsapparatet som etableres. De ulike måtene aktørene tilpasser ordningen til norsk matkultur og norsk matkultur til ordningen, forstås og betegnes som ulike tilpasningspraksiser. De mest sentrale av disse er oversettelser av mening, sosiale omorganiseringer og materielle omforminger. Studiens utvikling fra det beskrivende til det begrepsutviklende kan oppsummeres i en tredelt hovedkonklusjon: I) På et empirisk nivå beskrives det hvordan Beskyttede betegnelser er avhengig av kulturelt tilpasningsarbeid for å fungere i Norge. I tillegg vises det hvordan tilpasningsarbeidet og dets ulike konsekvenser bidrar til at Beskyttede betegnelser har en tvetydig innflytelse på utvikling av norsk matkultur. II) På et konseptuelt nivå utvikles et nytt begrepsapparat. Begrepsapparatet springer ut av identifiseringen av det kulturelle tilpasningsarbeidet, og utvider forståelsen av innføring, forvaltning og bruk av Beskyttede betegnelser i Norge. I tillegg kan begrepsapparatet overføres til studier av lignende ordninger i andre land. Mer generelt kan det tenkes overført og utviklet i relasjon til andre teoretiske perspektiver og studier av andre fenomener og former for kulturelt tilpasningsarbeid. III) På et overordnet nivå viser undersøkelsen hvordan det matkulturelle tilpasningsarbeidet utgjør et bindemiddel mellom moderne globale regler og tradisjonelle lokale produkter. Mer generelt formulert argumenteres det for at det kulturelle tilpasningsarbeidet er et nødvendig bindeledd mellom det lokale og det globale og det moderne og det tradisjonelle

Tradisjonsmatfestivalenes tvetydighet

Rapporten omfatter en spesiell type festivaler som har oppstått rundt produktene rakfisk, gama-lost og smalahove, og som omtales som tradisjonsmatfestivaler. Metoden har en overordnet kva-litativ karakter, og faller inn under betegnelsen komparative casestudier. Med utgangspunkt i litteratur på området, drøftes noen dimensjoner som forfølges i analysen av eget datamateriale. Dimensjonene spennes ut mellom begrepsparene økonomisk/sosial, moder-ne/tradisjon, festival/hverdag og individ/gruppe. Studiens hovedfunn er den tydelige tvetydigheten knyttet til praktisk forståelse av tradisjonsmatfestivaler spesielt, og teori knyttet til festivaler gene-relt