Developmental stages challenging cross-linguistic transfer: L2 acquisition of Norwegian adjectival agreement in attributive and predicative contexts

This study presents cross-sectional data on adjectival agreement in second-language (L2) learners of Norwegian with four different first languages (L1s). The target language has full noun phrase agreement between article, adjective and noun, and the source languages represent different agreement conditions, similar to or different from the target language. Sixteen learners participated in the study, and their oral production of adjective agreement was analysed individually. Two hypotheses were proposed. First, learners will develop adjectival agreement in a piecemeal way and follow the developmental stages predicted by Processability Theory (Pienemann, 1998), with attributive and predicative agreement implicationally ordered. Second, learners with adjective agreement in the L1 will transfer that into the L2, whereas learners without agreement in the L1 will not use agreement. Under the first hypothesis, we expect the learners to be distributed along a developmental scale, with some learners applying agreement in attributive positions only and others applying agreement in both the attributive and predicative positions. Under the second hypothesis, we anticipate a difference between the groups: Learners with agreement in their L1 will mark agreement in all contexts where it occurs in the L1, whereas learners who do not have agreement in their L1 will fail to mark agreement overall. The comparison demonstrates larger differences within the L1 groups than between the L1 groups. This suggests a gradual acquisition of agreement, with the agreement features and positions emerging one by one rather than being transferred from the L1.publishedVersio

The Lark's Lonely Twittering: An Analysis of the Monologues in A Doll's House

In this article we examine Ibsen’s use of monologues in A Doll’s House. The use of monologues in this play has been criticized, and by some characterized as old and conventional, while others have considered this a futile device. However, previous scholars and critics have neither agreed on the number of monologues, nor about where in the play these monologues appear. Our close reading shows that there are as many as nineteen monologues in the play, several in each act, and that three of the characters express themselves in monologues. We find surprising dramaturgic patterns in the use of this device, and this indicates that Ibsen’s use of monologues in A Doll’s House has a more important function than the literature about A Doll’s House until now has found. Our intention in this article is not to give a new interpretation of A Doll’s House, but to examine Ibsen’s use of monologues in the play, to reflect on the questions of why Ibsen made use of this device, and to consider what aesthetic functions this device might have.acceptedVersio

Lystig pedagogikk og narrativt begjær: to essays om Karen Blixens fortellinger

Lystig pedagogikk og narrativt begjær består av to essays om Karen Blixens fortellinger med spesielt fokus på homo ludens, det lekende mennesket. Det første essayet er en nærlesing av vintereventyret Peter og Rosa der vi gjennom et kort møte med to barn på terskelen til voksenlivet, får framstilt noen særdeles grunnleggende eksistensielle vilkår i det å være menneske. Handlingen utvikler seg ubønnhørlig mot det tragiske, mens samtalene og refleksjonene hele tiden kretser rundt det komiske. Forfatteren prøver så å bruke sin fortolkning av Peter og Rosa til å lese de andre fortellingene til Karen Blixen, men her blir det ikke nærlesing og grundig analyse, men mer uhøytidelige snapshots. Bakhtin, Nietzsche og Freud er, sammen med Karen Blixen, sentrale inspirasjonskilder for den lystige pedagogikken som her undersøkes og utfoldes, med utgangspunkt i følgende hypotese: Sett at alle Blixens godt voksne helter egentlig er maskerte barn som gjennomløper tilværelsens regioner likså henrykt ”som en liten gutt som galopperer gjennom alle verdens store veddeløp på sin gyngehest” – og som altså på ulike måter skal utsettes for læring, av de virkelig voksne

Reflecting on Educational Experiences: An Analysis of Two Migrant Students' Stories

This chapter reports on data from a study exploring migrant students' experiences with education across cultures. Through semi-structured interviews with two teacher students, we aimed to contribute to the students' construction of their educational histories in order to to learn more about what it is like to be a migrant student in the Norwegian educational system. We focused on the environment in which the students were socialised, their descriptions of the development of their lives and the choices they have made while in the school system. The stories of Babet and Yasmin show two students who have approached their past and present educational challenges and opportunities in quite different ways. By asking the students to tell their stories, we hoped they would become aware of and learn about their choices and their paths through the educational system. Students' feelings of self-efficacy might also be increased through reflecting on their experiences. To capture the significance of the students' educational experiences, we adopted a narrative inquiry approach. In addition, teachers can benefit from developing an awareness and interest in students' stories and from reflecting on new possibilities for improving learning and building knowledge in their classrooms.publishedVersio

Kulturell kapital og akademisk integrering: Studenter med innvandrerbakgrunn forteller om sine erfaringer med norsk utdanning

I denne studien er høgskolestudenter med migrasjonsbakgrunn intervjuet to ganger om sine erfaringer med norsk utdanning. I det første intervjuet fortalte studentene om sine utdanningserfaringer fra opprinnelseslandet og møtet med norsk utdanning. I det andre intervjuet var informantene ferdige med høgskolestudiene og på vei ut i arbeidslivet, og da handlet samtalene om å se tilbake på den historien de hadde fortalt tre år tidligere, om erfaringene med å være student i en norsk høgskole og veien ut i arbeidslivet. Formålet med intervjuene var å synliggjøre og drøfte migrasjonsstudenters egne perspektiver når det gjelder kulturell kapital og akademisk integrering. I artikkelen drøftes opplevelsen av tilhørighet og hvordan studentene har opplevd å bli verdsatt som ressurser i læringsmiljøet. Samtalene viser at migrasjonsstudentene gjerne investerer ekstra innsats for å lykkes i utdanningssystemet, men at de ofte trenger mer støtte enn majoritetsstudenter i overgangsfaser i utdanningsløpet. Studentene forteller om positive erfaringer med både undervisning, medstudenter og studentrollen i Norge. Ingen av dem hadde imidlertid opplevd at deres kulturelle kapital var blitt trukket inn i undervisningen. Våre informanters erfaringer med norsk utdanning kan derfor sies å være mer preget av ensidig tilpasning (assimilering) enn av akademisk integrering.In this study, university college students with migrant background have been interviewed twice about their experiences with Norwegian education. In the first interview, the students spoke about their educational experiences from their home countries and their meeting with the Norwegian education. In the second interview, the students had finished their studies and were on the way into the labour market. In the latter interview, the students looked back on the history they had told three years earlier, experiences about being a student in a university college and getting a job. The purpose of the interviews was to highlight migrant students’ own perspectives on cultural capital and academic integration. In the article, we discuss the experience of affiliation and how the students have experienced being appreciated as resources in the learning environment. The conversations show that the migrant students are willing to invest an extra effort to succeed in the educational system, but that they often need more support than majority students in transitional phases in the educational programs. The students have positive experiences with both education, fellow students and the student role in Norway. None of them have however experienced that their cultural capital has been used in the teaching. The students’ experiences with Norwegian education can therefore be said to be characterized more by unilateral adaption (assimilation) than by academic integration.publishedVersio

Språkressurser, språkvalg og språkskifte: En studie av tospråklige barn fra fem- til tolvårsalder

Denne artikkelen presenterer en undersøkelse av språkbruksmønstre hos 16 tospråklige barn når de er fem og tolv år. Dataene er hentet inn gjennom strukturerte intervju med foreldrene og semistrukturerte samtaler med barna selv. Barna var tospråklige både ved fem- og tolvårsalder, men ikke overraskende var bruken av norsk mer dominant ved tolv- enn ved femårsalder. Barnas språkbruk var relativt enspråklig sammen med voksne i hjemmet og voksne i barnehagen/på skolen, mens sammen med søsken og jevnaldrende var språkbruken i sterkere grad preget av flerspråklighet. I løpet av den sjuårsperioden studien dekker, var hjemmet den arenaen som så ut til å gjennomgå den sterkeste endringen i språkbruk. Vi fant i liten grad samvariasjon mellom endring i språkbruk og bakgrunnsfaktorer som for eksempel foreldrenes ankomst til Norge eller foreldrenes utdanning. Vi så imidlertid tendenser til at tidspunkt for barnehagestart, foreldrenes holdninger til språkbruk i hjemmet, og den status og funksjon minoritetselevenes morsmål har i læreplanene, kunne ha betydning for barnas språkvalg.publishedVersio

PT som andrespråkspedagogisk verktøy i barnehage og skole

I artikkelen argumenteres det for et sterkere fokus på utviklingsperspektiv i språklig kartlegging og opplæring av barn og unge som lærer norsk som andrespråk, og for at det er behov for et kartleggingsverktøy med klare og presise kriterier for vurdering av grammatiske strukturer. Med utgangspunkt i Prosessbarhetsteorien beskrives en stadiemodell som kan fungere som et verktøy for lærere for å følge barn og unges andrespråksutvikling over tid. I artikkelen vises hvordan en gruppe lærere i barnehage og skole har brukt stadiemodellen, og hvilke erfaringer de har gjort seg i dette arbeidet. Resultatet viser at lærerne finner modellen hensiktsmessig for å få øye på hvordan andrespråket gradvis vokser fram i forutsigbare stadier.acceptedVersio

Andrespråkselevers møte med obligatoriske leseprøver fra småskole- til mellomtrinn

In this article we present the results of national reading tests of a group of 16 minority-speaking pupils from grade 1 to 5, and then examine the partial skills that are particularly challenging on reading tests for these bilingual pupils. The children were born in Norway, and began to learn the majority language Norwegian at the age of three to five years when they started in kindergarten. Although the children were in an early stage in the acquisition of the instruction language when starting school, several did well on the reading tests from lower to upper primary school. We saw, however, that the reading tests became more challenging in grade 3 and 5, and our data indicate that the size and quality of the L2 vocabulary might be a critical factor for the reading results in upper primary.I denne artikkelen presenterer vi resultatene på obligatoriske leseprøver til 16 tospråklige elever fra 1. til 5. trinn og undersøker de delferdighetene som synes å være spesielt utfordrende for denne gruppen. Barna er født i Norge og begynte å lære norsk i tre- til femårsalderen da de begynte i barnehage. Selv om barna var i en tidlig begynnerfase når det gjaldt ferdigheter i opplæringsspråket ved skolestart, var det flere av dem som klarte seg bra på leseprøvene gjennom småskoletrinnet og over på mellomtrinnet. Enkelte som klarte seg bra på leseprøvene i 1. og 2. trinn, begynte imidlertid å skåre bekymringsfullt svakt da de kom til 3. og 5. trinn. Det kan se ut til at det i særlig grad var vokabularet på andrespråket som skapte problemer for mange av de tospråklige elevene på leseprøvene i overgangen til mellomtrinnet.publishedVersio

Test strategies and test motivation: The experience of participation in national reading test for four 9th graders

Denne studien bygger på intervjuer med fire flerspråklige elever om deres deltakelse på nasjonal prøve i lesing på 9. trinn. Intervjuene fokuserte på temaene testmotivasjon og teststrategier under gjennomføringen av leseprøven. Gjennom samtalene fant vi at elevene var motiverte for å delta på prøven selv om resultatene på denne ikke gav utslag på karakterene. De som skåret høyt så ut til å bruke et bredere register av teststrategier enn de elevene som skåret lavt. Elevenes opplevelser, erfaringer og refleksjoner rundt testmotivasjon og teststrategier komplementerer den kunnskapen vi har om nasjonale leseprøver siden det fins få kvalitative studier om elevers egne perspektiver på testmotivasjon og teststrategier og ingen om den gruppen elever vi studerer.The current study examines the experiences and reflections of four multilingual students’ participation in the national reading test in 9th grade using interviews. The interviews focused on test motivation and test strategies when conducting the reading test. We found that the students were motivated to participate, even though the test results did not have consequences for their grades. The high performing students seemed to use a broader register of test strategies than the low performing. The students’ experiences and reflections about test motivation and test strategies complement our knowledge of national test-participation since there are few qualitative studies of students’ own perspectives on motivation and test (taking) strategies and no studies on the group of students we examine.publishedVersio

Multilingualism among children, age 7-12, typological representation and language use pattern in a medium sized town in Norway.

This article examines multilingual language use in two groups of children, one group at a state school, and one at a private IB school. The IB school has earlier been assumed to reflect an ‘elite’ multilingualism. Three research questions are posed: to what extent is the children’s language use multilingual, what are their typological profiles, and are there any differences between the two groups in the language use patterns. The agency of the speaker is captured by self-reporting questionnaires. We use a method of circles in which the participant fills in the names and domains of the languages in use. The answers are registered according to three main dimensions: family, social interaction and media use. The study is exploratory and descriptive, and the results demonstrate that a large majority of the children at both schools used more than one language. The study is innovative in combining a sociolinguistic approach with language typology. Our results shed light on children’s dynamic and flexible language use, using languages from all of the world’s language families. We found similarities in the multilingualism of the two groups, and there was little to indicate that the IB pupils could be characterised as having an ‘elite’ multilingualism