“Quiet is the New Loud”: The Biosociology Debate’s Absent Voices

In 2000, a controversial article about hormones and gender roles was published to stimulate debate about whether and how biological knowledge should be integrated in sociological research. Two decades later, this so-called biosociology debate is more relevant than ever, as biological knowledge has become widespread across societies and scientific disciplines. Hence, we as sociologists are regularly confronted with biological explanations that challenge our own explanations. Whether this happens in the scientific arena, the classroom, media, or even at social events, these situations often force us, individually, to take a stance on whether to meet such explanations with dialogue or opposition. One could therefore expect that sociologists have an interest in discussing these issues with their peers, but their lack of participation in the biosociology debate suggests otherwise. This paper explores possible reasons for this absence and how sociologists’ views on biosociology are influenced by key agents – sociological associations and journals. Smith’s “A Sacred project of American Sociology”, and Scott’s “A Sociology of Nothing” served as theoretical tools in the paper. A qualitative content analysis of presidential addresses of four sociological associations was conducted. The analyses suggest that sociologist avoid biosociology for widely different reasons, including fear that biosociology legitimizes oppression. This avoidance is probably reinforced by the leftish politization of the sociological discipline and the rightish politization of society. Overcoming obstacles to engagement in biosociology is required to safeguard the scientific integrity of sociology and enable sociologists to provide relevant contributions to research on the Covid-19 pandemic and climate change.publishedVersio

Age, occupational class and sickness absence during pregnancy: a retrospective analysis study of the Norwegian population registry

Objective Western women increasingly delay having children to advance their career, and pregnancy is considered to be riskier among older women. In Norway, this development surprisingly coincides with increased sickness absence among young pregnant women, rather than their older counterparts. This paper tests the hypothesis that young pregnant women have a higher number of sick days because this age group includes a higher proportion of working class women, who are more prone to sickness absence. Design A zero-inflated Poisson regression was conducted on the Norwegian population registry. Participants All pregnant employees giving birth in 2004–2008 were included in the study. A total number of 216 541 pregnancies were observed among 180 483 women. Outcome measure Number of sick days. Results Although the association between age and number of sick days was U-shaped, pregnant women in their early 20s had a higher number of sick days than those in their mid-40s. This was particularly the case for pregnant women with previous births. In this group, 20-year-olds had 12.6 more sick days than 45-year-olds; this age difference was reduced to 6.3 after control for class. Among women undergoing their first pregnancy, 20-year-olds initially had 1.2 more sick days than 45-year-olds, but control for class altered this age difference. After control for class, 45-year-old first-time pregnant women had 2.9 more sick days than 20-year-olds with corresponding characteristics. Conclusions The negative association between age and sickness absence was partly due to younger age groups including more working class women, who were more prone to sickness absence. Young pregnant women's needs for job adjustments should not be underestimated.publishedVersio

«Talenter i egne rekker» Et casestudie av Vennesla kommunes lederrekruteringsprogram 2009- 2011

Masteroppgave ledelse- Universitetet i Agder, 2015Norske kommuner har vært gjennom store organisatoriske endringer de siste tretti årene. Vennesla kommune var en av flere kommuner som i 2007 innførte resultatenhetsmodellen. Resultatenhetsmodellen har lagt opp til at rådmannens fullmakt innen personal-, økonomi, tjenesteutvikling, tjenesteyting og beslutninger av saker innen resultatenhetens område er blitt delegert til resultatenhetsleder. Enhetslederrollen er en sammensatt og krevende rolle. Enhetsleder har totalansvar for resultat og måloppnåelse. I Vennesla kommune har rekruttering til enhetslederstillinger vist seg å være utfordrende. Administrasjonen i kommunen har vært av den oppfatning at det er mange dyktige folk blant kommunens ansatte og de har derfor valgt å satse på et internt lederrekrutteringsprogram for å rekruttere fra «egne» rekker og for å beholde eksisterende ledere. Bortsett fra visse kriterier var det åpent for de fleste i kommunen til å søke. Vi ønsket å se nærmere på det interne lederrekrutteringsprogammet. Tema for oppgaven er ledelse og internrekruttering. Vi ønsket svar på følgende problemstilling: - På hvilken måte har programmet bidratt til at deltakerne har fått bedre kompetanse og ferdigheter til å mestre rollen som leder i en resultatenhetskommune. For å svare på disse problemstillingene, har vi benyttet et teoretisk rammeverk om ulike lederroller hentet fra Torodd Strand (2007). Organisasjonstyper og ledelsesoppgaver kan i følge Strand deles inn i fire områder, og ledelse kan måles i hvordan organisasjonens behov blir ivaretatt på disse områdene. Rollene en leder må ivareta er i følge Strand (2007): 1) produksjon, 2) administrasjon, 3) integrasjon og 4) entreprenørskap. Vi ønsket å gå i dybden på lederrekrutteringsprogrammet for å se på om programmet har bidratt til å oppfylle organisasjonens behov på disse 4 områdene. I tillegg har vi vurdert lederrekrutteringsprogrammet i lys av Linda Lai`s teorier om strategisk kompetanseledelse. Vårt undersøkelsesfelt er Vennesla kommune og ledere i denne kommunen. Vi har brukt kunnskap om, og bidrag innen forskning som har tatt for seg New Public Management i kommunesektoren for å belyse lederutfordringer i en resultatenhetskommune. For å finne data på området, valgte vi en kvalitativ tilnærming ved å intervjue både deltakere i programmet og medlemmer av styringsgruppa. I tillegg benyttet vi skrivebordsdata i form av saksdokumenter og evalueringsskjema. Funnene våre viser at: På bakgrunn av erfaringer fra deltakere i programmet ser de seg bedre rustet til å ivareta integratorfunksjonen etter å ha gjennomført programmet. Integrasjonsrollen legger vekt på normer, verdier og kultur. Mer konkret betyr dette at programmet slik det erfares av deltakere har bidratt til fellesskap, trygghet og kulturbygging. Administrasjonsfunksjonen legger vekt på hierarki, regelverk, system og koordinering. Administrasjonsrollen er godt ivaretatt i lederrekrutteringsprogrammet både når det gjelder innhold og evner hos den enkelte. Deltakerne opplevde å tilegnet seg nyttige verktøy i forhold til ivaretakelse av struktur og system. Produksjonsrollen legger vekt på fag, tjenesteyting og resultatoppnåelse. Produksjon er også en viktig del av lederens ansvarsområder i en resultatenhetskommune. Dette er viktig fordi man som leder ofte blir vurdert basert på blant annet kvalitetsindikator, økonomistyring, og effektivitet. Styringsgruppa var opptatt av at de ønsket faglig dyktige ledere med gode evner innen ledelse av ekspertorganisasjoner som skole og helse og omsorg. Når det gjaldt innholdet i programmet valgte de å legge liten vekt på denne rollen selv om den har en svært viktig funksjon i resultatenhetsmodellen. I offentlig sektor har det tradisjonelt sett vært mindre av Entreprenørskapsfunksjonen enn i privat sektor. Dette har endret seg de senere årene innen helsesektoren, ved at det har kommet reformer og stortingsmeldinger med krav til samhandling og «sømløse» tjenester. Lederrekrutteringsprogrammet varte fra 2009 til 2011. I dette tidsrommet var det mindre aktuelt med innovasjon og nytenkning enn i dag. Dette kan være en mulig årsak til at denne rollen ble lite vektlagt i programmet

Exploring transient pH, oxygen, and dopamine neurotransmission in vivo with fast-scan cyclic voltammetry

Dopamine projections that extend from the ventral tegmental area to the striatum have been implicated in the biological basis for behaviors associated with reward, addiction, and neurodegenerative disorders, such as Parkinson's disease. Many techniques have been employed to monitor these neurochemical and neurophysiological changes. In this study we utilized fast-scan cyclic voltammetry to monitor transient pH and oxygen changes in the striatum of primates. Dopamine release was observed in a small number of locations, but this signal was masked by the overarching pH changes. Oxygen and pH are coupled in the brain through a complex system of blood flow and metabolism as a result of transient neural activity. Indeed, this balance is at the heart of imaging studies such as functional magnetic resonance imaging (fMRI). We observed increases in pH to the cue onset and increases in oxygen to predicted reward delivery, respectively. Additionally, acidic pH changes were observed following probability predicted reward delivery and to the cue onset in a small percentage of cases. These findings show that pH, oxygen, and dopamine can be measured in primate striatum and have implications linking blood flow and metabolism to neural activity.Master of Scienc

Nøkkeldata innen kreftområdet

Bakgrunn: Kreftsenteret er en del av Oslo universitetssykehus (OUS) som er Europas største sykehus og er akkreditert som Comprehensive Cancer Center (CCC) av Organization of European Cancer Institutes (OECI) i 2017. Sykehuset tilbyr høyspesialisert, multidisiplinær medisinsk og kirurgisk behandling av kreftsykdommer. For å opprettholde høy kvalitet, er det nødvendig med god dokumentasjon på aktivitet, drift og ressursbruk på tvers av organisatoriske linjer og funksjoner. Gjennom mandat fra Kreftstyre og føringer fra OECI, ble det utviklet et dashbord med kreftrelaterte nøkkeldata i Klinisk datavarehus (KDVH). Dashbordet fremstiller sammenstilte nøkkeldata og kvalitetsindikatorer på tvers av helseforetaket fra kliniske systemer som brukes i forbindelse med behandling av kreftpasienter. Hensikt: Målet med denne studien er å kartlegge hvordan behandlere og ledere kan bruke tverrgående nøkkeldata til å forbedre behandlingskvalitet og ressursplanlegging. Problemstillingen i denne studien er: «Hvordan kan tverrgående nøkkeldata bidra til utvikling av behandlingskvalitet og ressursplanlegging innen kreftområdet?» Utvalg og metode: Studien benytter kvalitativt metode med case-studie som forskingsdesign. Det ble gjennomført semi-strukturert intervju av ledere og behandlere fra Kreftsenteret for å kartlegge hvordan tverrgående nøkkeldata kan bidra med å øke behandlingskvaliteten og ressursplanleggingen på sykehuset. Data fra intervjuene ble analysert induktivt for å finne ut hvordan helsepersonell bruker kvalitetsindikatorer og nøkkeldata i dag og hvilke forventinger de har til de nye tverrgående dataene og nye kvalitetsindikatorer. Funn, resultat og konklusjon: Analysen viste at rapportene som brukes i dag er statiske og at det kan være vanskelig å få tilgang til mer utdypende informasjon rundt eksisterende rapporter. Gjennom intervjuene viste informantene til flere fordeler med tverrgående data og utvidede muligheter for å få sammenstilt informasjon fra ulike kliniske systemer og på tvers av behandlingslinjer. Gjennom en nyetablert løsning får behandlere og ledere tilgang til tverrgående nøkkeldata som de ikke hadde før. Dette gjør det mulig å lage gode kvalitetsindikatorer som kan måle effekt på behandling på mer presis måte, avdekke flaskehalser i pasientforløpet, identifisere uønskede variasjoner og helserelaterte endringer i samfunnet. Tverrgående nøkkeldata kan bidra til bedre ressursfordeling og gir sammenligningsgrunnlag mellom pasientgruppe og kreftdiagnose

Appraising Drugs Based on Cost-effectiveness and Severity of Disease in Norwegian Drug Coverage Decisions

Importance: Rising health care costs are a major health policy challenge globally. Norway has implemented a priority-setting system intended to balance cost-effectiveness and concerns for fair distribution, but little is known about this strategy and whether it works in practice. Objective: To present and evaluate a systematic drug appraisal method that uses the severity of disease to account for a fair distribution of health in cost-effectiveness analysis, forming the basis for price negotiations and coverage decisions. Design, Setting, and Participants: This cross-sectional study uses confidential drug price information and publicly available data from health technology assessments and logistic and linear regression analyses to evaluate drug coverage decisions for the Norwegian specialized health care sector from 2014 to 2019. Main Outcomes and Measures: Drug coverage decisions by Norwegian authorities and incremental cost-effectiveness and severity of disease measured as absolute shortfall of quality adjusted life years. Results: Between 2014 and 2019, a total of 188 drugs were appraised, of which 113 were cancer drugs. The overall coverage rate was 73% (138 of 188). The number of annual appraisals increased during the observation period. Based on 83 chosen decisions, regression analysis showed that incremental cost-effectiveness ratios (ICER) based on negotiated drug prices, adjusted for severity-differentiated cost-effectiveness thresholds, was the variable that best projected drug approvals (OR, 0.60; 95% CI, 0.42-0.86). An increase in the ICER by $10 000 was associated with a reduction in the odds for approval of 40% for drugs assessed from 2018 to 2019. Conclusions and Relevance: This cross-sectional study demonstrated how concerns for efficiency and fair distribution of health can be implemented systematically into drug appraisals and reimbursement decisions. New, expensive drugs are expected to escalate health care costs in the years to come, and it may be feasible to control costs by negotiating the prices of new drugs while appraising both their cost-effectiveness and how their health benefits are distributed.publishedVersio

Sterkere sammen for barn og unge - En innholdsanalyse av Kristiansand kommunes strategiplan for oppvekst 2020-2025

Hensikten med denne studien er å belyse hvilket barnesyn som er rådende i Kristiansand kommune, og hvordan samfunnets barnesyn vil påvirke barn og unges oppvekst, både når det gjelder vilkår og tilrettelegging. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er behovet som meldte seg for en ny, felles strategiplan for arbeid med oppvekst i forbindelse med kommunesammenslåingen av Kristiansand, Songdalen og Søgne. Den nye storkommunen, Kristiansand, har siden utviklet strategiplanen Sterkere sammen for barn og unge – strategiplan for oppvekst 2020-2025. Dokumentet baserer seg på arbeid og erfaring gjort i de gamle kommunene og har som hensikt å fungere samlende for alle nivåer i kommunen som arbeider med barn og unge. Oppgavens teoretiske forankring tar utgangspunkt i ulike barndomsdiskurser som har gjort seg gjeldende gjennom tidene, samtidig vektlegges det hvordan synet på oppvekst har utviklet seg opp gjennom historien. Videre støtter den teoretiske innrammingen seg på nåtidens hoveddiskurser. I tillegg undersøkes det hvordan barn og ungdom møter utfordringer i dagens kunnskaps- og kompetansesamfunn, preget av globalisering og institusjonalisering. Datamaterialet består av Kristiansands kommunes strategiplan for oppvekst. Undersøkelsen har et fleksibelt kvalitativt design og baseres på en veksling mellom induktiv- og deduktiv tilnærming, hvor jeg har en fortolkende tilnærming til empirien. Funnene i analysen viser at det rådende barndoms- og oppvekstsynet i kommunen er å finne innenfor den blivende barndomsdiskursen. Et syn som står sterkt tilknyttet markedsdiskursen, hvor utdanning ses på som inngangsbilletten til sterk økonomi, makt og levestandard. Funnene fra analysen blir diskutert ut fra verdirasjonelle og formålsrasjonelle handlinger, tilhørende hver sin rådende barndomsdiskurs. Det blir i diskusjonen også argumentert for at spørsmål om oppvekst- og barnesyn må ses i lys av globaliseringsutviklingen og den økende konkurransementaliteten som har skjedd nasjonalt, både i utdanningsinstitusjoner og kommunale etater, og også i verdenssamfunnet generelt

Educational differences in cardiovascular mortality:The role of shared family factors and cardiovascular risk factors

Aims: To explore the confounding effects of early family factors shared by siblings and cardiovascular risk factors in midlife on the educational differences in mortality from cardiovascular disease (CVD). Methods: Data from national and regional health surveys in Norway (1974–2003) were linked with data from the Norwegian Family Based Life Course Study, the National Educational Registry and the Cause of Death Registry. The study population consisted of participants with at least one full sibling among the health survey participants ( n=271,310). Data were available on CVD risk factors, including weight, height, blood pressure, total cholesterol and smoking. Results: The hazards ratio (HR) of CVD mortality was 3.44 (95% confidence interval (CI) 2.98–3.96) in the lowest educational group relative to the highest. The HRs were little altered in the within-sibship analyses. Adjusted for risk factors, the HR for CVD mortality in the cohort analyses was 2.05 (CI 1.77–2.37) in the lowest educational group relative to the highest. The respective HR in the within-sibship analyses was 2.46 (CI 1.48–2.24). Conclusions: Using a sibling design, we did not find that the association between education and CVD mortality was confounded by early life factors shared by siblings, but it was explained to a large extent by CVD risk factors. These results suggest that reducing levels of CVD risk factors could have the greatest effect on mortality in less well-educated people. </jats:p

Effectiveness and Safety of Low-Threshold Opioid-Agonist Treatment in Hard-To-Reach Populations with Opioid Dependence

Objectives: Opioid-use disorder is related to premature death worldwide. Opioid-agonist treatment (OAT) is an effective treatment for opioid dependence. OAT delivery platforms may influence treatment access and outcomes, especially for the most vulnerable groups. The aim of this study was to determine the effectiveness and safety of low-threshold OAT compared to the standard treatment. Methods: Patients with diagnosed opioid dependence undergoing low-threshold OAT at the Bergen delivery platform in Norway were enrolled in a cohort study in 2014–2019. A national OAT cohort was the reference group. The main outcomes were treatment retention, the use of illicit opioids, non-fatal overdose, overdose death, and all-cause mortality during the first year following treatment initiation and the full treatment period. Additionally, healthcare utilization in the periods before and during OAT was investigated. Results: Compared to the reference cohort, the low-threshold cohort (n = 128, mean age: 38 years, women: 28%) showed treatment retention rates of 95% versus 92%, illicit opioid use of 7% versus 10%, non-fatal overdose of 7% versus 6%, and death at 1.0% versus 1.3%, respectively. The incident rate ratios (IRRs) for healthcare utilization increased substantially during the OAT period compared to the period before; the IRR increased by 3.3 (95% confidence interval (CI): 2.8, 3.9) and 3.4 (95% CI: 3.1, 3.9) for all in- and outpatient healthcare, respectively. Conclusions: Low-threshold OAT was at least as effective and safe as the standard OAT in terms of treatment retention, the use of illicit opioids, non-fatal overdose, and death. Healthcare utilization increased during the OAT compared to the period before. Lowering the threshold for OAT entrance within proper delivery platforms should be broadly considered to reduce harm and improve healthcare access among patients with opioid dependence.publishedVersio

Sleep and physical activity from before conception to the end of pregnancy in healthy women: a longitudinal actigraphy study

Background Sleep and physical activity changes are common in pregnancy, but longitudinal data starting before conception are scarce. Our aim was to determine the changes of the daily total sleep time (TST) and physical activity duration (PAD) from before conception to end of pregnancies in respect of pregestational maternal factors. Methods This longitudinal observational study formed part of the CONIMPREG research project and recruited healthy women planning to become pregnant. Sleep and physical activity were recorded around-the-clock for ≥4 days via actigraphy before conception and during each trimester of pregnancy. Data were adjusted according to pregestational maternal body composition, parity and age. Results Among 123 women with eligible data, the unadjusted mean (95% confidence interval) TST increased from 415.3 min (405.5–425.2 min) before conception to 458.0 min (445.4–470.6 min) in the 1st trimester, remaining high through the 2nd and 3rd trimesters. Variation was substantial before conception (±2SD range: 307–523 min). The unadjusted mean PAD before conception was 363.7 min (±2SD range: 120–608 min), decreasing sharply to 262.1 min in the first trimester and more gradually thereafter. Vigorous and moderate activity decreased more than light activity. TST and PAD were significantly associated with age, parity, and pregestational body fat percentage; lean body mass was negatively correlated with TST. Results were generally unaffected by seasonal variations. Conclusion Marked variations were found in pregestational TST and PAD. Healthy women slept ≥30 min longer during pregnancy, while PAD decreased by ≥ 90 min in early pregnancy and continued to decrease thereafter.publishedVersio