Struktur og sammenheng i argumenterende elevtekster : makrostrukturer og referentkopling i tiendeklassetekster

Siktemålet med denne hovedoppgaven er undersøke sammenhengen mellom innholdsoppbygning og tekstkvalitet, og å identifisere noen trekk ved tekstkvalitet i argumenterende tekster skrevet av ungdomsskoleelever etter endt grunnskole. Modellen er basert på analyse av tekstens makrostruktur og tekstens referentkopling (koplingstyper og leddfamilier). En del av undersøkelsen er også knyttet til en vurdering av denne modellen. Oppgaven er skrevet innenfor prosjektet "Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig"(KAL). Tekstutvalget består av åtte elevtekster, fire sterke og fire svake, som alle er valgt ut fra KAL-prosjektets tekstkorpus. Elevtekstene er besvarelser i forbindelse med grunnskolens avsluttende eksamen i norsk skriftlig eksamensårene 2000 og 2001. Analysen av tekstens makrostruktur og tekstens referentkopling viser at det er en sammenheng mellom innholdsoppbygning og tekstkvalitet. Selv om alle elevene greier å etablere et tema som de stort sett holder fast på gjennom hele teksten, er de sterke skriverne likevel i mye større grad enn de svake i stand til å videreutvikle tekstens tema. Analysen avdekker også at elevene har problemer med å etablere en stabil mottakerstørrelse i teksten. Dette trekket er påfallende også i de sterke tekstene, men det ser ikke ut til å være avgjørende for kvalitetsvurderingen. Analysemodellen er egnet til å si noe om tekstkvalitet knyttet til individuelle tekster. Den identifiserer en teksts tema, sier noe om utviklingen av tema og beskriver forholdet mellom innholdsstørrelsene som teksten er strukturert omkring. Modellen er ikke egnet til å avdekke innholdsmoment som repeteres i teksten uten at de blir utdypet eller vinklet. Likevel avdekker modellen så mange trekk ved innholdsoppbygningen i en tekst at den bør kunne utvikles videre til bruk i skriveopplæringen

Skriftlig argumentasjon i fagspesifikke skrivekontekster på ungdomstrinnet

Avhandlingen plasserer seg innenfor skriveforskning og skrivedidaktikk, og dreier seg om arbeid med argumenterende skriving i samfunnsfag og faget religion, livssyn og etikk (RLE) på grunnskolens ungdomstrinn. Den overordnede problemstillingen er: Hvilken betydning har lærerens eksplisitte formstøtte gjennom skriveprosessen for elevenes framstilling av faginnholdet i en sammenhengende tekst? Denne problemstillingen undersøkes gjennom tre delstudier, som hver omhandler en spesifikk skrivesituasjon. Alle delstudiene baserer seg på analyse av elevtekster, mens observasjon av skriveprosessen også inngår som data i de to siste. I den første delstudien diskuteres utfordringer med skriving innenfor en samfunnsfaglig kontekst blant annet knyttet til eksplisitt undervisning i sjanger i forbindelse med strukturering av skriftlig argumentasjon. Den andre delstudien undersøker gjennom en intervensjon hvorvidt skriveramme som verktøy kan gi elevene støtte i møte med denne typen utfordringer innenfor en historiefaglig kontekst, og i den tredje delstudien undersøkes modelltekster som verktøy i arbeidet med argumenterende skriving innenfor RLE-faget. Denne siste studien er også designet som en kvalitativ intervensjon, og ser dessuten resultatene av intervensjonen i sammenheng med elevenes argumenterende tekster i en kontrollklasse. Delstudiene tyder samlet sett på at lærerens støtte i form av arbeid med tekststrukturelle aspekt først og fremst har betydning når skriverammer og modelltekster forstås som et fagspesifikt verktøy i lærerens tilrettelegging av skrivearbeidet framfor et mønster for elevenes tekstprodukt. Jeg argumenterer for lærerens sentrale rolle i å inkorporere slike verktøy i en steg-for-steg-prosess der elevene arbeider parallelt med utvikling av fagkunnskap og tekstkunnskap. Arbeidet er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Skriveramme som støtte i arbeidet med fagskriving? Studie av 8. klasse elevers tekstskaping i samfunnsfag

Bruk av formmønster blir jevnlig diskutert som støtte i skriveopplæringen. Hensikten med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom lærerens undervisning der bruk av skriveramme inngår, og elevtekster i et skriveprosjekt i en 8. klasse i samfunnsfag. Skriveprosessen er studert og beskrevet gjennom observasjonsnotater og video-opptak, og elevenes tekster er samlet inn som sluttprodukt og tolket i lys av prosesssen rundt skriverammen. Med utgangspunkt i måten skriverammen er realisert i elevenes tekster, kan tekstene sorteres i fire kategorier: 1) Rammen er integrert, 2) Rammen er uthevet, 3) Rammen overskrides og 4) Ingen ramme. Gjennom å sammenligne tekster der rammen ikke synes å ha hatt betydning for tekstskapingen, kategori 4, med de andre kategoriene, diskuteres rammens støtte både ut fra skrivepedagogisk og historiefaglig perspektiv. Undersøkelsen av tekstene i de tre første kategoriene tyder på skriverammen har fungert som støtte, ikke bare i forbindelse med tekstoppbygging, men også som en katalysator for innholdsgenerering og faglig forståelse. Bruk av rigide rammer i skriveopplæringen er kritisert for å fremme en instrumentell og sjangerformalistisk skrivepedagogikk kjennetegnet av reproduksjon og imitasjon av tekstmønstre. Dette ser her ut til å motvirkes av lærerens innramming av skriverammen i en skriveprosess som er kjennetegnet av sterk lærerstyring, steg-for-steg-metodikk og gjennomgående dialog mellom lærer og elever.Nøkkelord: fagspesifikk literacy, literacydidaktikk, skriving i samfunnsfag, skriverammeAbstractTeaching form and the use of models are frequently discussed as a means of supporting school writing instruction. This study investigates the relation between teaching which incorporates the use of writing frames and student texts produced in a writing project conducted in a 8th grade Social Studies classes in a Norwegian lower secondary school. The writing process is examined and described based on observation notes and video observations. The students’ final text products are collected and analyzed in light of the process surrounding the use of the writing frame. The texts are sorted into four categories, according to how the writing frame is utilized: 1) Integrated frame, 2) Emphasized frame, 3) Exceeded frame and 4) No frame. By comparing the texts from category 4, where the writing frame seems to have no significance for the text form, with the other categories, the writing frame as scaffolding is discussed both from the perspectives of teaching writing and teaching subject content. The examination of the texts in categories 1-3 indicates that the writing frame has functioned as scaffolding, not only connected to text structure, but also as a catalyst for the understanding and production of the subject matter. The use of rigid frames in writing instruction has been criticized for promoting an instrumental and formalistic writing pedagogy, characterized by reproduction and imitation. In this case, these effects seem to be counteracted by incorporating the writing frame in a writing process where the teacher strongly but gradually guides the students in a continuously dialogical manner.Key words: disciplinary literacy, literacy didactics, writing in Social Studies, writing fram

«I don’t know what to write about!» - Teachers’ scaffolding in the start-up of writing situations

Muntlig veiledning i skriving kan være krevende for lærere siden skrivesituasjoner er komplekse, og læreren har liten mulighet til å reflektere rundt og omformulere det som blir sagt. Denne studien undersøker to læreres veiledning i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet. Elevene på 3. trinn skriver fortellinger og har fått relativt frie oppgaver. Det viser seg at det er utfordrende for noen elever å bruke fantasien for å generere idéer, de vet ikke hva de skal skrive om. Studien undersøker de to lærernes veiledning i disse situasjonene. Den bygger på teori om stillasbygging og diskuterer på hvilken måte lærernes veiledning kan forstås som en del av en stillasbyggingsprosess. Artikkelen bygger på videoobservasjon av de to lærernes undervisning, og utdrag fra oppstartssituasjoner blir analysert med utgangspunkt i fem ulike stillasbyggingsstrategier: tilbakemelding, hint, instruksjoner/forklaringer, modellering og spørsmål. Resultatene viser at lærerne bruker ulike stillasbyggingsteknikker og i ulik grad. De stiller mange spørsmål for at elevene skal få idéer, og spørsmålene har svært ulike funksjoner. Den ene læreren stiller spørsmål for å redusere elevenes valgmuligheter, mens den andre læreren modellerer mange idéer for å vise elevene at det finnes flere muligheter. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på. En studie som denne kan gi økt bevissthet rundt det komplekse i skriveveiledning. Læreren må ha klart for seg enkeltelevenes behov eller utfordringer. Hun trenger også fagdidaktisk kunnskap som må sitte i ryggmargen, fordi det er liten tid til å tenke seg om. Nøkkelord: skriveopplæring, skriveveiledning, stillasbygging, stillasbyggingsstrategier, barnetrinnet «I don’t know what to write about!» - Teachers’ scaffolding in the start-up of writing situations AbstractOral guidance in writing may be demanding for teachers since writing situations are complex, and the teacher has little opportunity to reflect on and rephrase what is being said. This study examines two teachers’ scaffolding in the start-up of writing situations at the primary level. The pupils in 3rd grade are writing stories based on relatively free tasks. It turns out that it is challenging for some pupils to use their imagination to generate ideas, they do not know what to write about. The study examines two teachers’ scaffolding in these situations. The backdrop is scaffolding theory, and the discussion revolves around how teachers’ help can be understood as part of a scaffolding process. The article builds on video observations of the two teachers’ teaching, and excerpts from start-up situations are analyzed based on five different scaffolding strategies: feedback, hints, instructions/explanations, modeling and questioning. The results indicate the use of different scaffolding strategies to varying degrees. The teachers ask many questions which have different functions. One of the teachers asks questions to reduce the pupils’ options, while the other teacher models many ideas to show pupils that there are many opportunities. The article contributes with knowledge about teachers’ writing instruction before a text is written. This study might give increased awareness about the complexity of scaffolding in writing. The teacher has to know the individual pupil’s needs and challenges. She also needs pedagogical content knowledge, as there is little time to think and reflect in these situations. Keywords: writing, writing instruction, scaffolding, scaffolding strategies, primary schoo

«Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om!» - Læreres stillasbygging i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet

Muntlig veiledning i skriving kan være krevende for lærere siden skrivesituasjoner er komplekse, og læreren har liten mulighet til å reflektere rundt og omformulere det som blir sagt. Denne studien undersøker to læreres veiledning i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet. Elevene på 3. trinn skriver fortellinger og har fått relativt frie oppgaver. Det viser seg at det er utfordrende for noen elever å bruke fantasien for å generere idéer, de vet ikke hva de skal skrive om. Studien undersøker de to lærernes veiledning i disse situasjonene. Den bygger på teori om stillasbygging og diskuterer på hvilken måte lærernes veiledning kan forstås som en del av en stillasbyggingsprosess. Artikkelen bygger på videoobservasjon av de to lærernes undervisning, og utdrag fra oppstartssituasjoner blir analysert med utgangspunkt i fem ulike stillasbyggingsstrategier: tilbakemelding, hint, instruksjoner/forklaringer, modellering og spørsmål. Resultatene viser at lærerne bruker ulike stillasbyggingsteknikker og i ulik grad. De stiller mange spørsmål for at elevene skal få idéer, og spørsmålene har svært ulike funksjoner. Den ene læreren stiller spørsmål for å redusere elevenes valgmuligheter, mens den andre læreren modellerer mange idéer for å vise elevene at det finnes flere muligheter. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på. En studie som denne kan gi økt bevissthet rundt det komplekse i skriveveiledning. Læreren må ha klart for seg enkeltelevenes behov eller utfordringer. Hun trenger også fagdidaktisk kunnskap som må sitte i ryggmargen, fordi det er liten tid til å tenke seg om

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om: Læreres stillasbygging i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet

Muntlig veiledning i skriving kan være krevende for lærere siden skrivesituasjoner er komplekse, og læreren har liten mulighet til å reflektere rundt og omformulere det som blir sagt. Denne studien undersøker to læreres veiledning i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet. Elevene på 3. trinn skriver fortellinger og har fått relativt frie oppgaver. Det viser seg at det er utfordrende for noen elever å bruke fantasien for å generere idéer, de vet ikke hva de skal skrive om. Studien undersøker de to lærernes veiledning i disse situasjonene. Den bygger på teori om stillasbygging og diskuterer på hvilken måte lærernes veiledning kan forstås som en del av en stillasbyggingsprosess. Artikkelen bygger på videoobservasjon av de to lærernes undervisning, og utdrag fra oppstartssituasjoner blir analysert med utgangspunkt i fem ulike stillasbyggingsstrategier: tilbakemelding, hint, instruksjoner/forklaringer, modellering og spørsmål. Resultatene viser at lærerne bruker ulike stillasbyggingsteknikker og i ulik grad. De stiller mange spørsmål for at elevene skal få idéer, og spørsmålene har svært ulike funksjoner. Den ene læreren stiller spørsmål for å redusere elevenes valgmuligheter, mens den andre læreren modellerer mange idéer for å vise elevene at det finnes flere muligheter. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på. En studie som denne kan gi økt bevissthet rundt det komplekse i skriveveiledning. Læreren må ha klart for seg enkeltelevenes behov eller utfordringer. Hun trenger også fagdidaktisk kunnskap som må sitte i ryggmargen, fordi det er liten tid til å tenke seg om

Hvordan skriver barnetrinnselever om og fra hjemmeskolen sin?

Våren 2020 hadde norske elever hjemmeskole som et resultat av covid-19-pandemien. Denne artikkelen bygger på 203 tekster om hjemmeskolen skrevet av elever på barnetrinnet i denne perioden. I artikkelen undersøker vi hva og hvordan elevene skriver om hjemmeskolen, kategorisert med utgangspunkt i Normprosjektets skrivehandlingskategorier. Resultatene viser for det første at de fleste elevene velger reflekterende eller beskrivende skrivehandlinger. Refleksjonene hos de yngre elevene går ofte over i egenvurdering. For det andre ser vi hos de eldre elevene flere skrivehandlinger benyttet, som overbevisende og forestillende skrivehandlinger. Disse elevene bruker videre flere ulike ressurser som modaliteter, tekststruktur og skriveredskaper enn de yngste elevene i studien. I drøftingen av resultatene knytter vi det første til en skolsk tekstkultur som innebærer refleksjon over og vurdering av egen innsats og faglige utvikling, i motsetning til en narrativ struktur som ellers ofte brukes av yngre elever. Det andre kopler vi til at økt literacy hos eldre elever gir flere innganger til å formidle sin hjemmeskoleopplevelse, der overbevisende skrivehandliger kan gi et sterkere følelsesuttrykk og forestillende skrivehandlinger kan forstørre forskjellene elevene opplever mellom fysisk og digital hjemmeskole

Kritisk skriving på barnetrinnet

In recent decades, several empirical studies have focused on critical literacy in an educational context. Most of these studies derived their contexts from lower and upper secondary schools and investigated critical literacy as reading, reflection and thinking. In this study, we explore how critical writing may be realized in primary school with the following research question: How are primary school students given the opportunity to develop critical literacy in two writing situations in science classes? Our material is derived from the Norwegian research project Developing national standards for the assessment of writing – a tool for teaching and learning («Norm­prosjektet», 2012–2016). It consists of two writing tasks about waste sorting and recycling that were responded to in 24 argumentative students’ texts from science classes at two different schools. Field observations are combined with an analytical tool for text analysis using the concepts of topos, domain and discourse to examine how the students engage in three different discourses: the everyday discourse, the science dis­course, and the climate discourse. The results show that the students relate to both the everyday discourse and the science discourse, while the climate discourse may play a part and is sometimes ex­plicitly expressed in the student texts. The climate discourse is realized in the texts in slightly different ways at the two schools. We use three perspectives related to critical literacy, subject, discourse conflicts, and positioning, to discuss how writing tasks may provide opportunities for students’ empowerment and development of critical literacy.De siste tiårene har flere empiriske studier undersøkt kritisk literacy i en didaktisk kontekst. De fleste av disse studiene er gjort i ungdomsskolen og den videregående skolen der kritisk literacy er undersøkt som lesing, refleksjon og tenkning. I denne studien undersøker vi hva det innebærer å skrive kritisk på barnetrinnet ut fra følgende spørsmål: Hvordan gis elevene mulighet til å utvikle kritisk literacy i to skrivesituasjoner i naturfag på barnetrinnet? Materialet er hentet fra Normprosjektet (2012–2016) og omfatter to skriveoppgaver og 24 argumenterende elevtekster fra to ulike skoler. Oppgavene ble formulert ulikt ved de to skolene, men de handlet om søppelsortering begge steder. Studien bygger på observasjon av skrivekontekstene kombinert med et analyseverktøy basert på en operasjonalisering av sammenhengen mellom topikk, domene og diskurs i elevtekstene. Hensikten er å undersøke hvordan elevene skriver seg inn i tre ulike diskurser, hver­dagsdiskursen, naturfagsdiskursen og klimadiskursen. Resultatene viser at elevene forholder seg til de to første, og at klimadiskursen spiller med og noen ganger blir eksplisitt uttrykt i elevtekstene, men denne diskursen realiseres på litt ulike måter ved de to skolene. I diskusjonen tar vi utgangspunkt i tre perspektiv som knyttes til kritisk literacy: tema, diskurskonflikter og posisjonering og drøfter hvordan skriveoppgavene gir elevene mulighet til myndiggjøring som uttrykk for utvikling av kritisk literacy

Subtherapeutic concentrations of infliximab and adalimumab are associated with increased disease activity in Crohn’s disease

Background: Low anti-tumor necrosis factor α (TNFα) serum concentrations may result in lack of treatment response in patients with inflammatory bowel disease. We determined the anti-TNFα drug concentrations in patients with inflammatory bowel disease and investigated whether or not subtherapeutic drug concentrations were associated with increased levels of disease activity. Methods: In a single-center cross-sectional study, we included patients with ulcerative colitis or Crohn’s disease who were receiving infliximab or adalimumab maintenance therapy. Demographic data, disease activity symptom scores (Partial Mayo Score, Harvey Bradshaw Index), inflammatory markers [C-reactive protein (CRP), fecal calprotectin], antidrug antibodies and serum drug concentrations were recorded. Therapeutic drug concentrations were defined as 3–8 mg/liter for infliximab and 5–12 mg/liter for adalimumab. Results: Of 210 patients included, 137 (65.2%) had Crohn’s disease. In the adalimumab group, subtherapeutic drug concentrations were measured in 16.7% of patients with ulcerative colitis and in 27.7% of patients with Crohn’s disease. In the infliximab group, subtherapeutic drug concentrations were found in 23% (ulcerative colitis) and 30.3% (Crohn’s disease) of patients. In Crohn’s disease, subtherapeutic adalimumab concentrations were associated with higher fecal calprotectin and CRP concentrations compared with therapeutic concentrations. Subtherapeutic infliximab concentrations in patients with Crohn’s disease were also associated with higher CRP concentrations compared with therapeutic concentrations. Conclusions: The prevalence of subtherapeutic drug levels ranged from 17% to 30%. In patients with Crohn’s disease, subtherapeutic serum drug concentrations were associated with significantly higher disease activity with both anti-TNFα agents. These findings were not observed in patients with ulcerative colitis. Clinicaltrials.gov identifier [NCT02134054