Managing categories: The role of social technology in kindergarten teachers’ work to promote early intervention and integration

publishedVersionPaid Open AccessUNIT agreemen

Quantification and classification in education: What is at stake?

publishedVersio

Cooperation and coordination around children with individual plans

In this article we discuss the relationship between cooperation and coordination around six children with special needs who attend Norwegian day care centres. The children in focus have ‘individual plans’, in which goals, roles and activities at the centre of the cooperation are documented, and are as such a coordinating device. Each child has a cooperative team consisting of parents, representatives from day care centre, the child's special educator, the public health nurse and, for instance, their physiotherapist, family doctor etc. to support them. The cooperating teams are headed by a coordinator, who in most cases is the public health nurse. Methods used in the study are individual interviews with at least four representatives from each cooperative team, as well as two focus group interviews with representatives from two different specialist units. The research design is action oriented, and involves, in addition to data collection, two seminars with parents and practitioners from the day care centre and social/health sectors. Departing from the empirical findings in the project we discuss how the coordinating practices, such as the individual plan and the designation of coordinators, influence the cooperation in the teams around each child. Our findings indicate that cooperation benefits from a bottom-up process, in which it is the cooperation that structures the coordination, rather than vice versa

Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 2. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes

I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetan-sefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universi-tetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et le-vekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferds-begrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkel-sens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørre-skjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Aren-dal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjen-nomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamateria-let er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.publishedVersio

Om bruk av individuell plan i individuelt oppfølgingsarbeid

Denne rapporten omhandler en kartlegging av erfaringer med ordningen med individuell plan. Den overordnede problemstillingen som reises er hvilke forhold bidrar til å fremme og hemme nytteverdien av individuell plan? Datagrunnlaget i prosjektet er innhentet fra tre kilder i fem utvalgte kommuner. Kommunene er valgt ut fra kriterier som størrelse (målt i befolkning), organisering og andel personer med individuell plan, hvorav størrelsen på kommunen ble tillagt størst vekt. De tre datakildene i hver kommune er in-tervjuer med personer som er ansvarlige for arbeidet med individuell plan i kommunene (bakgrunnsinformanter), fokusgrupper med koordinatorer, og spørreskjema fra brukere og pårørende til brukere med individuell plan. Til sammen har vi intervjuet 5 bakgrunnsinformanter, intervjuet 15 koordinato-rer fordelt på fem fokusgrupper (en i hver kommune), og fått inn svar fra 26 brukere eller pårørende av brukere med individuell plan fordelt på de fem kommunene. Datamaterialet gir ikke grunnlag for noe representativt bilde av erfaringene med individuell plan, men bidrar til å synliggjøre noen tendenser og problemstillinger

Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 1. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland

I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et levekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferdsbegrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkelsens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørreskjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamaterialet er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.publishedVersio

Quantification and classification in education: What is at stake?

Histories of statistics and quantification have demonstrated that systems of statistical knowledge participate in the construction of the objects that are measured. However, the pace, purpose, and scope of quantification in state bureaucracy have expanded greatly over the past decades, fuelled by (neoliberal) societal trends that have given the social phenomenon of quantification a central place in political discussions and in the public sphere. This is particularly the case in the field of education. In this article, we ask what is at stake in state bureaucracy, professional practice, and individual pupils as quantification increasingly permeates the education field. We call for a theoretical renewal in order to understand quantification as a social phenomenon in education. We propose a sociology-of-knowledge approach to the phenomenon, drawing on different theoretical traditions in the sociology of knowledge in France (Alain Desrosi eres and Laurent Th evenot), England (Barry Barnes and Donald MacKenzie), and Canada (Ian Hacking), and argue that the ongoing quantification practice at different levels of the education system can be understood as cultural processes of self-fulfilling prophecies

Quantification and classification in education: What is at stake?

Histories of statistics and quantification have demonstrated that systems of statistical knowledge participate in the construction of the objects that are measured. However, the pace, purpose, and scope of quantification in state bureaucracy have expanded greatly over the past decades, fuelled by (neoliberal) societal trends that have given the social phenomenon of quantification a central place in political discussions and in the public sphere. This is particularly the case in the field of education. In this article, we ask what is at stake in state bureaucracy, professional practice, and individual pupils as quantification increasingly permeates the education field. We call for a theoretical renewal in order to understand quantification as a social phenomenon in education. We propose a sociology-of-knowledge approach to the phenomenon, drawing on different theoretical traditions in the sociology of knowledge in France (Alain Desrosi eres and Laurent Th evenot), England (Barry Barnes and Donald MacKenzie), and Canada (Ian Hacking), and argue that the ongoing quantification practice at different levels of the education system can be understood as cultural processes of self-fulfilling prophecies