The female figure as the antagonist in the arthurian world : the role of Morgan le Fay in Thomas Malory's Morte Darthur

In his Le Morte Darthur (1485), Malory took previous Arthurian myths and compiled them in one volume, adapting them so as to satisfy the values of his time. These changes and values can be seen in the case of the female figures, and specifically in the figure of Morgan le Fay. This paper studies the role of Morgan le Fay as the antagonist in Le Morte Darthur and how she becomes an active character from the marginality of her position; analyzing also whether her position as an active woman is, precisely, what puts her in the margins.En Le Morte Darthur (1485), Malory va agafar mites artúrics anteriors i els va recopilar en un volum, adaptant-los per a satisfer els valors del seu temps. Aquests canvis i valors es poden observar en el cas de les figures femenines, i específicament en la figura de Morgan le Fay. Aquest treball estudia el paper de la Morgan le Fay com a antagonista a Le Morte Darthur i de com ella es converteix en un personatge actiu des de la marginalitat de la seva posició; analitzant també si és precisament la seva posició com a dona activa la que la posa en els marges

Å prøve seg ut i voksenlivet : En forskningsbasert evaluering av Nøtterøy kommunes prosjekt for ungdom; God start - på vei til egen bolig

Bakgrunn Prosjektledelsen og styringsgruppa for prosjekt God Start i Nøtterøy kommune ønsket en forskningsbasert evaluering av prosjektet. Evalueringen skulle rette seg mot å undersøke om og eventuelt hvordan oppfølgingen av ungdommene bidro til å etablere en voksentilværelse i egen bolig. Dessuten skulle den fokusere på hvordan ansatte i prosjektgruppa samarbeidet om oppfølgingen av ungdommene. Problemstilling Hvordan beskriver ungdommene sine opplevelser med å etablere seg i egen bolig? Hva er ungdommenes erfaringer av å delta i prosjektet knyttet til bolig, nettverk, arbeid og fritid? Hvordan beskriver ansatte i prosjektgruppa samarbeidet mellom de ulike aktørene rundt den enkelte ungdom? Hva kjennetegner tjenestesamarbeidet når det fungerer godt og når det ikke fungerer godt? Design og metode Evalueringsstudien hadde et beskrivende og eksplorativt design. Evalueringen var formativ, deltakerorientert, prosessorientert og summativ. Kvalitative forskningsintervju ble gjennomført med tolv deltakere, der fem ble intervjuet to ganger. Tre flerstegs fokusgruppeintervju ble gjennomført med ni deltakere i prosjektgruppa, og det ble gjennomført deltakende observasjon ved åtte møter i prosjektgruppa. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Funn Deltakerne ga uttrykk for lettelse og glede over å få egen bolig. Det var viktig å klare hverdagen selv og utvikle et liv preget av selvstendighet, frihet og mestring. De opplevde å ha fått sitt eget sted der de kunne bestemme selv, ha et privatliv, føle seg hjemme, gjøre det hjemlig og gjenoppta fritidssysler. Å bo under samme tak med andre ga en opplevelse av felleskap og bidro til at de tok ansvar for fellesskapet. Men fellesskapet kunne også gi en opplevelse av utrygghet, spesielt knyttet til rus. Å bo i egen bolig gjorde det lettere å ha kontakt med familie og venner. Dessuten var det viktig å ha noe meningsfullt ågjøre. Å ha egen bolig ga en opplevelse av større mentalt overskudd. Prosjektleders oppfølging ble beskrevet som nær, tilgjengelig og løsningsorientert. Deltakerne hadde både gode og dårlige erfaringer med oppfølgingen knyttet til arbeid og skole, og de hadde ulike behov for oppfølging etter innflytting i boligen. Prosjektgruppa var opptatt av felles mål og faglig forståelse i sitt tverrfaglige samarbeid. Gjennom arbeidet ble de godt kjent og utviklet et fellesskap. De beskrev en klar ansvarsfordeling og god ledelse av gruppa. Åpenhet for ulike meninger ble vektlagt. De framhevet at de fikk løst en rekke saker knyttet til deltakerne, blant annet på grunn av myndighet til å foreta beslutninger. Konklusjon Det er forskningsmessig grunnlag for å konkludere med at prosjekt God Start har hatt en betydelig helsefremmende effekt i deltakernes liv. Egen bolig og aktiviteter på dagtid som arbeid eller skole, har bidratt til mestring, økt funksjonsevne og opplevelse av sosialt fellesskap og støtte for deltakerne. De har fått bedre levevilkår og en mer aktiv og meningsfull hverdag. Funnene dokumenter at å bo godt og trygt, kan sette unge mennesker i stand til å ta fatt på oppgaver som gir økt helse og livskvalitet. De har fått større selvråderett over eget liv med egen bolig. De har startet en viktig prosess i retning av å utvikle sin selvstendighet og identitet som voksen. Konkrete utfordringer i deres nye livssituasjon dokumenterer fortsatt behov for støtte og oppfølging over tid av personer de kjenner og er trygge på. Prosjektleder og prosjektgruppa hadde et fruktbart tverrfaglig samarbeid som bidro til at deltakerne fikk et bedre liv. Prosjektleder hadde en avgjørende betydning for at prosjektet ble vellykket. Han sto for kontinuiteten i oppfølgingen av deltakerne underveis i prosjektet og i videreføringen etterpå. Hans engasjement i de unges situasjon, hans tilstedeværelse og fokus på deres ressurser var et viktig bidrag til at de fleste deltakerne opplevde at de fikk en ny og god start til å etablere seg på egenhånd og prøve seg ut i voksenlivet

«FRA OUTSIDER TIL A4» En forskningsbasert evaluering av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammens aktiviteter relatert til prosjekt «Ut i jobb»

Bakgrunn: SKBD ønsket en forskningsbasert evaluering av prosjekt «Ut i jobb». Hensikten var å utvikle kunnskap om SKBD`s praksis knyttet til å få personer med rus- og soningsbakgrunn ut i jobb gjennom prosjekt «Ut i jobb». To ledere i SKBD deltok i hele forskningsprosessen for å lære om aksjonsforskning og handlingsorientert forskningssamarbeid. Hensikt med studien og forskningsspørsmål: Hensikten var å undersøke hvilke faktorer som bidro til at deltakerne kom seg ut i ordinært lønnsarbeid og klarte å beholde jobben over tid. Sentrale forskningsspørsmål var: Hva er deltakernes erfaringer med å delta i prosjektet og med å komme ut i jobb? Hvordan beskriver de ansatte sitt arbeid med å få folk ut i jobb? Hva er bedriftslederes erfaringer med å delta i prosjektet? Hva er SKBD`s suksesskriterier i arbeidet med å få folk ut i jobb? Hva er utfordringer i dette arbeidet? Design og metode: Studien hadde et beskrivende og eksplorative design og var inspirert av handlingsorientert forskningssamarbeid. Tre flerstegs fokusgruppeintervju ble gjennomført med sju deltakere i prosjektet, tre flerstegs fokusgruppeintervju ble gjennomført med fem ansatte i prosjektet og fire bedriftsledere ble intervjuet individuelt. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitative innholdsanalyse. Funn: Funn fra deltakerne: 1. Forutsetninger for å komme i jobb dreide seg om drømmen om et A4 liv, å bestemme seg for forandring, å ha et sted å bo og faste rutiner. 2.Støtte for å klare det nye livet dreide seg om oppfølging av SKBD og om samarbeid mellom deltaker, FRI og bedriftsleder. 3. Utbytte av å være i jobb dreide seg om selvstendighet og frihet, anerkjennelse på jobben, opplevelse av ansvar og forpliktelse, utfordring med å få nytt nettverk og endret syn på seg selv. Funn fra ansatte: 1. De ansattes tenkningsgrunnlag dreide seg om tilnærming til deltakerne og ansatte med egenerfaring. 2. De ansattes arbeidsmåter dreide seg om oppgaveorientert tilnærming, oppfølging som trinnvis prosess, å være tett på, støtte til å etablere et hjem, støtte til å stå i et arbeidsforhold og få gjeldsordning. 3. Samarbeid med bedriftene dreide seg om dialog og trepartsavtale. Funn fra bedriftslederne: 1. Motivasjon for å ta imot folk fra SKBD dreide seg om SKBD`s gode omdømme, samfunnsengasjement og motiverte personer. 2. Samarbeid med avklarte ansvarsforhold dreide seg om klare forventninger og avtaler og betydningen av trekantsamtaler. 3. Å bry seg om de ansatte. Konklusjoner: Det forskningsmessig grunnlag for å konkludere med at prosjekt «Ut i jobb» har lykkes med å få folk med rus- og soningsbakgrunn ut i jobb. SKBD har utviklet et helhetlig og virkningsfullt opplegg for arbeidsrehabilitering. Oppfølging knyttet til bolig, nettverk og det å komme ut i arbeid har bidratt til mestring, sosial støtte og tilhørighet i et sosialt fellesskap for deltakerne. De har fått bedre levevilkår og en mer aktiv og meningsfull hverdag. De har fått større kontroll over eget liv, og de har i hovedsak sluttet å ruse seg. De er blitt inkludert på arbeidsplassen med læring av sosiale regler og koder for samvær. De er i ferd med å utvikle en ny sosial identitet med endret livsstil og nye hverdagsrutiner. De ansatte i SKBD har utviklet et omfattende tilbud med oppfølging knyttet både til arbeid, bolig og nettverk. De har en helhetlig forståelse for sammenhengen i livet til deltakerne med fokus både på psykososiale, materielle, sosiale og kulturelle forhold, samt på deltakernes ressurser og mulighet for vekst og utvikling. SKBD`s tette oppfølging mot deltakere med vekt på å skape støttende miljøer rundt dem, skaper framtidshåp og motiverer til endring hos deltakerne. En trinnvis modell for å nærme seg arbeidslivet synes å være virkningsfull for at målgruppa skal komme ut i ordinært arbeid. Særlig lavterskeltrinnet for arbeidstrening er viktig, der deltakerne kan øve seg på arbeidsrutiner og få tro på at endring er mulig. SKBD`s motivasjonsarbeid overfor både deltakere og bedrifter, samt bruk av trekantsamtaler, er alle sentrale suksessfaktorer i samarbeidet mellom bedriftene og SKBD. Trepartssamarbeidet har resultert i en bedre og mer helhetlig oppfølging på arbeidsplassen for deltakerne, noe som bidrar til at de klarer å stå i jobben over tid. SKBD`s gode omdømme, samt avklaring av forventninger til hverandre i trekantsamtaler og mulighet for retur til SKBD av deltakere som ikke fungerer, er viktige motivasjonsfaktorer hos bedriftslederne for å ta imot deltakere fra «Ut i jobb»

Oppsummeringsrapport fra «Evaluering av Booppfølgingsteamet i Velferdsetaten i Oslo kommune»

Bakgrunn: I senere år har det foregått en omfattende nedbygging av behandlings-og omsorgsinstitusjoner. Dette harblant annet medført at mennesker med rus-og/eller psykiske helseproblemer i større grad enn tidligere bor i egen bolig. Mange opplever utfordringer knyttet til boligforhold.I tråd med sentrale nasjonale føringer og som en følge av at Ila hybelhus ble nedlagt opprettet Velferdsetaten i Oslo kommune (VEL) et eget prosjekt «Booppfølgingsteam». For å bidra til å utvikle kunnskap rundt hvordan man best kan bidra til at beboerne får etablert seg i egen bolig over tid fikk Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Sørøst-Norgeoppdraget med å gjennomføre en evaluering av arbeidet i prosjekt «Booppfølgingsteami VEL». Metode: Evalueringen består av to delstudier. I delstudie en ble det gjennomført individuelle kvalitative intervjuer med 8 personer som mottar tjenester fra Booppfølgingsteamet. I delstudie to er det gjennomført trefokusgruppeintervjuer med fire ansatte fra teamet. Intervjuene av beboerne er transkribert i sin helhet og analysert tematisk. Fra fokusgruppeintervjuene er det utarbeidet et analytisk sammendrag med utgangspunkt i temaer som går igjen i det samlede datamaterialet. Funn: I delstudie en har vi gjennom analysen utarbeidet fire overordnede temaer som. Det første temaet omhandler deltakernes erfaringer knyttet til boforhold og bolig, mens de neste tre beskriver deres erfaringer fra samarbeidet med Booppfølgingsteamet. Det analytiske sammendraget i delstudie to resulterte i fem temaer. De første tre er knyttet til hva de ansatte beskriver som suksessfaktorer og utfordringer i tilbudet de yter. De to siste temaene omhandler teamets verdigrunnlag og de ansattes opplevelse av egen rolle i arbeidet. Konklusjon: Erfaringene fra beboerne og de ansattetyder på at tilbudet er i tråd med teamets mandat og sentrale nasjonale føringer. Teamet yter et variert og helhetlig tilbud, som tar utgangspunkt i den enkeltes behov.Rammene Booppfølgingsteamet jobber under ser ut til å muliggjøre det å jobbe på måter som harmonerer med målgruppas behov. Beboerne gir uttrykk for at Booppfølgingsteamet er viktig for dem. Teamet bidrar i forbindelse med flytting frainstitusjon, men også for at beboerne skal kunne mestre og bo i egen bolig over tid. Booppfølgingsteamet bidrar til stabilitet og trygghet for beboerne som harmye erfaring med det motsatte

Helsefremmende aspekter ved landbyfengslet på Bastøy

Bakgrunn Mange straffedømte strever med økonomiske og sosiale problemer, arbeidsløshet og fysiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer. Norsk kriminalpolitikk bygger på verdier som rettssikkerhet, humanisme og likebehandling. samt ivaretakelse av de innsattes velferd og borgerrettigheter. Tilbakeføring til samfunnet har lenge vært en bærebjelke i det norske rettssystemet. Man ønsker å redusere tilbakefall og styrke de innsattes evne til å leve et lovlydig liv etter soning. Samtidig er internasjonale soningsforhold preget av hardere, mer hevnorienterte og lukkede regimer. Som en motvekt til soningsforhold kun preget av straff, er konseptet helsefremmende fengsler utviklet. Helsefremmende fengsler søker å ivareta sikkerheten i et omsorgsfullt miljø der de innsattes verdighet og menneskerettigheter anerkjennes. Bastøy fengsel peker seg ut som et humanistisk alternativ til mer tradisjonelle fengselspraksiser. Soningsforholdene beskrives som å være preget av åpenhet, humanisme og økologiske perspektiver. Hovedhensikten med pilotstudien var å utforske og beskrive forhold ved Bastøy fengsel som virker helsefremmende. Studien søker å utvikle systematisert og forskningsbasert kunnskap om disse forholdene, samt å antyde hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres i det videre arbeidet med å utvikle helsefremmende fengsler. Vi har arbeidet ut fra følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan kan Bastøy beskrives og forstås som et helsefremmende fengsel? 2) Hvordan kan soning ved Bastøy styrke de innsattes mestringsressurser og empowerment? Metode I denne forskningsbaserte studien er det gjennomført fokusgruppeintervjuer med innsatte ved Bastøy. I tillegg har forskerne deltatt på en dialogkonferanse med tidligere innsatte og hatt en rekke uformelle samtaler med fengselsledelsen. En rekke skriftlige kilder om Bastøy er også benyttet. Funn Beskrivelsen av funnene er todelt. I den ene delen beskriver vi Bastøy som setting. Setting er et annet begrep for kontekst. Her setter vi fokus på hvordan fengslet ble til. Vi beskriver fengslets verdigrunnlag og hvordan fengslet er organisert i dag. Beskrivelse av de ulike avdelingene der de innsatte sysselsettes, er vektlagt. Dessuten beskriver vi hvordan fengslet kan forstås som et landsbyfengsel og hvordan samskaping og lokaldemokrati ivaretas. I den andre delen beskriver vi funn fra de innsatte. Tre hovedtema ble analysert fram: 1) Overgangen fra «lukka» til soning på øya, delt i undertemaene Frihetssjokket og Å være nær friheten og samtidig være berøvet fra den. 2) «Her stiller vi opp for hverandre» og 3) «Her venner vi oss til samfunnet utenfor». Noen konklusjoner og anbefalinger Funnene fra Bastøy viser at det er mulig å skape anstendige soningsforhold som kan være helsefremmende på ulike måter. Anstendige soningsforhold kan bidra til å starte en recoveryprosess hos de innsatte og å styrke empowerment. Gode soningsforhold med vekt på ansvar og ressurser framfor problemorientering kan være av avgjørende betydning for reintegrering i samfunnet etter endt soning. Da reduseres også muligheten for tilbakefall til rus og kriminalitet, som er viktige mål med straffen i Norge. Vi vil fremheve flere helsefremmende faktorer ved Bastøy: Det gjelder den unike nærheten til natur, dyr og planter. Det gjelder hvordan det fysiske og det sosiale miljøet på øya tilrettelegges og skaper støtte og felleskap mellom de innsatte og mellom innsatte og ansatte. Det gjelder vektleggingen av å utvikle gode relasjoner mellom innsatte og ansatte der den enkeltes verdighet anerkjennes. Vi vil også framheve de helsefremmende aspektene knyttet til at innsatte sees som medborgere med rettigheter og plikter og får trening i lokaldemokrati innen fengslets rammer. Soningsforholdene legger også til rette for at de innsatte får ansvar, valg og kontroll over sin rehabiliteringsprosess, noe som sannsynligvis bidrar til empowerment. Arbeidsfelleskap med andre, deltakelse i jobb og fritidsaktiviteter, samt mulighet til å ta formell utdanning styrker de innsattes selvfølelse og opplevelse av å kunne noe og være verd noe. De får muligheter til å realisere evner og ferdigheter, være til nytte, oppleve mening og motvirke selvstigmatisering. Samtidig undrer vi oss over om de innsatte på Bastøy får trening nok til å delta i et vanlig arbeidsliv etter løslatelse. Vi har også identifisert noen spenninger og paradokser knyttet til den frustrasjonen de innsatte erfarer med å få kontakt med friheten og samfunnet utenfor - uten å være fri. Soningsopplegget på Bastøy ser ut til å ha en klar sosialpolitisk orientering. Tilnærmingen reflekterer verdier i den norske velferdsstaten som dreier seg om at arbeid mot sosial marginalisering og ulikhet også skal bidra til å motarbeide kriminalitet. Det viser at kriminalpolitikk kan ha sentrale komponenter av sosial rettferdighet, ikke bare et spørsmål om å kontrollere farlige personer. På bakgrunn av denne studien vil vi anbefale at fengsler legger til rette for at innsatte får mulighet til å utvikle kompetanse som forbereder og kvalifiserer dem til livet etter soning. Arbeids-­‐ og skoletilbud må være oppdatert i forhold til samfunnet utenfor fengselet og benytte seg av ny informasjons-­‐ og datateknologi. Det er også viktig at innsatte får kompetanse til å takle fengselshverdagen. Det ble poengtert av Hammerlin i 1994 (Hammerlin, 1994) og er like gyldig fortsatt. Innsatte må også få mulighet til forsoning med familie og nærmiljø. De trenger å få bearbeidet savn, sorg og skyldfølelse. Innsatte må få anledning til å få bevisstgjort, sette ord på og håndtere paradokser og spenninger knyttet til den relative frihet og frihetsberøvelsen. Vi støtter forslaget til Alnæs (2006) om obligatorisk tilbakeføring til samfunnet fra lukket fengsel via åpent fengsel. Hensikten er å styrke de innsattes mulighet for å leve uten kriminalitet etter soning. Basert på denne rapportens funn ser vi det som sentralt å få mulighet til å forske mer på hvordan de innsatte erfarer livet etter soning på Bastøy. Hvordan klarer de seg ute i samfunnet? Har oppholdet på Bastøy styrket dem i å klare livet utenfor på en bedre måte? I så fall, hvordan og hvorfor? I første omgang vil det være interessant å følge en gruppe innsatte som har fulgt det nye løslatelseskurset før de løslates, og etter løslatelse. Et sentralt spørsmål vil da være hvordan de opplever effekten av løslatelseskurset. Har det vært til hjelp? Hva annet kunne vært nyttig som forberedelse til løslatelse? Andre sentrale spørsmål er hvordan løslatelseskurset blir påvirket av de innsattes planlagte deltakelse i utforming og innhold. Kan det ut fra disse erfaringene utformes metoder og teorier for hvordan løslatelseskurs for innsatte best mulig kan utvikles og gjennomføres

Victims of debt after imprisonment: Experiences of Norwegians with substance use challenges

Victims of debt after imprisonment: Experiences of Norwegians with substance use challenges Persons with ongoing substance use problems are highly represented in groups with low income, high unemployment rates, and high levels of criminal behaviour. Those who leave prison often face economic and social problems, difficult living conditions, and unemployment. One important problem is debt, which may prevent ex-prisoners from gaining an economic foothold, even when employed. The aim of this study was to examine how financial security may support ex-prisoners by creating conditions wherein they can successfully re-enter society. Data were collected through multistage focus-group interviews with seven participants and were analysed by thematic, qualitative analyses. The results revealed that participants dreamt of an ordinary life with sufficient money. They experienced a paralysing burden of debt and emphasised the importance of receiving debt support and being employed. Such support made it possible to move towards economic freedom. The findings highlight the link between a lack of money and difficult life circumstances when trying to establish a life after release from prison as well as the connection between substance use and poverty. Participants experienced increased autonomy and freedom after receiving debt assistance and they stressed the importance of regular income. This study illustrates that social support may counteract exclusion and segregation, and it elucidates the importance of both community participation and viewing oneself as part of society. Keywords: debt problems, ex-prisoner, social support, substance use

A tale from the Glass Dome: A narrative analysis of housing, living conditions and recovery

This article explores how housing circumstances in Norway may influence recovery for persons experiencing co-occurring mental health and substance abuse problems. In Norway, the provision of housing for people who are disadvantaged in the housing market is a municipal undertaking. National guidelines state that services should be recovery-oriented and enhance quality of life. Eight persons who received services from a community outreach team participated in the study. Data were generated through individual interviews and analyzed using a narrative approach. The participants’ everyday lives seemed solitary and isolated. Their housing situation and the housing market, coupled with public guidelines and practices, appeared to result in a situation of deadlock. Referring to a glass dome, the authors propose a situation where people see themselves as secluded from others, literally and metaphorically

A tale from the Glass Dome: A narrative analysis of social housing, living conditions and recovery

This article explores how housing circumstances in Norway may influence recovery for persons experiencing co-occurring mental health and substance abuse problems. In Norway, the provision of housing for people who are disadvantaged in the housing market is a municipal undertaking. National guidelines state that services should be recovery-oriented and enhance quality of life. Eight persons who received services from a community outreach team participated in the study. Data were generated through individual interviews and analyzed using a narrative approach. The participants’ everyday lives seemed solitary and isolated. Their housing situation and the housing market, coupled with public guidelines and practices, appeared to result in a situation of deadlock. Referring to a glass dome, the authors propose a situation where people see themselves as secluded from others, literally and metaphorically